Å komme i gang

Jeg vet ikke om det er helt riktig å si at jeg har kommet i gang med studiet. De siste seks ukene har jeg gått med telefonen på i møter, sovet dårlig om natten og snakket med andre om at "tvillingene snart kommer". Men jeg har ihvertfall forsøkt å konsentrere meg om de oppgavene som står foran meg, reflektert litt over den første samlingen og hodet mitt har surret litt rundt dette med bruk av begreper og teori.

Husker godt da jeg sist startet på skolen, den gang et teknisk fag der vi skulle lære en del om Ohms lov. For de som kjenner til denne loven, så starter man med å regne ut enkle ting som motstand og resistans - men etterhvert som kompleksiteten øker blir alt så mye vanskeligere.

Men jeg fikk ihvertfall bestilt omtrent alle bøkene og har vært innom skolen en gang og fått kjøpt noen nummer av Norsk Gestalttidsskrift og Den Flyvende Hollender. Dette er tidsskrift som er gitt ut basert på bidrag fra mange ulike gestaltterapeuter og i skrivende stund er disse de eneste tekstene jeg kan lese inntil bøkene jeg har bestilt dukker opp.

Nå har jeg lest endel, og det er lett forvirring mellom begrepene. For meg er det ikke så vanskelig nå å kunne forstå at det finnes noe som heter felt, og at det oppstår ting i forgrunn og bakgrunnen av dette. Dette virker temmelig logisk, og det er heller ikke så vanskelig å forstå hva oppmerksomhet ("awareness") er for noe og at vi snakker om det ytre-, mellom- og indre laget.

Det vil si at jeg har kommet dit hen at jeg har en viss forståelse for noen av de grunnleggende begrepene og tankene rundt gestaltterapi. Her om dagen tenkte jeg på at det gjenstår 35 samlinger før jeg forhåpentligvis er ferdig utdannet. Det virker da ikke så ille? Men tenk deg all den forvirringen som vi skje mellom disse samlingene!

En venn av meg spurte om det kunne vært mulig å intensifisere studiet på noen måte. Mitt svar til dette var at jeg tror neppe det, for det er virkelig en lang prosess vi står ovenfor. Hvis jeg skal sammenligne med noe annet som er relevant for meg, så tok det omtrent halvannet år før jeg virkelig fikk forståelse for fagfeltet jeg jobbet med både sist gang jeg endret dette og gangen før.

Jeg gleder meg virkelig til å få en bedre forståelse for alle begrepene og teoriene innenfor gestaltterapi, men jeg gruer meg litt til all den frustrasjonen jeg kommer til å måtte takle fordi jeg rett og slett ikke skjønner helheten. Hjernen min må programmeres til å forstå noe som nå fremstår som temmelig abstrakt og uforståelig.

Nå har jeg startet å lese rundt temaene for neste samling, og jeg er veldig spent på hvordan min kollokviegruppe vil benytte tiden vi har avtalt til å diskutere forskjellige temaer. Det er sikkert andre som er minst like spent som meg på alt som skal skje fremover, og jeg håper ikke jeg er den eneste som strever litt med å "skjønne tegninga".