Awareness

Nå har jeg gått på NGI i litt over et halvt år, og det er kun noen få samlinger igjen før vi alle sammen tar sommerferie. For meg er det naturlig og hele tiden evaluere hva jeg får ut av undervisningen og den prosessen det er å gå på dette studiet, og jeg skal i denne artikkelen prøve å beskrive noen av de tingene som jeg føler har skjedd med meg.

Da jeg søkte på studiet var jeg ikke sikker på hva gestaltterapi egentlig er, jeg hadde gått til en terapeut i parterapi og en annen i individualterapi - men begge disse terapeutene var relativt ulike, selv om jeg nå i etterkant kan si at jeg ser helt klare gestaltiske trekk og like arbeidsmåter.

Nå har jeg (naturligvis) fått et helt annet forhold til gestalt, teoriene og de ulike øvelsene vi har gjennomført i undervisningen har gitt meg en gradvis tilnærming til faget. Jeg har tre år igjen på studiene, og forventer at læringskurven kommer til å fortsette å være like bratt en god stund fremover.

I gestaltterapi er awareness et ord som blir brukt mye. Jeg har lest en del på gestaltterapeuters nettsider, og mange av dem prøver å beskrive dette fenomenet. At vi bruker et engelsk ord til å beskrive essensen i gestaltterapi er for meg litt problematisk, da jeg er så glad i det norske språket og ønsker å benytte de ordene vi allerede har.

Rent oversatt er vel awareness beskrevet som å være oppmerksom på noe, og dette er ordet jeg helst ønsker å bruke. De fleste har et forhold til ordet oppmerksomhet, og jeg tror det handler mye om å følge med på hva som skjer. Vi prøver å være oppmerksomme på reaksjonene til personer vi har relasjoner til, lytter til hva de sier, leser kroppspråket deres og prøver å finne ut om den personen du er oppmerksom på er glad, sint, lei seg eller noe annet. Alle sansene våres brukes til å være oppmerksomme på hva som skjer rundt oss, og hadde vi ikke vært oppmerksomme - ville nok flere av oss vært enslige, blitt kjørt over av trikken eller hatt grinete barn fordi de konstant gikk rundt og var sultne.

Men denne oppmerksomheten er ofte vendt utover, og det jeg har lært mye om på skolen er å bevege meg frem og tilbake i min awareness både utover og innover i meg selv.

Hva mener jeg med oppmerksomhet innover i meg selv? Jo, det skal jeg forsøke å forklare deg.
Sansene (hørsel, syn, lukt, følelse, smak) og de to andre kontaktfunksjonene å snakke og bevege seg (for det meste kroppspråk) bruker vi i det gestaltistene kaller den ytre sonen. Alle personer bruker den ytre sonen sin mye, noen er mer oppmerksomme enn andre, og vi er alle oppmerksomme på forskjellige ting.
Når det er snakk om å rette oppmerksomheten innover, snakker jeg først og fremst om den sonen som vi kaller mellomsonen. I mellomsonen skjer det mye rart, og det er der tankene våre befinner seg - de svirrer noen gang rundt i hodene våre og vi kan føre hele samtaler med oss selv og drøfte de minste fillesaker til store filosofiske spørsmål med oss selv.

Mange jeg kjenner har beskrevet at de bruker mye tid i mellomsonen og har mange tanker som opptar dem til enhver tid, de beskriver også at de noen ganger synes det er deilig å bare sitte og være - ignorere disse stemmene i hodet sitt og bare være. Det er i disse øyeblikkene de muligens har mye oppmerksomhet vendt innover, og da kommer noen ganger den indre sonen inn i bildet.

Den indre sonen er vanskelig for meg å beskrive, men det er de basisfølelsene som vi ofte beskriver som; "Nå er jeg nervøs, og da får jeg så vondt i magen", eller at vi er veldig sultne og ikke klarer å konsentrere oss om noe annet enn å dekke det behovet. Den indre sonen er ofte primitiv, her finnes lysten vår, sterke krefter som påvirker oss gjennom sitring i fingertuppene, energien du kjenner etter en treningsøkt og du har tatt deg helt ut og egentlig skulle vært sliten - denne kommer fra den indre sonen.

På NGI trener vi på å ha awareness i alle de tre sonene, og jeg merker så godt forskjellen. Jeg har awareness nå, noe jeg mulighens også hadde før jeg startet på skolen - men da visste jeg ikke hva dette begrepet betød. Resultatet av det er at jeg hører etter hva folk sier på en helt annen måte, jeg lytter til mine egne stemmer og ber dem av og til å holde kjeft, jeg kjenner etter hva det å være sint gjør med min indre sone og bruker min egen awareness til å påvirke meg selv og mine omgivelser på en annen måte.

Jeg har ikke forandret meg, jeg har bare blitt mer aware. Jeg har sluttet å kun befinne meg i den ytre sonen og noen ganger i mellomsonen - til å kjenne etter hvordan alt som skjer påvirker meg. Den indre sonen har jeg endel arbeid igjen før jeg blir skikkelig kjent med den - noe jeg gleder meg til.