Online terapi

Jeg surfet litt uten spesielt mål og mening etter litt kunnskap om psykoterapi, og endte opp på mentalhelp.net der jeg så en artikkel om online terapi. Skal jeg være helt ærlig så ble jeg mer nyskjerrig på å finne ut mer om dette fordi jeg følte at det var litt rart enn at det virket som en god ide.

Ikke uventet finnes det en rekke forskjellige tjenester for dette i USA, og jeg prøvde å finne ut mer om emnet på norske nettsteder. Som den utålmodige sjelen jeg er, holdt det med et google søk og noen raske visitter på noen av topptreffene.

Nå har det gått noen få minutter siden jeg sluttet å lete etter informasjon, og jeg merker at "en mening om saken" former seg i hodet på meg.

Siden jeg aldri har forsøkt denne formen for terapi, velger jeg å unngå å mene noe særlig rundt terapiformen - men heller dele noen av mine egne opplevelser som selger og rådgiver i næringslivet.

(Dette er selvfølgelig bare et bilde)

Videokonferanse
Det finnes en rekke løsninger for å kunne se video av den du snakker med samtidig som lyd, og mange har kanskje brukt disse løsningene til å snakke med venner og kjente. Det som er utfordringen med en videokonferanse er som oftest den tekniske løsningen, fordi det stiller krav til både hardware (PC, videotelefon, online kamera, mikrofon etc), software (Skype og andre løsninger) og ikke minst båndbredde. Det hjelper ikke at man faktisk kan se hvem du snakker med hvis det ikke er et bilde som oppdateres mer enn hvert fjerde sekund.

Telefoni
Å snakke i telefonen er en vitenskap, og jeg lærte mye om det når jeg fikk min opplæring før jeg skulle starte å jobbe på et callsenter for endel år tilbake. Stemmen vår endrer seg mye ut fra hvilken kroppstilling vi har, og dette kan du jo teste ved en anledning; skal du late som om du er mer syk enn du egentlig er, forsøk å legg deg ned på ryggen mens du snakker med sjefen din eller den personen du ikke gidder å dra på fest til. Krangler du med noen på telefonen, forsøk å reis deg opp - jeg garanterer deg at du vil både føle at du får et overtak over den du krangler med - og faktisk få det, helt til mottageren reiser seg opp og virkemiddelet forsvinner. I terapi ønsker vi gjerne å sitte så mye som mulig, og heller bruke det med bevegelse som et eksperiment eller virkemiddel. Dessuten så mangler en viktig del av mitt awareness bilde, nemlig det å kunne se på den som snakker.

Chat
Har du forsøkt å chatte med kundesenteret til nettsiden som skulle ha levert den nye flatskjermen din i god tid før Frustrerte fruer eller fotball-VM starter, og forsinkelsen nå er på tredje uken og programmet du skulle se er for lang tid over? La meg simulere:
Kundesenter: Vent mens vi setter deg i kontakt med en ledig medarbeider...
(Vente, vente, vente)
Kundesenter: Hei, jeg heter Rolf, hva kan jeg hjelpe deg med?
Jens: Jeg bestilte en 70 tommers LED TV på VM kampanje på ordrenummer B4lla6776
(Vente, vente, vente)
Kundesenter: Den er meldt forsinket, kommer på lageret i midten av 2013.
Jens: Hva mener du?
Kundesenter: Den er dessverre forsinket, kommer inn på lager om litt over 2 år. Vil du at jeg skal slette ordren?

Ok, du skjønner kanskje hva jeg mener - og du tenker kanskje; "Det ville jo vært noe helt annet hvis dette hadde vært en terapeut..."

Da sier jeg, ok - hvor frustrert er ikke en klient over å hamre løs på tastaturet i fem minutter - og så kommer terapeuten tilbake med et spørsmål som har med den aller siste setningen å gjøre? Ville vi kunne evne å spørre om personlige spørsmål og være "Her og Nå" med klienten?

Svaret er at jeg aner ikke.

E-post
Et siste alternativ som finnes der ute er å få løst problemene dine på e-post.
Da vil jeg dra et eksempel fra en virkelighet i call senter verdenen.

En stor nettbutikk i England fant ut at det var mye bedre å åpne for innkommende samtaler på telefon enn å la personer sende e-post til en firmapost adresse. Grunnen til dette var at kundesenteret brukte mye kortere tid (ca 30 sekunder per samtale) på å svare på telefonen enn å svare på gjennomsnittlig 6-7 e-post til kunden.

Er jeg negativ?
Ja, litt.

Hva skal jeg gjøre med det?
Ikkenoe.

Tror jeg.

Kanskje jeg skal prøve en online session en dag? Kunne vært spennende da.

Awareness

Nå har jeg gått på NGI i litt over et halvt år, og det er kun noen få samlinger igjen før vi alle sammen tar sommerferie. For meg er det naturlig og hele tiden evaluere hva jeg får ut av undervisningen og den prosessen det er å gå på dette studiet, og jeg skal i denne artikkelen prøve å beskrive noen av de tingene som jeg føler har skjedd med meg.

Da jeg søkte på studiet var jeg ikke sikker på hva gestaltterapi egentlig er, jeg hadde gått til en terapeut i parterapi og en annen i individualterapi - men begge disse terapeutene var relativt ulike, selv om jeg nå i etterkant kan si at jeg ser helt klare gestaltiske trekk og like arbeidsmåter.

Nå har jeg (naturligvis) fått et helt annet forhold til gestalt, teoriene og de ulike øvelsene vi har gjennomført i undervisningen har gitt meg en gradvis tilnærming til faget. Jeg har tre år igjen på studiene, og forventer at læringskurven kommer til å fortsette å være like bratt en god stund fremover.

I gestaltterapi er awareness et ord som blir brukt mye. Jeg har lest en del på gestaltterapeuters nettsider, og mange av dem prøver å beskrive dette fenomenet. At vi bruker et engelsk ord til å beskrive essensen i gestaltterapi er for meg litt problematisk, da jeg er så glad i det norske språket og ønsker å benytte de ordene vi allerede har.

Rent oversatt er vel awareness beskrevet som å være oppmerksom på noe, og dette er ordet jeg helst ønsker å bruke. De fleste har et forhold til ordet oppmerksomhet, og jeg tror det handler mye om å følge med på hva som skjer. Vi prøver å være oppmerksomme på reaksjonene til personer vi har relasjoner til, lytter til hva de sier, leser kroppspråket deres og prøver å finne ut om den personen du er oppmerksom på er glad, sint, lei seg eller noe annet. Alle sansene våres brukes til å være oppmerksomme på hva som skjer rundt oss, og hadde vi ikke vært oppmerksomme - ville nok flere av oss vært enslige, blitt kjørt over av trikken eller hatt grinete barn fordi de konstant gikk rundt og var sultne.

Men denne oppmerksomheten er ofte vendt utover, og det jeg har lært mye om på skolen er å bevege meg frem og tilbake i min awareness både utover og innover i meg selv.

Hva mener jeg med oppmerksomhet innover i meg selv? Jo, det skal jeg forsøke å forklare deg.
Sansene (hørsel, syn, lukt, følelse, smak) og de to andre kontaktfunksjonene å snakke og bevege seg (for det meste kroppspråk) bruker vi i det gestaltistene kaller den ytre sonen. Alle personer bruker den ytre sonen sin mye, noen er mer oppmerksomme enn andre, og vi er alle oppmerksomme på forskjellige ting.
Når det er snakk om å rette oppmerksomheten innover, snakker jeg først og fremst om den sonen som vi kaller mellomsonen. I mellomsonen skjer det mye rart, og det er der tankene våre befinner seg - de svirrer noen gang rundt i hodene våre og vi kan føre hele samtaler med oss selv og drøfte de minste fillesaker til store filosofiske spørsmål med oss selv.

Mange jeg kjenner har beskrevet at de bruker mye tid i mellomsonen og har mange tanker som opptar dem til enhver tid, de beskriver også at de noen ganger synes det er deilig å bare sitte og være - ignorere disse stemmene i hodet sitt og bare være. Det er i disse øyeblikkene de muligens har mye oppmerksomhet vendt innover, og da kommer noen ganger den indre sonen inn i bildet.

Den indre sonen er vanskelig for meg å beskrive, men det er de basisfølelsene som vi ofte beskriver som; "Nå er jeg nervøs, og da får jeg så vondt i magen", eller at vi er veldig sultne og ikke klarer å konsentrere oss om noe annet enn å dekke det behovet. Den indre sonen er ofte primitiv, her finnes lysten vår, sterke krefter som påvirker oss gjennom sitring i fingertuppene, energien du kjenner etter en treningsøkt og du har tatt deg helt ut og egentlig skulle vært sliten - denne kommer fra den indre sonen.

På NGI trener vi på å ha awareness i alle de tre sonene, og jeg merker så godt forskjellen. Jeg har awareness nå, noe jeg mulighens også hadde før jeg startet på skolen - men da visste jeg ikke hva dette begrepet betød. Resultatet av det er at jeg hører etter hva folk sier på en helt annen måte, jeg lytter til mine egne stemmer og ber dem av og til å holde kjeft, jeg kjenner etter hva det å være sint gjør med min indre sone og bruker min egen awareness til å påvirke meg selv og mine omgivelser på en annen måte.

Jeg har ikke forandret meg, jeg har bare blitt mer aware. Jeg har sluttet å kun befinne meg i den ytre sonen og noen ganger i mellomsonen - til å kjenne etter hvordan alt som skjer påvirker meg. Den indre sonen har jeg endel arbeid igjen før jeg blir skikkelig kjent med den - noe jeg gleder meg til.

Når forandring ikke fryder...

Denne uken er det pappaperm på hytta. Samboeren min har ferie fra mammapermen sin...

I bokhylla fant jeg en bok som heter "Når forandring ikke fryder..." av Per Anders Nordengen.
Den er en enkel bok, med et enkelt budskap:

En ting er helt sikkert, nemlig at det alltid vil komme forandringer - og det som skiller oss mennesker er ofte hvor gode vi er til å takle disse forandringene. Forfatteren har praktisert som prest og jobber i følge beskrivelsen i boken som rådgiver i endringsprosesser i næringslivet.

I næringslivet kan en endring være organisatorisk og kanskje bety at dine arbeidsoppgaver blir forandret eller i værste fall bety at du mister jobben. Det siste har jeg (nesten) opplevd to ganger, første gangen så jeg at forandringen kom - og jeg byttet jobb akkurat da selskapet jeg jobbet i måtte legge ned og ble oppkjøpt av en konkurrent. Siste gangen skjedde det mer drastisk, men jeg opplevde det ikke som noe traumatisk da jeg var så heldig å få meg ny jobb umiddelbart.

Men dessverre kan det være slik at jeg i fremtiden kommer i en situasjon der jeg mister jobben, og som Per Anders beskriver i boken sin - kan jeg forestille meg at dette vil oppleves som en sorgprosess.
Vi mennesker ønsker å føle oss verdsatt, og det ville oppleves som et nederlag for meg å få beskjeden om at min kompetanse ikke lengre er verdifull nok for bedriften - eller at andre med lengre anisiennitet vil fortsette, men at jeg først blir permitert og deretter sagt opp.

I en slik situasjon vil min evne til å gjøre noe ut av denne endringen være utslagsgivende for hvordan sorgen vil oppfattes. Hvis jeg hadde sett mulighetene midt i alt sammen, kunne jeg kanskje funnet meg en ny retning i livet eller endelig fått muligheten til å redefinere mine prioriteringer og se fremover.

Det er selvfølgelig mulig å føle seg både forbigått og lite verdsatt på jobben hvis man får en annen stillingsbeskrivelse eller helt nye arbeidsoppgaver. Disse kan føles tredd ned over hodet på deg, og du kan føle hele situasjonen som urettferdig. En slik endring kan jo også være eller oppleves som en degradering.

Mitt møte med ulike sjefer, både toppledere og mellomledere i ulike situasjoner der en eller flere har måtte bli sagt opp, har vært relativt ulik. En god leder klarer i en slik situasjon å formidle det dårlige budskapet på en god og forståelig måte, tillate at personer reagerer og respektere dette - uten å gi falske forventninger og hjelpe sine ansatte å opprettholde sitt eget selvbilde. Jeg har sett sjefer som har taklet å gi en ansatt sparken på en verdig måte i noen få tilfeller - men dessverre er sjefer også mennesker, og takler ikke alltid en slik ubehagelig situasjon på den beste måten.

I den siste arbeidssituasjonen, der arbeidsgiveren min måtte gi hele salgskorpset valget mellom å starte som selvstendig næringsdrivende som partnere eller få en sluttpakke og finne en ny arbeidsgiver - fikk vi benyttet de kanalene som var tilgjengelige den gangen. Min sjef og jeg hadde gode samtaler etter at beskjeden ble gitt, jeg brukte tillitsvalgt til praktiske spørsmål og selskapets advokat. Vi hadde også en avtale om privat forsikring, som gjorde at jeg kunne bruke inntil 10 timer med en psykolog for å stake ut kursen videre. I tillegg kunne jeg benytte meg av venner og familie til både støtte og praktiske råd.

Slike endringer kommer ofte uventet, selv om vi i etterkant kan si at de ikke var noen overraskelse. Vi kan miste noen kjære, bli syke, separere eller skille oss fra en partner og en rekke andre større ting. Mitt budskap her er ikke at du skal være sterk og jobbe deg igjennom forandringen i stillhet, men bruk deg selv som din beste motivator - ta med deg råd av de du selv velger å rådgi deg med, og oppsøk gjerne en terapeut for å finne ut av alle de vanskelige tingene du ikke ønsker å snakke med andre om.

"Ingen lever på en øde øy. Vi lever ikke alene, adskilt fra andre mennesker. Hvem er jeg og hva jeg gjør, påvirker andre mennesker. Og andre påvirker meg. Derfor et ethvert samvær med andre mennesker en utfordring. Jeg kan bryte ned eller bygge opp. Jeg kan velge å møte mine medmennesker og mine kolleger med likegyldighet, kritikk og et kaldt blikk. Eller jeg kan velge å styrke andres selvbilde ved å gi dem oppmuntring, bekreftelse og varme."
(Fra "Når forandring ikke fryder" av Per Anders Nordengen.)

Lytte

Jobben min i dag handler mye om å lytte, men også i stor grad av å si de rette tingene på rett sted i et møte eller en presentasjon.

Å bruke ørene til å lytte er vanskeligere enn mange tror.

Ofte hører jeg om personer som er "gode til å lytte", og jeg undrer på hva det er som kjennetegner en god lytter? Sannsynligvis ser de ganske lik ut som meg, ørene deres er muligens både litt større eller mindre enn mine - og mange vil si at de er av det motsatte kjønn.

Evnen til å høre lyd er noe de fleste har, men det er flere som har utfordringer med hørselen enn det man skulle tro. Hørselskader som både er medfødt og forårsaket av forskjellige grunner blir mer og mer vanlig. Vi lever i en verden full av støy og bråk - der lavfrekvente lyder kan skape et enormt press på ørene over tid og skape svekket hørsel.

Selv har jeg en svak hørselsfeil etter militæret, der jeg brukte mye av tiden min med øret ca 10 centimeter fra et bombekasterrør som gikk av med rundt 160 dB. Jeg satt på venstre side av røret, så hørselssvikten min er på høyre øre. Mange dytter hodetelefoner langt inn i øregangen og hører på høy musikk hele dagen, andre går på konsert og hører piping i ørene i flere dager etterpå.

Har vi forutsetningene til stede for å høre hva som blir sagt og ikke er en god lytter - da ligger "hørselsfeilen" på innsiden av kraniet.
Hvis den du skal lytte til er dønn kjedelig, da er det jo veldig vanskelig å få med seg hva som blir sagt. Jeg har det ihvertfall slik, og opplever det spesielt når jeg er på et foredrag og den som prater ikke inspirerer meg i det hele tatt.

Andre ganger jeg er en dårlig lytter er når jeg er forbannet, da er det viktig for meg å få ut mitt budskap i stedet for å høre etter hva den annen part har å si.

Jeg er kanskje dårligst til å lytte når jeg er veldig engasjert, spesielt hvis det er et emne jeg selv mener jeg kan masse om. Da er jeg mer fokusert på å være smart og si flotte ord, leke med setninger og artikulere. Hva andre sier tilbake, kan ofte være det samme.

Heldigvis lykkes jeg i jobben min, så jeg antar at jeg er ganske god til å lytte - og en av de tingene jeg har lært mye av i løpet av det første året på NGI er å bli bedre på å høre etter - og dermed også følge med på hva andre personer sier.

Det er en ting jeg har ekstrem awareness på til tider, og jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre til å lytte i de tilfellene der jeg tidligere har vært spesielt svak. Bare det at jeg har blitt oppmerksom på at jeg må lytte til hva andre sier, gjør at jeg blir en bedre lytter.

Om en drøy time skal jeg til en kunde som er litt misfornøyd, det skjer i de fleste kundeforhold på et tidspunkt - akkurat som i andre relasjoner. Da skal jeg lytte til misnøyen og forsøke å stille spørsmål som går litt mer i dybden, for er det en ting som jeg er helt sikker på - vi kommer til å bli enige igjen.

Siden jeg er i det møtet som rådgiver og kundeansvarlig, har jeg også min egen agenda - og trikset er å få kommunisert den på riktig måte. Klarer jeg det, vil mitt forslag gi en fordel for begge parter. De betaler oss for å utbedre problemet, vi løser et behov for dem.

Ha en god dag!

Empati?

Skal du praktisere som gestaltterapeut er det viktig å ha empatiske egenskaper for å i det hele tatt benytte seg av teorien i faget. En viktig del av å være terapeut er å kunne ha kontakt med klienten og empati er viktig for at dette skal kunne skje.

For de som har sett den meget underholdende serien Dag blir den manglende evnen til å ha empati for sine klienter et av de humoristiske virkemidlene som serien benytter. En samlivsterapeut som mener at mennesker burde være alene ville nok i virkeligheten fort gått tom for klienter hvis han hadde vært god på å formidle sin egen agenda. Men Dag har jo et brennende ønske om å slippe å treffe klienter og blir like irritert hver gang en ny dukker opp.

Dag har også en flaske whisky stående bak en stolpe på kontoret, og tar seg en dram for å dempe trykket litt. Som kommende terapeut ville jeg nok rådet Dag å oppsøke en kollega og få luftet ut litt av sin aversjon mot andre mennesker, men (heldigvis) er dette en fiktiv person som ikke praktiserer. En tekstforfatter jeg jobbet sammen med i et reklamebyrå sa en gang: "Hvis noen skriver om en hendelse som virker for utrolig til å være sann, så er det faktisk en mulighet at det man beskriver i større eller mindre grad har skjedd en eller annen gang."

I serien "Koselig med peis" møter vi på en gestaltterapeut som har en litt annerledes tilnærming til fagområdet. Hun tyr til et temmelig godt virkemiddel for å få sin klient på gli, nemlig å sjenke henne på rødvin. For de fleste som har vært på fest kan vel kjenne seg igjen at vi blir gode til å snakke med både kjente og ukjente etter et par glass i hvert bein?

Deretter er det snakk om å fødes på ny, en tanke som sikkert flere ville synes godt om - for det er jo ingenting som å reinkarnere seg selv til å bli et bedre menneske uten all den skitne ballasten og historien man drar med seg i sekken. Etter en kort introduksjon og veilledning blir det virkelig snakk om en opplevelse av de store dimensjoner! Terapeuten nærmest tvinger klienten inn i en tova livmor, setter på musikk som skal simulere lyder som et barn hører fra livmoren og fødselen skal sette i gang. Klienten fødes på ny, og gir jordmoren en rak høyre - for så å få igjen med samme mynt.

Vakkert!