I min forrige jobb arbeidet jeg med markedsundersøkelser, og en god del av de var rettet mot befolkningen. En av kundene mine var Dagbladet, som brukte vårt byrå til å gjøre endel undersøkelser som skulle understøtte saker de ønsket å få oppmerksomhet rundt. Hvis du tar en tur inn på Narvesen og ser kjapt over bladhylla, kan du fort se mengden "slik blir du mer lykkelig" eller "dette gjør nordmenn" overskrifter.
Et tema som avisen var glad i er sex.
De er så glad i dette at det er om å gjøre å skape de mest oppsiktsvekkende overskriftene.
Første gang jeg hadde en forside på Dagbladet, sto det noe slikt:
"500.000 nordmenn ønsker å ha sex på jobben!"
Overskriften var selvfølgelig ikke helt i tråd med hva undersøkelsen vår hadde belyst, men jeg tipper avisen solgte en god del aviser mer enn vanlig den dagen.
Er det en ting jeg lærte ved å gjøre disse undersøkelsene - så er det at vi nordmenn har et sterkt forhold til sex. Uansett alder og om man har det eller ikke, nordmenn har mange meninger og tanker rundt dette temaet.
Vi har sett første sesong av "In Treatment" der både klient og terapeut forelsker seg i hverandre. Den seksuelle spenningen mellom dem skaper fantasier der terapeuten vurderer om han skal skille seg fra sin kone som har vært utro. Han har en indre konflikt der han også tar opp dette med sin egen terapeut og denne situasjonen gjør at hans tilstedeværelse med andre klienter også blir påvirket.
I andre sesong, som vi har startet å se på nå - er det nok en gang et tema at en kvinne har vært tiltrukket av den samme terapeuten da hun gikk hos ham for tjue år siden og det er en seksuell hentydning fra hennes side siden hun føler seg forbigått og ensom.
Aftenbladet hadde en artikkel denne uken angående en psykolog som ble dømt til å betale erstatning for å hatt sex med en klient men frikjent fra tiltalen. (http://www.aftenbladet.no/lokalt/1321182/Psykolog_frikjent_etter_pasientsex.html)
Siden saken ble ført bak lukkede dører har naturligvis ikke pressen særlig detaljert informasjon om hvordan dette har skjedd og forholdene rundt tiltalen.
Jeg kjenner ikke til noe rundt saken og tror det ville være stor forskjell om sivilstatus til både klient og terapeut hadde vært enslig eller om en eller begge samtidig var i et parforhold.
Fritz Perls innledet også et forhold til en mye yngre klient (han var 64 og hun var 32). Han hadde ikke hatt noe samliv med Laura Perls på mange år, men hadde aldri skilt seg fra henne.
Det er tydelig at terapirommet, akkurat som andre arbeidsplasser skaper en arena der seksuell tiltrekkelse finner sted - men at det er opp til terapeuten å sette sine egne regler for hva som er tillatt eller ikke der. I feltet mellom terapeuten og klienten skjer det mye, også seksuelt.
Viser innlegg med etiketten "Fritz Perls" av P. Clarkson og J. Mackewn; Fritz Perls. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten "Fritz Perls" av P. Clarkson og J. Mackewn; Fritz Perls. Vis alle innlegg
fredag 28. januar 2011
tirsdag 9. november 2010
Polarisering og konflikter
Jeg har akkurat lest i Joseph Zinker's bok "Creative Process in Gestalt Therapy" om polarisering og konflikter og fikk endel tanker rundt nettopp dette.
Vi mennesker har en rekke egenskaper som vi både ønsker å identifisere oss med og en del som vi ikke ønsker å anerkjenne i det hele tatt. Zinker skriver at personer som er sunne har en oppmerksomhet på at de kan være to ytterligheter av en egenskap. Et slikt eksempel kan være at jeg kan si at jeg liker å være midtpunkt og at motparten til denne egenskapen er å være tilbaketrukket. Hvis jeg har et sunt forhold til meg selv, kan jeg si at jeg i mange tilfeller elsker å få oppmerksomhet og trives i senter, men at jeg i andre situasjoner ikke ønsker å delta i det som skjer og trekker meg helt tilbake og kun observerer.
Hvis jeg har et usunt forhold til meg selv, vil jeg derimot fokusere kun på at det ene ytterpunktet, noe som selvfølgelig kan skape mye trøbbel for meg selv ved at jeg enten alltid ønsker å være midtpunkt eller å ikke få noe oppmerksomhet i det hele tatt. Dette vil starte en konflikt med meg selv, der jeg har et selvbilde om at jeg aldri skal si et ord i en forsamling med mer enn to personer til stede - men jeg ser på meg selv som meget fantasifull og kreativ og har et sterkt ønske om å formidle dette til resten av verden. Hvordan kan jeg som ikke tør å si noe med mange personer til stede gi uttrykk for min kreativitet og skaperevne uten å bryte med denne personlige konflikten? Løsningen er kanskje å skrive en bok og gi den ut under pseudonym, men problemet blir raskt reellt når mitt forlag blir ringt opp av Skavland som ønsker å ha denne fiktive personen som gjest? Forleggeren min ringer meg opp og ber om at jeg stiller opp, det vil føre til god PR både for forlaget og for meg som forfatter, de har ikke hatt råd til å reklamere for min brilliante bok og dette vil helt klart føre til økt salg. Jeg har en slik indre konflikt om dette at jeg ikke ser det at jeg faktisk som privatperson ønsker å være en grå mus og holde meg helt for meg selv - men jeg som forfatter er helt brilliant og ønsker å bli bedt på den årlige sommerfesten og drikke rødvin med Anne B. Ragde, nei - det går ikke for meg å være begge disse delene, for jeg er jo så kjedelig...
En historisk person som udiskutabelt hadde noen indre konflikter og ikke klarte å anerkjenne sine svake sider i seg selv eller folket han førte var Adolf Hitler. Jeg er ingen historiker og tror ikke man trenger å være det for å kunne bruke han som et eksempel. Denne litt kortvokste mannen som hadde forsøkt seg som kunstner og blitt omtrent kastet ut av kunsthåndskolen ønsker å bygge opp et folk av overmennesker som var omtrent det motsatte av hva han selv var, høye lyse ariske mennesker med blå øyne og en fysikk som greske guder som skulle leve i et felleskap med helt klare regler og kontrollere verden. Det er mulig jeg provoserer ved å si at hans indre personlige konflikter, kombinert med en tidsepoke som gjorde det utenkelige tenkelig førte til en verdenskrig og utslettelsen av millioner av mennesker. I den samme tiden satt Fritz Perls og brygget på sine egne teorier som skulle skape liv til en ny retning innen psykoanalyse, mye på grunn av hans egen konflikt med Freud. Tenk deg om en frustrert Adolf hadde vandret inn i Fritz verden en gang i 1933 og startet å bearbeide sine egne indre konflikter - kanskje verden hadde vært helt annerledes i dag?
Vi mennesker har en rekke egenskaper som vi både ønsker å identifisere oss med og en del som vi ikke ønsker å anerkjenne i det hele tatt. Zinker skriver at personer som er sunne har en oppmerksomhet på at de kan være to ytterligheter av en egenskap. Et slikt eksempel kan være at jeg kan si at jeg liker å være midtpunkt og at motparten til denne egenskapen er å være tilbaketrukket. Hvis jeg har et sunt forhold til meg selv, kan jeg si at jeg i mange tilfeller elsker å få oppmerksomhet og trives i senter, men at jeg i andre situasjoner ikke ønsker å delta i det som skjer og trekker meg helt tilbake og kun observerer.
Hvis jeg har et usunt forhold til meg selv, vil jeg derimot fokusere kun på at det ene ytterpunktet, noe som selvfølgelig kan skape mye trøbbel for meg selv ved at jeg enten alltid ønsker å være midtpunkt eller å ikke få noe oppmerksomhet i det hele tatt. Dette vil starte en konflikt med meg selv, der jeg har et selvbilde om at jeg aldri skal si et ord i en forsamling med mer enn to personer til stede - men jeg ser på meg selv som meget fantasifull og kreativ og har et sterkt ønske om å formidle dette til resten av verden. Hvordan kan jeg som ikke tør å si noe med mange personer til stede gi uttrykk for min kreativitet og skaperevne uten å bryte med denne personlige konflikten? Løsningen er kanskje å skrive en bok og gi den ut under pseudonym, men problemet blir raskt reellt når mitt forlag blir ringt opp av Skavland som ønsker å ha denne fiktive personen som gjest? Forleggeren min ringer meg opp og ber om at jeg stiller opp, det vil føre til god PR både for forlaget og for meg som forfatter, de har ikke hatt råd til å reklamere for min brilliante bok og dette vil helt klart føre til økt salg. Jeg har en slik indre konflikt om dette at jeg ikke ser det at jeg faktisk som privatperson ønsker å være en grå mus og holde meg helt for meg selv - men jeg som forfatter er helt brilliant og ønsker å bli bedt på den årlige sommerfesten og drikke rødvin med Anne B. Ragde, nei - det går ikke for meg å være begge disse delene, for jeg er jo så kjedelig...
En historisk person som udiskutabelt hadde noen indre konflikter og ikke klarte å anerkjenne sine svake sider i seg selv eller folket han førte var Adolf Hitler. Jeg er ingen historiker og tror ikke man trenger å være det for å kunne bruke han som et eksempel. Denne litt kortvokste mannen som hadde forsøkt seg som kunstner og blitt omtrent kastet ut av kunsthåndskolen ønsker å bygge opp et folk av overmennesker som var omtrent det motsatte av hva han selv var, høye lyse ariske mennesker med blå øyne og en fysikk som greske guder som skulle leve i et felleskap med helt klare regler og kontrollere verden. Det er mulig jeg provoserer ved å si at hans indre personlige konflikter, kombinert med en tidsepoke som gjorde det utenkelige tenkelig førte til en verdenskrig og utslettelsen av millioner av mennesker. I den samme tiden satt Fritz Perls og brygget på sine egne teorier som skulle skape liv til en ny retning innen psykoanalyse, mye på grunn av hans egen konflikt med Freud. Tenk deg om en frustrert Adolf hadde vandret inn i Fritz verden en gang i 1933 og startet å bearbeide sine egne indre konflikter - kanskje verden hadde vært helt annerledes i dag?
lørdag 9. oktober 2010
Bøkene på pensumlisten 2
Fikk beskjed av en medstudent, at det er fullt mulig å bestille bøkene til førsteårsstudiet på en nettbokhandel som heter capris.no
Fordelen med å bestille herfra er at det er fraktfritt, så for de som ikke har bestilt alle bøkene enda - eller som ønsker å slippe å bestille fra amazon.co.uk eller amazon.com, så er det verdt et forsøk.
0939266164 PERLS, FREDERICK S.:GESTALT THERAPY VERB Heftet 263,- 263,-
0394710061 POLSTER, ERVING:GESTALT THERAPY INTEGRAT Heftet 95,- 95,-
0939266415 KORB, MARGARET P.:GESTALT THERAPY Heftet 169,- 169,-
0939266334 ROSENBLATT, DANIEL:OPENING DOORS Heftet 200,- 200,-
8205304378 KOKKERSVOLD, ERLING:MELLOM OSS Pocket 234,- 234,-
0394725670 ZINKER, JOSEPH C.:CREATIVE PROCESS IN GE Heftet 100,- 100,-
Fraktkostnad: 0,-
Fordelen med å bestille herfra er at det er fraktfritt, så for de som ikke har bestilt alle bøkene enda - eller som ønsker å slippe å bestille fra amazon.co.uk eller amazon.com, så er det verdt et forsøk.
0939266164 PERLS, FREDERICK S.:GESTALT THERAPY VERB Heftet 263,- 263,-
0394710061 POLSTER, ERVING:GESTALT THERAPY INTEGRAT Heftet 95,- 95,-
0939266415 KORB, MARGARET P.:GESTALT THERAPY Heftet 169,- 169,-
0939266334 ROSENBLATT, DANIEL:OPENING DOORS Heftet 200,- 200,-
8205304378 KOKKERSVOLD, ERLING:MELLOM OSS Pocket 234,- 234,-
0394725670 ZINKER, JOSEPH C.:CREATIVE PROCESS IN GE Heftet 100,- 100,-
Fraktkostnad: 0,-
lørdag 2. oktober 2010
"What you do, you do"
Sitter og leser litt fra boken "Fritz Perls" av P. Clarkson og J. Mackewn og biter meg merke i en del viktige ting.
I boken står det:
"Each individual is ultimately alone: no matter how many friends we may have, each one of us must enter and leave this life alone".
For meg er dette veldig mye mer tydelig akkurat nå, for de siste dagene har jeg vært på sykehuset og ventet på at fødselen til mine tvillinger setter i gang. Min samboer får hormoner som skal sette prosessen i gang, og i mellomtiden er det bare å gå rundt å vente. Det er som å være i verdens lengste telefonkø, men du vet ikke hvor langt framme du er i køen.
De to barna som snart skal komme ut, gjør at mitt univers blir så mye større. Jeg er far fra før, og denne hendelsen vil påvirke veldig mange rundt meg. Men det er så tydelig at livet vårt ofte starter eller stopper på et sykehus. Når vi går rundt nede i første etasje, kommer det en strøm av pårørende, syke og ansatte konstant. Dette er et sted som aldri sover og livets syklus går sin gang. Hvert år blir det født ca 4.000 barn her, og det er ingen tvil om at de har både erfaring og kunnskap om hvordan barn kommer til verden. Men det er også mange som ender sin reise i dette bygget, og det er jo i sterk kontrast med vår glede over å få barn til verden og den sorgen det er å miste noen.
Men Perls og gestaltterapien sier at vi har friheten til å påvirke vårt eget liv. I prinsippet kunne vi satt oss i bilen og forsøkt å få disse barnene hjemme. Personlig mener jeg det ville vært galskap, men med denne friheten til å gjøre som vi vil, så må jeg også ha ansvar for mine valg. Heldigvis for barna mine, så velger jeg å bli her på sykehuset og la andre hjelpe oss.
Dette med å ta ansvar for våre valg er nok veldig vanskelig, det er mange av oss som prøver å flykte fra sannheten ved å forestille oss forpliktelser til andre eller skylde på andre på grunn av vår livssituasjon. Jeg har sikkert gitt andre skylden for mine handlinger mange ganger, men som gestaltterapien sier: "Det du gjør, gjør du."
Ved å faktisk anerkjenne at du selv er ansvarlig for dine handlinger, får du mer awareness rundt det du gjør eller har gjort.
Det ligger sikkert rundt femti babyer i disse gangene rundt meg, og heldigvis har ikke de enda startet å anerkjenne sin egen frihet eller ansvar for sine egne handlinger. De har en awareness som (sannsynligvis) dreier deg mest om den indre og ytre sonen. Tipper det er litt av en overgang å gå fra å duppe rundt i magen til moren sin, der det er varmt og godt, maten kommer rett inn i systemet gjennom navlestrengen og ingen av basisbehovene er utilfredsstilt - til å komme ut i den store verden.
Her ute er det kaldt, barnet må få i seg næring ved å bruke energi på selve handlingen å spise, det er flere lyder, lukter og inntrykk som skal behandles.
Likheten er kanskje stor til de som er syke og vet at de skal dø. Jeg har absolutt ingen erfaring med hverken døende eller det å dø i seg selv, men forestiller meg at det hadde vært helt andre tanker i mitt hode hvis jeg hadde vært her på sykehuset i annet ærend.
Jeg skal prøve å leve etter gestaltterapiens prinsipper, uten å gjør det ville jeg nok ikke blitt en terapeut noen ville brukt, og jeg tror det er en stor utfordring å fortsette å bygge awareness rundt at det jeg gjør, gjør jeg. Det er ingen vits for meg å skylde på andre i forhold til motgang i livet, for på et eller annet tidspunkt har jeg tatt et valg - ubevisst eller ikke, som har hatt konsekvenser.
Heldigvis har jeg god tid på meg til å bli enda bedre forberedt, det er ingen tid til å "leke hobbypsykolog" eller prøve å løse noen verdensproblemer enda. Jeg har startet å bli mer oppmerksom på at jeg har muligheten til å velge selv hva jeg gjør og ikke minst å ta ansvar for de valgene jeg tar. Nå i ukene fremover tror jeg ikke det vil tas så mange valg - de fleste vil ikke ha så store konsekvenser, for jeg har tatt valget å få barn, og mitt ansvar nå er at de får en så behagelig inngang til livet som mulig.
I boken står det:
"Each individual is ultimately alone: no matter how many friends we may have, each one of us must enter and leave this life alone".
For meg er dette veldig mye mer tydelig akkurat nå, for de siste dagene har jeg vært på sykehuset og ventet på at fødselen til mine tvillinger setter i gang. Min samboer får hormoner som skal sette prosessen i gang, og i mellomtiden er det bare å gå rundt å vente. Det er som å være i verdens lengste telefonkø, men du vet ikke hvor langt framme du er i køen.
De to barna som snart skal komme ut, gjør at mitt univers blir så mye større. Jeg er far fra før, og denne hendelsen vil påvirke veldig mange rundt meg. Men det er så tydelig at livet vårt ofte starter eller stopper på et sykehus. Når vi går rundt nede i første etasje, kommer det en strøm av pårørende, syke og ansatte konstant. Dette er et sted som aldri sover og livets syklus går sin gang. Hvert år blir det født ca 4.000 barn her, og det er ingen tvil om at de har både erfaring og kunnskap om hvordan barn kommer til verden. Men det er også mange som ender sin reise i dette bygget, og det er jo i sterk kontrast med vår glede over å få barn til verden og den sorgen det er å miste noen.
Men Perls og gestaltterapien sier at vi har friheten til å påvirke vårt eget liv. I prinsippet kunne vi satt oss i bilen og forsøkt å få disse barnene hjemme. Personlig mener jeg det ville vært galskap, men med denne friheten til å gjøre som vi vil, så må jeg også ha ansvar for mine valg. Heldigvis for barna mine, så velger jeg å bli her på sykehuset og la andre hjelpe oss.
Dette med å ta ansvar for våre valg er nok veldig vanskelig, det er mange av oss som prøver å flykte fra sannheten ved å forestille oss forpliktelser til andre eller skylde på andre på grunn av vår livssituasjon. Jeg har sikkert gitt andre skylden for mine handlinger mange ganger, men som gestaltterapien sier: "Det du gjør, gjør du."
Ved å faktisk anerkjenne at du selv er ansvarlig for dine handlinger, får du mer awareness rundt det du gjør eller har gjort.
Det ligger sikkert rundt femti babyer i disse gangene rundt meg, og heldigvis har ikke de enda startet å anerkjenne sin egen frihet eller ansvar for sine egne handlinger. De har en awareness som (sannsynligvis) dreier deg mest om den indre og ytre sonen. Tipper det er litt av en overgang å gå fra å duppe rundt i magen til moren sin, der det er varmt og godt, maten kommer rett inn i systemet gjennom navlestrengen og ingen av basisbehovene er utilfredsstilt - til å komme ut i den store verden.
Her ute er det kaldt, barnet må få i seg næring ved å bruke energi på selve handlingen å spise, det er flere lyder, lukter og inntrykk som skal behandles.
Likheten er kanskje stor til de som er syke og vet at de skal dø. Jeg har absolutt ingen erfaring med hverken døende eller det å dø i seg selv, men forestiller meg at det hadde vært helt andre tanker i mitt hode hvis jeg hadde vært her på sykehuset i annet ærend.
Jeg skal prøve å leve etter gestaltterapiens prinsipper, uten å gjør det ville jeg nok ikke blitt en terapeut noen ville brukt, og jeg tror det er en stor utfordring å fortsette å bygge awareness rundt at det jeg gjør, gjør jeg. Det er ingen vits for meg å skylde på andre i forhold til motgang i livet, for på et eller annet tidspunkt har jeg tatt et valg - ubevisst eller ikke, som har hatt konsekvenser.
Heldigvis har jeg god tid på meg til å bli enda bedre forberedt, det er ingen tid til å "leke hobbypsykolog" eller prøve å løse noen verdensproblemer enda. Jeg har startet å bli mer oppmerksom på at jeg har muligheten til å velge selv hva jeg gjør og ikke minst å ta ansvar for de valgene jeg tar. Nå i ukene fremover tror jeg ikke det vil tas så mange valg - de fleste vil ikke ha så store konsekvenser, for jeg har tatt valget å få barn, og mitt ansvar nå er at de får en så behagelig inngang til livet som mulig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)