Nytt år, samme muligheter?

I 2012 skal jeg trene mer enn det jeg har gjort hittil i 2011, derfor har jeg meldt meg ut av Sats.

Jeg har ingen andre unnskyldninger enn at jeg har prioritert å ligge på sofaen og glo på tv-serier og spise en neve med potetgull enn å gå de 115 meterne bort til døra på treningssenteret og slå meg løs. Det jeg nemlig mangler er gjennomføringskraften til å utføre de tingene jeg sier jeg skal gjøre men ikke har spesielt lyst til.

I går så jeg en video på TED.com av Daniel Goldstein. Dette er en non-profit organisasjon som fremmer tanker rundt teknologi, underholdning og design.

For de som ikke gidder å stikke på treningssenteret som meg, anbefaler jeg å få en liten dose ny kunnskap i ny og ne igjennom dette lett tilgjengelige foraet.

Bilde: Daniel Goldstein (ted.com)

Daniel Goldstein forsker på folks økonomiske prioriteringer i fremtiden, og snakker om at vi har to "selv", nemlig det som vi opplever her og nå - samt det som vi ser for oss i fremtiden som er en konsekvens av valgene vi tar i dag. Han snakker også om menneskers manglende evne til å følge de reglene som de setter for seg selv, og det er her min påstand om gjennomføringskraft kommer frem.

I disse tider er det mange som kommer med nyttårsforsetter, og disse har gjerne et utspring i et ønske om hvordan vi ønsker at fremtiden skal være. Vi ser for oss at fettet skal vekk, musklene skal frem og kroppen skal skulpteres inn i en umennesklig form som vil gjøre oss mer attraktive, eller vi ønsker å bli i litt bedre form for å klare å gå trappene opp i femte etasje.

Problemet for min del er flerdelt, og en av de mest reelle utfordringene er tid - og da mener jeg ikke en oppdiktet tidsklemme som inneholder alt mulig slags tøys og fjas, men at jeg ikke har tid til å prioritere bort jobb, familie og 2 sesong av Moderne Familier. Eller lyst.

Men skulle jeg sette meg et mål om å gå ned 5 kilo, ville det krevd at jeg skulle trene to-tre ganger i uken, noe som sannsynligvis for min del ville ført til at jeg hadde byttet ut mitt underhudsfett med litt mer muskler og enten veie det samme eller til og med gå opp i vekt. Skulle jeg sette meg mål om å sykle birken på under fire timer måtte jeg sittet i stua og tråkket fire ganger hver uke for å komme i form nok til våren kommer, så måtte jeg syklet fire-fem mil omtrent med samme frekvens frem til slutten av August. Det tør jeg ikke prioritere.

Dessuten måtte jeg kanskje slutte å spise potetgull, være enda mer oppmerksom på hva jeg putter i meg, og sannsynligvis slutte å drikke alkohol - ihvertfall i mengder som gjør at jeg blir beruset.

Mange av disse målene er rett og slett for spenstige, for de setter som regel opp mot noen målbare ting, som f.eks antall kilo, timer på en distanse eller annet. Vel, mine målsetninger er satt - jeg har tenkt å bli bedre form, rett og slett. Ikke noe mer eller mindre.

Til sommeren ser jeg ikke for meg noen sixpack på magen, jeg ser derimot for meg en sixpack om dagen med god samvittighet. For jeg ønsker å være i litt bedre form, det er ikke planlagt noen utskeielser rundt dette med sykkelritt eller antall kilo - men derimot skal jeg tråkke opp på noen fjelltoppet og stå på ski ned igjen om et par måneder. Den turen klarer jeg uansett, men jeg vil gjerne være i god nok form til at det blir litt mer naturopplevelser og litt mindre blodsmak i munnen.

Lykke til med forsettene, prøv bare å ikke være for spenstige i målsetningene. Det viktigste er at du føler deg vel, og gjør du ikke det er det faktisk det samme om du starter nå eller etter nyttår - det er ingen andre enn deg som kan ta ansvar for ditt liv!

Se TED innslaget som inspirerte meg her: http://www.ted.com/talks/daniel_goldstein_the_battle_between_your_present_and_future_self.html

Forholdsteori - del VI: Brudd!

Dette er sjette del i en serie artikler om forhold, tidligere har jeg skrevet om:

• Ensom
• Kontaktfasen
• Dating
• Starte et forhold
• Å være sammen

Nå kommer vi til fasen som så alt for mange av oss opplever en eller flere ganger i livet, nemlig:

Brudd!
Først og fremst så går vi fra hverandre av en million forskjellige grunner, og det har jeg ikke tenkt å utbrodere noe ytterligere i denne artikkelen. Siden jeg prøver å organisere tankene mine rundt hele denne prosessen som et forhold gjerne er, vil jeg vel si at det som regel er to hovedgrunner til at folk går fra hverandre. Den ene er at forholdet i seg selv "ikke funker", at man glir fra hverandre og så videre. Den andre grunnen til at man går fra hverandre er at det skjer noe som gjør at en eller begge ikke ser at samlivet kan fortsette.

Årsaken til at en eller begge ønsker å gjøre det slutt påvirker selvfølgelig konfliksnivået i bruddet. Det er som regel slik at prosessen med å slå opp går over lengre tid, det er ikke greit å slå opp med samboeren per sms eller få en kompis til å fortelle nyheten på dine vegne - så en impasse har ofte pågått i en viss tid.

Utfordringen med denne impassen er gjerne at du vet at det er noe galt i forholdet, og det er ikke alltid slik at du kan sette fingeren på hva det er. Vi kan kanskje vite at det "ikke funker slik det er nå", men hvorfor det har blitt slik er problemet - og vi bryter også gjerne opp med den annen part uten å få ryddet opp i kaoset av tanker som dukker opp underveis og i etterkant. Nå er det kanskje ikke slik at vi tør å snakke med eksen vår om hva som var årsakene til at det ble slutt, i tilfelle vi er redde for å få vite noe som er ubehagelig. Men du kan heldigvis utbrodere dette sammen med din terapeut, for mange av disse tankene du har angående bruddet er gjerne basert på din egen frykt og fantasiene du har skapt rundt situasjonen.

Fordelen med å gå til en terapeut, er for det første at du ikke trenger å være redd for å fortelle tingene slik du kjenner/føler det og i forhold til din virkelighet. For en av de tingene som gjør at vi får "mer bagasje, flere skjeletter i skapet" etc. er at vi har uavklarte gestalter hengende over oss. Terapeuten vil kunne hjelpe deg med å få lukket dem, så de ikke plager deg resten av livet.

Min erfaring med brudd er at den ene parten (eller begge) gjerne er litt sint. Terapeuten min sa til meg en gang: "La henne få lov til å være sint på deg, det har hun faktisk lov til og det må du tåle - du må stå i det!"
Det er jo lettere sagt enn gjort, men også veldig riktig.

Når bruddet skjer, kan det forandre hele livet ditt - alt som har vært sikkert blir usikkert. Du må kanskje finne deg et nytt sted å bo, starte å planlegge samvær med barna, puste støvet av danseskoene og kjøpe en pakke kondomer - bare for å være sikker. Du planlegger at du skal befinne deg i Ensom-fasen eller Dating-fasen resten av livet, kanskje du skal leve i sølibat fordi menn ikke er verdt det? Kanskje du skal ha hundre elskere på beite resten av livet for faste forhold er ikke for meg ihvertfall!?

Bruddet i seg selv kan både være smertefullt og/eller forløsende. Endelig er jeg ute av det hersens forholdet, det tok jo bare tre år!

Vi gikk igjennom fjorten regler for konflikthåndtering på NGI, og jeg har ikke tenkt å gjenta dem i sin helhet her - men et brudd blir gjerne til en eller flere konflikter uansett om det kan skje i siviliserte former. Kort oppsummert er det lov å føle både lettelse, skuffelse, sinne, savn og alt det andre som går igjennom kroppen og hodet ditt. Husk at det er også slik at din x-partner går igjennom noe tilsvarende, selv om dere ikke nødvendigvis har de samme følelsene rundt temaet.

En klok person sa til meg engang: "Husk at eks'en din engang var den personen du elsket høyest i hele verden!" Dette har ihvertfall jeg tatt med meg, og det er en god huskeregel hvis du befinner deg i en situasjon der det er vanskelig å bryte helt opp, f.eks at dere har felles venner, barn eller bor nær hverandre.

I foregående innlegg i denne serien har jeg skrevet endel om utfordringene som er på vei til å innlede et forhold og det som kan skje mens man er sammen. Har forholdet vart en god stund, føler du deg gjerne veldig ensom - og mange beskriver det som om man har mistet endel av seg selv.

I gestaltteorien sier vi at vi må ta ansvar for oss selv, vi blir født inn i denne verdenen alene, vi lever alene og dør alene - det er ingen andre vi kan skylde på når ting går oss i mot, og dette blir nok veldig klart når en partner vi har hatt en relasjon til lenge ikke er der.

Men du er ikke alene, for ser du deg rundt er det mange mennesker i ditt liv - og alle disse har du en eller annen relasjon til, de kan kanskje ikke gi deg den type kjærlighet eller oppmerksomhet som du behøver - men de kan gi deg noe annet. Bruk nettverket ditt og ikke vær redd for å vise at du har det vondt, du vil nok møte mer forståelse og sympati enn du aner. Du har nemlig ikke mistet deg selv, selvet er alltid der - men du trenger kontakt med andre mennesker for at personlighetsfunksjonen din tar form.

Etter bruddet vil du gli over i en annen fase, og det kan ofte være en sorgprosess - som ofte er inndelt i fire faser; sjokkfasen, reaksjonsfase, reparasjonsfase og nyorienteringsfase. I korte trekk kommer sannsynligvis livet ditt til å gå igjennom en berg- og dalbane av følelser - men på en eller annen måte kommer du deg ut av det. Er det vanskelig og nettverket ditt ikke hjelper deg å komme videre, bør du ta kontakt med en terapeut.

Denne artikkelen er den foreløpig siste i en serie rundt forhold, det er litt "farlig" å generalisere på denne måten, men bloggen min er først og fremst en kanal jeg benytter for å drodle rundt teori og det har for meg vært veldig verdifullt å kunne relatere til både mine egne hypoteser, opplevelser - samt innspill jeg har fått igjennom mine kontakter samt sikkert endel "stjålet" fra ulike andre kilder uten at jeg kan sette fingeren på hva.

Forhold i seg selv er en prosess, og det endres hele tiden - livet går litt frem og tilbake, heldigvis - sier nå jeg. Hadde det ikke vært for nedturene, ville ikke oppturene smakt så godt!