Polarisering og konflikter

Jeg har akkurat lest i Joseph Zinker's bok "Creative Process in Gestalt Therapy" om polarisering og konflikter og fikk endel tanker rundt nettopp dette.

Vi mennesker har en rekke egenskaper som vi både ønsker å identifisere oss med og en del som vi ikke ønsker å anerkjenne i det hele tatt. Zinker skriver at personer som er sunne har en oppmerksomhet på at de kan være to ytterligheter av en egenskap. Et slikt eksempel kan være at jeg kan si at jeg liker å være midtpunkt og at motparten til denne egenskapen er å være tilbaketrukket. Hvis jeg har et sunt forhold til meg selv, kan jeg si at jeg i mange tilfeller elsker å få oppmerksomhet og trives i senter, men at jeg i andre situasjoner ikke ønsker å delta i det som skjer og trekker meg helt tilbake og kun observerer.

Hvis jeg har et usunt forhold til meg selv, vil jeg derimot fokusere kun på at det ene ytterpunktet, noe som selvfølgelig kan skape mye trøbbel for meg selv ved at jeg enten alltid ønsker å være midtpunkt eller å ikke få noe oppmerksomhet i det hele tatt. Dette vil starte en konflikt med meg selv, der jeg har et selvbilde om at jeg aldri skal si et ord i en forsamling med mer enn to personer til stede - men jeg ser på meg selv som meget fantasifull og kreativ og har et sterkt ønske om å formidle dette til resten av verden. Hvordan kan jeg som ikke tør å si noe med mange personer til stede gi uttrykk for min kreativitet og skaperevne uten å bryte med denne personlige konflikten? Løsningen er kanskje å skrive en bok og gi den ut under pseudonym, men problemet blir raskt reellt når mitt forlag blir ringt opp av Skavland som ønsker å ha denne fiktive personen som gjest? Forleggeren min ringer meg opp og ber om at jeg stiller opp, det vil føre til god PR både for forlaget og for meg som forfatter, de har ikke hatt råd til å reklamere for min brilliante bok og dette vil helt klart føre til økt salg. Jeg har en slik indre konflikt om dette at jeg ikke ser det at jeg faktisk som privatperson ønsker å være en grå mus og holde meg helt for meg selv - men jeg som forfatter er helt brilliant og ønsker å bli bedt på den årlige sommerfesten og drikke rødvin med Anne B. Ragde, nei - det går ikke for meg å være begge disse delene, for jeg er jo så kjedelig...

En historisk person som udiskutabelt hadde noen indre konflikter og ikke klarte å anerkjenne sine svake sider i seg selv eller folket han førte var Adolf Hitler. Jeg er ingen historiker og tror ikke man trenger å være det for å kunne bruke han som et eksempel. Denne litt kortvokste mannen som hadde forsøkt seg som kunstner og blitt omtrent kastet ut av kunsthåndskolen ønsker å bygge opp et folk av overmennesker som var omtrent det motsatte av hva han selv var, høye lyse ariske mennesker med blå øyne og en fysikk som greske guder som skulle leve i et felleskap med helt klare regler og kontrollere verden. Det er mulig jeg provoserer ved å si at hans indre personlige konflikter, kombinert med en tidsepoke som gjorde det utenkelige tenkelig førte til en verdenskrig og utslettelsen av millioner av mennesker. I den samme tiden satt Fritz Perls og brygget på sine egne teorier som skulle skape liv til en ny retning innen psykoanalyse, mye på grunn av hans egen konflikt med Freud. Tenk deg om en frustrert Adolf hadde vandret inn i Fritz verden en gang i 1933 og startet å bearbeide sine egne indre konflikter - kanskje verden hadde vært helt annerledes i dag?