Konflikthåndtering

Psykolog Jan Atle Andersen har skrevet 14 regler for konstruktiv kommunikasjon, disse er i utgangspunktet utarbeidet som et sett med retningslinjer når han og likesinnede arbeider med konflikthåndtering på arbeidsplasser.

Vi mennesker har en tendens til å være uenige, og når denne motstanden til å være konfluent påvirker oss, ender vi av og til opp i konflikter. Jeg har vært igjennom en og annen konflikt, og ønsker derfor å presentere noen av disse reglene i en forenklet utgave.

Når du er i konflikt er det ok å vise dine følelser. Undertrykket sinne, irritasjon, hjelpesløshet og oppgitthet er helt vanlige følelser når du krangler med en annen. Fordelen ved at du viser dine følelser er at det blir rom til å bearbeide dem, understykker du dem går du på akkord med deg selv og løsningen du og din motstander kommer frem til blir som oftest et kompromiss - og konflikten tar seg opp igjen etter en tids stillhet.

En viktig del av å gå i terapi er å kunne være her og nå. Fokuserer du på alt som har skjedd tidligere, vil du ikke finne løsningen på det som plager deg her og nå. Da blir det ofte en større diskusjon rundt de ulike partenes virkeligoppfattelse, noe som også blir påvirket over tid. Vi innbiller oss at ting som nødvendigvis ikke ble sagt har skjedd, og legger mening i det som opprinnelig ikke var.

Det er få argumenter som kan fremstilles på en saklig måte hvis du fremlegger at du er frustrert, sint og sur - beskriver følelsene dine uten å henge deg for mye opp i eldre historie. Det er bare du som vet hva du føler!

En annen felle er å snakke for deg selv, bruk JEG - ikke de, man, en, du og alle de andre ordene vi skjuler oss bak. Er du forbannet, så si det - ikke prøv å projisere det over på noen andre. "Vi i familien" - fungerer ikke like bra som "Jeg mener". Se den du snakker med i øynene og tør å stå for det du mener. Det kan være særdeles ubehagelig - men du har ingen å skjule deg bak, det er dine egne meninger du skal formidle.

Velger du å tie, er det ingen som vil vite hva du mener - konflikten blir først og fremst med deg selv.

Ofte så eskalerer krangler fordi motparten forventer å få svar på sine spørsmål. Det er tillatt å spørre, men du kan ikke kreve å få svar fra motparten. Du må respektere motpartens valg til å kunne si nei.

Hvis du skal fortelle hva du mener, si det uten at du prøver å overbevise motparten - dere er i utgangspunktet uenige, og det skal som regel kraftig lut til å tvinge noen til å skifte mening. Fremlegg dine argumenter på en saklig måte, da er det større mulighet for at motparten respekterer dine meninger og lar seg påvirke hvis det du sier gir mening.

Ikke still spørsmål hvis du har en mening, en vanskelig oppgave - men når vi stiller spørsmål og har meninger om temaet, har vi en tendens til å skjule våre egne meninger bak spørsmålets innhold og hvordan det blir stilt.
Fortell hva du trenger i stedet for å bebreide andre, i stedet for å si "Du ser meg ikke", mener du sannsynligvis "Jeg trenger å bli sett av deg".

Ikke minst, det er lov å feile - prøv å ignorere at du eller din motstander opptrer keitete, uttrykker seg på feil måte og feiler, det er ikke menneskelig å være perfekt.

Vel, nå har vi fasiten - da er det bare å trene på disse enkle tipsene og slutte å krangle?!

Forholdsteori - del VI: Brudd!

Dette er sjette del i en serie artikler om forhold, tidligere har jeg skrevet om:

• Ensom
• Kontaktfasen
• Dating
• Starte et forhold
• Å være sammen

Nå kommer vi til fasen som så alt for mange av oss opplever en eller flere ganger i livet, nemlig:

Brudd!
Først og fremst så går vi fra hverandre av en million forskjellige grunner, og det har jeg ikke tenkt å utbrodere noe ytterligere i denne artikkelen. Siden jeg prøver å organisere tankene mine rundt hele denne prosessen som et forhold gjerne er, vil jeg vel si at det som regel er to hovedgrunner til at folk går fra hverandre. Den ene er at forholdet i seg selv "ikke funker", at man glir fra hverandre og så videre. Den andre grunnen til at man går fra hverandre er at det skjer noe som gjør at en eller begge ikke ser at samlivet kan fortsette.

Årsaken til at en eller begge ønsker å gjøre det slutt påvirker selvfølgelig konfliksnivået i bruddet. Det er som regel slik at prosessen med å slå opp går over lengre tid, det er ikke greit å slå opp med samboeren per sms eller få en kompis til å fortelle nyheten på dine vegne - så en impasse har ofte pågått i en viss tid.

Utfordringen med denne impassen er gjerne at du vet at det er noe galt i forholdet, og det er ikke alltid slik at du kan sette fingeren på hva det er. Vi kan kanskje vite at det "ikke funker slik det er nå", men hvorfor det har blitt slik er problemet - og vi bryter også gjerne opp med den annen part uten å få ryddet opp i kaoset av tanker som dukker opp underveis og i etterkant. Nå er det kanskje ikke slik at vi tør å snakke med eksen vår om hva som var årsakene til at det ble slutt, i tilfelle vi er redde for å få vite noe som er ubehagelig. Men du kan heldigvis utbrodere dette sammen med din terapeut, for mange av disse tankene du har angående bruddet er gjerne basert på din egen frykt og fantasiene du har skapt rundt situasjonen.

Fordelen med å gå til en terapeut, er for det første at du ikke trenger å være redd for å fortelle tingene slik du kjenner/føler det og i forhold til din virkelighet. For en av de tingene som gjør at vi får "mer bagasje, flere skjeletter i skapet" etc. er at vi har uavklarte gestalter hengende over oss. Terapeuten vil kunne hjelpe deg med å få lukket dem, så de ikke plager deg resten av livet.

Min erfaring med brudd er at den ene parten (eller begge) gjerne er litt sint. Terapeuten min sa til meg en gang: "La henne få lov til å være sint på deg, det har hun faktisk lov til og det må du tåle - du må stå i det!"
Det er jo lettere sagt enn gjort, men også veldig riktig.

Når bruddet skjer, kan det forandre hele livet ditt - alt som har vært sikkert blir usikkert. Du må kanskje finne deg et nytt sted å bo, starte å planlegge samvær med barna, puste støvet av danseskoene og kjøpe en pakke kondomer - bare for å være sikker. Du planlegger at du skal befinne deg i Ensom-fasen eller Dating-fasen resten av livet, kanskje du skal leve i sølibat fordi menn ikke er verdt det? Kanskje du skal ha hundre elskere på beite resten av livet for faste forhold er ikke for meg ihvertfall!?

Bruddet i seg selv kan både være smertefullt og/eller forløsende. Endelig er jeg ute av det hersens forholdet, det tok jo bare tre år!

Vi gikk igjennom fjorten regler for konflikthåndtering på NGI, og jeg har ikke tenkt å gjenta dem i sin helhet her - men et brudd blir gjerne til en eller flere konflikter uansett om det kan skje i siviliserte former. Kort oppsummert er det lov å føle både lettelse, skuffelse, sinne, savn og alt det andre som går igjennom kroppen og hodet ditt. Husk at det er også slik at din x-partner går igjennom noe tilsvarende, selv om dere ikke nødvendigvis har de samme følelsene rundt temaet.

En klok person sa til meg engang: "Husk at eks'en din engang var den personen du elsket høyest i hele verden!" Dette har ihvertfall jeg tatt med meg, og det er en god huskeregel hvis du befinner deg i en situasjon der det er vanskelig å bryte helt opp, f.eks at dere har felles venner, barn eller bor nær hverandre.

I foregående innlegg i denne serien har jeg skrevet endel om utfordringene som er på vei til å innlede et forhold og det som kan skje mens man er sammen. Har forholdet vart en god stund, føler du deg gjerne veldig ensom - og mange beskriver det som om man har mistet endel av seg selv.

I gestaltteorien sier vi at vi må ta ansvar for oss selv, vi blir født inn i denne verdenen alene, vi lever alene og dør alene - det er ingen andre vi kan skylde på når ting går oss i mot, og dette blir nok veldig klart når en partner vi har hatt en relasjon til lenge ikke er der.

Men du er ikke alene, for ser du deg rundt er det mange mennesker i ditt liv - og alle disse har du en eller annen relasjon til, de kan kanskje ikke gi deg den type kjærlighet eller oppmerksomhet som du behøver - men de kan gi deg noe annet. Bruk nettverket ditt og ikke vær redd for å vise at du har det vondt, du vil nok møte mer forståelse og sympati enn du aner. Du har nemlig ikke mistet deg selv, selvet er alltid der - men du trenger kontakt med andre mennesker for at personlighetsfunksjonen din tar form.

Etter bruddet vil du gli over i en annen fase, og det kan ofte være en sorgprosess - som ofte er inndelt i fire faser; sjokkfasen, reaksjonsfase, reparasjonsfase og nyorienteringsfase. I korte trekk kommer sannsynligvis livet ditt til å gå igjennom en berg- og dalbane av følelser - men på en eller annen måte kommer du deg ut av det. Er det vanskelig og nettverket ditt ikke hjelper deg å komme videre, bør du ta kontakt med en terapeut.

Denne artikkelen er den foreløpig siste i en serie rundt forhold, det er litt "farlig" å generalisere på denne måten, men bloggen min er først og fremst en kanal jeg benytter for å drodle rundt teori og det har for meg vært veldig verdifullt å kunne relatere til både mine egne hypoteser, opplevelser - samt innspill jeg har fått igjennom mine kontakter samt sikkert endel "stjålet" fra ulike andre kilder uten at jeg kan sette fingeren på hva.

Forhold i seg selv er en prosess, og det endres hele tiden - livet går litt frem og tilbake, heldigvis - sier nå jeg. Hadde det ikke vært for nedturene, ville ikke oppturene smakt så godt!

Lytte

Jobben min i dag handler mye om å lytte, men også i stor grad av å si de rette tingene på rett sted i et møte eller en presentasjon.

Å bruke ørene til å lytte er vanskeligere enn mange tror.

Ofte hører jeg om personer som er "gode til å lytte", og jeg undrer på hva det er som kjennetegner en god lytter? Sannsynligvis ser de ganske lik ut som meg, ørene deres er muligens både litt større eller mindre enn mine - og mange vil si at de er av det motsatte kjønn.

Evnen til å høre lyd er noe de fleste har, men det er flere som har utfordringer med hørselen enn det man skulle tro. Hørselskader som både er medfødt og forårsaket av forskjellige grunner blir mer og mer vanlig. Vi lever i en verden full av støy og bråk - der lavfrekvente lyder kan skape et enormt press på ørene over tid og skape svekket hørsel.

Selv har jeg en svak hørselsfeil etter militæret, der jeg brukte mye av tiden min med øret ca 10 centimeter fra et bombekasterrør som gikk av med rundt 160 dB. Jeg satt på venstre side av røret, så hørselssvikten min er på høyre øre. Mange dytter hodetelefoner langt inn i øregangen og hører på høy musikk hele dagen, andre går på konsert og hører piping i ørene i flere dager etterpå.

Har vi forutsetningene til stede for å høre hva som blir sagt og ikke er en god lytter - da ligger "hørselsfeilen" på innsiden av kraniet.
Hvis den du skal lytte til er dønn kjedelig, da er det jo veldig vanskelig å få med seg hva som blir sagt. Jeg har det ihvertfall slik, og opplever det spesielt når jeg er på et foredrag og den som prater ikke inspirerer meg i det hele tatt.

Andre ganger jeg er en dårlig lytter er når jeg er forbannet, da er det viktig for meg å få ut mitt budskap i stedet for å høre etter hva den annen part har å si.

Jeg er kanskje dårligst til å lytte når jeg er veldig engasjert, spesielt hvis det er et emne jeg selv mener jeg kan masse om. Da er jeg mer fokusert på å være smart og si flotte ord, leke med setninger og artikulere. Hva andre sier tilbake, kan ofte være det samme.

Heldigvis lykkes jeg i jobben min, så jeg antar at jeg er ganske god til å lytte - og en av de tingene jeg har lært mye av i løpet av det første året på NGI er å bli bedre på å høre etter - og dermed også følge med på hva andre personer sier.

Det er en ting jeg har ekstrem awareness på til tider, og jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre til å lytte i de tilfellene der jeg tidligere har vært spesielt svak. Bare det at jeg har blitt oppmerksom på at jeg må lytte til hva andre sier, gjør at jeg blir en bedre lytter.

Om en drøy time skal jeg til en kunde som er litt misfornøyd, det skjer i de fleste kundeforhold på et tidspunkt - akkurat som i andre relasjoner. Da skal jeg lytte til misnøyen og forsøke å stille spørsmål som går litt mer i dybden, for er det en ting som jeg er helt sikker på - vi kommer til å bli enige igjen.

Siden jeg er i det møtet som rådgiver og kundeansvarlig, har jeg også min egen agenda - og trikset er å få kommunisert den på riktig måte. Klarer jeg det, vil mitt forslag gi en fordel for begge parter. De betaler oss for å utbedre problemet, vi løser et behov for dem.

Ha en god dag!

Polarisering og konflikter

Jeg har akkurat lest i Joseph Zinker's bok "Creative Process in Gestalt Therapy" om polarisering og konflikter og fikk endel tanker rundt nettopp dette.

Vi mennesker har en rekke egenskaper som vi både ønsker å identifisere oss med og en del som vi ikke ønsker å anerkjenne i det hele tatt. Zinker skriver at personer som er sunne har en oppmerksomhet på at de kan være to ytterligheter av en egenskap. Et slikt eksempel kan være at jeg kan si at jeg liker å være midtpunkt og at motparten til denne egenskapen er å være tilbaketrukket. Hvis jeg har et sunt forhold til meg selv, kan jeg si at jeg i mange tilfeller elsker å få oppmerksomhet og trives i senter, men at jeg i andre situasjoner ikke ønsker å delta i det som skjer og trekker meg helt tilbake og kun observerer.

Hvis jeg har et usunt forhold til meg selv, vil jeg derimot fokusere kun på at det ene ytterpunktet, noe som selvfølgelig kan skape mye trøbbel for meg selv ved at jeg enten alltid ønsker å være midtpunkt eller å ikke få noe oppmerksomhet i det hele tatt. Dette vil starte en konflikt med meg selv, der jeg har et selvbilde om at jeg aldri skal si et ord i en forsamling med mer enn to personer til stede - men jeg ser på meg selv som meget fantasifull og kreativ og har et sterkt ønske om å formidle dette til resten av verden. Hvordan kan jeg som ikke tør å si noe med mange personer til stede gi uttrykk for min kreativitet og skaperevne uten å bryte med denne personlige konflikten? Løsningen er kanskje å skrive en bok og gi den ut under pseudonym, men problemet blir raskt reellt når mitt forlag blir ringt opp av Skavland som ønsker å ha denne fiktive personen som gjest? Forleggeren min ringer meg opp og ber om at jeg stiller opp, det vil føre til god PR både for forlaget og for meg som forfatter, de har ikke hatt råd til å reklamere for min brilliante bok og dette vil helt klart føre til økt salg. Jeg har en slik indre konflikt om dette at jeg ikke ser det at jeg faktisk som privatperson ønsker å være en grå mus og holde meg helt for meg selv - men jeg som forfatter er helt brilliant og ønsker å bli bedt på den årlige sommerfesten og drikke rødvin med Anne B. Ragde, nei - det går ikke for meg å være begge disse delene, for jeg er jo så kjedelig...

En historisk person som udiskutabelt hadde noen indre konflikter og ikke klarte å anerkjenne sine svake sider i seg selv eller folket han førte var Adolf Hitler. Jeg er ingen historiker og tror ikke man trenger å være det for å kunne bruke han som et eksempel. Denne litt kortvokste mannen som hadde forsøkt seg som kunstner og blitt omtrent kastet ut av kunsthåndskolen ønsker å bygge opp et folk av overmennesker som var omtrent det motsatte av hva han selv var, høye lyse ariske mennesker med blå øyne og en fysikk som greske guder som skulle leve i et felleskap med helt klare regler og kontrollere verden. Det er mulig jeg provoserer ved å si at hans indre personlige konflikter, kombinert med en tidsepoke som gjorde det utenkelige tenkelig førte til en verdenskrig og utslettelsen av millioner av mennesker. I den samme tiden satt Fritz Perls og brygget på sine egne teorier som skulle skape liv til en ny retning innen psykoanalyse, mye på grunn av hans egen konflikt med Freud. Tenk deg om en frustrert Adolf hadde vandret inn i Fritz verden en gang i 1933 og startet å bearbeide sine egne indre konflikter - kanskje verden hadde vært helt annerledes i dag?