Konfluens

Akkurat nå sitter jeg på gulvet, rommet jeg sitter i er på et sykehus og min samboer ligger i en seng ved siden av og leser litt i Norsk Gestalttidsskrift av ren nyskjerrighet. Det er jo utrolig moro at hun faktisk leser på noe som har med gestaltterapi nå som vi skal ha tviliinger. Fødselen er i første fase av å bli satt i gang, og hun får noen piller som skal gjøre livmoren klar og vil forhåpentligvis sette i gang veer. Jordmoren synes det var litt unormalt å sitte å lese fagbøker mens maskinene måler hjertefrekvenser og aktivitet i livmoren. Selv sitter jeg og tvinner tommeltotter og prøver å sorter hodet mitt litt.

Da kommer det et spørsmål fra sengen:
"Hva er konfluens?"

Jeg ble svar skyldig, for dette ordet leste jeg om i forrige uke i en av artiklene av Den Flyvende Hollender eller et annet tidsskrift fra NGF. Men jeg husker jo ikke hva det er!

Først prøvde jeg å svare Solvor på dette, men det ble bare dumt - slik det ofte blir når jeg prøver å fortelle om noe jeg ikke kan. Etter litt knoting med ord fant jeg fort ut at det var på tide å undersøke litt før jeg svarte.

Prøvde først å google litt, men det kom ingen gode treff opp umiddelbart. Det var ingen artikkel om emnet på wikipedia heller. Det er jo litt dumt, tenker jeg jo da. Dette er jo en gyllen mulighet til å publisere noe som kan benyttes som oppslagsverk for andre som lurer på det samme, en oppgave jeg forøvrig mener noen andre enn meg bør gjøre, siden jeg ikke har en klar ide om hva begrepet er.

Å være konfluent er at vi har uklare grenser mellom oss og omgivelsene, eller uklare grenser inne i oss, mellom deler av oss selv. Når vi er konfluente er vi opptatte av omgivelsene på en slik måte at vi f.eks mener at andre mener, tenker, føler og er som oss.
(Kilde: Den Flyvende Hollender).

"Pop!", sa det i hodet mitt da - for nå mener jeg at det falt en brikke på plass.
En av mine gode kollegaer på jobben sier alltid: "Å anta noe er vår værste fiende!"
Han kan vel ikke ha mer rett. For vi baserer mange avgjørelser på antagelser, og for min del blir det veldig lett å ta feil hvis jeg for eksempel antar at min kunde mener noe om en sak. Muligheten for at jeg tar feil er kanskje større en muligheten for at jeg har rett. Derfor er det en gyllen regel å slutte å anta (i tilfelle med kunder) og heller spørre de om hva som er virkeligheten.

Vi går vel alle rundt og mener vi er "normale", og tror at alle andre er som oss - og det kan nok ha forårsaket mye misforståelser opp igjennom årene, alt fra mindre krangler til krig.

Nei, vi får passe på å ikke være konfluente med våre omgivelser gitt...