Barn

For litt over fem måneder siden fikk vi tvillinger, og naturligvis har spesielt min samboer som for tiden er 100% mamma veldig opptatt av disse barnene - og selv prøver jeg å beholde en balansegang mellom et travelt arbeids- og familieliv.

Vi fikk økologiske tvillinger som vi kaller det, uten sprøytemidler og kunstgjødsel - og det var en stor overraskelse da jeg var på den første ultralyden og fikk beskjed om at det var to rumpetroll der inne, dobbelt så mange som jeg hadde forventet.

På en måte er det lett for meg å si at dette med å få to barn samtidig ikke har vært noe problem, spesielt når jeg ser rundt blant mine venner og bekjente hvor vanskelig dette med å få barn eller ikke kan være.
I det norske samfunnet er det en forventning til at vi som mennesker skal forplante oss, og dette kan være et stort problem for de som ikke ønsker å ha barn av forskjellige grunner. En slik tanke om at "jeg ønsker ikke å få barn" blir etter det jeg har hørt tatt i mot med variabel grad av forståelse. Det er rett og slett vanskelig for mange av oss å forestille seg at et annet menneske ikke ønsker å forplante seg.

Her kommer vel også den gestaltiske tankegangen inn, ved at mennesker har en evne til å skape sin egen virkelighet hvis vi mangler informasjon. Har vi et vennepar som nærmer seg 40 og ikke har barn, antar vi ofte at de prøver - men får det ikke til.

Nå florerer det jo av eksempler på at "enhver idiot" klarer å få barn - og jeg håper ingen som leser denne bloggen føler seg krenket når jeg trekker frem et eksempel fra england der en mann i 20 årene har klart å få hele ti barn med ulike kvinner. (http://www.dagbladet.no/2010/09/20/nyheter/england/utenriks/13480656/)

Men det kan være litt for enkelt å få barn for den mest sindige og intelligente familieplanlegger også, og det er ikke uten grunn at angrepiller har blitt tilgjengelig for de som har sølt litt etter å ha møtt Mr. Right Now på byen.

Flere vi kjenner har vært og er i prosess med å få barn med mindre eller større grad av assistanse, andre har vært igjennom denne prosessen og gått videre til adopsjon - og det er ingen jeg unner mer å få barn enn de som virkelig har forsøkt. I gestaltterapi snakkes det ofte om å "stå i prosessen" og "tåle det som kommer". Vel, det krever sitt par å gå igjennom disse bølgedalene der håpet om at neste menstruasjon skal utebli og at en tissepinne skal vise en positiv test.

Vi har også venner som er av samme kjønn og ønsker barn, og heldigvis har dette ihvertfall blitt lettere for kvinnelige par de siste årene - men det er litt av en prosess å komme seg til mål der også, selv om de begge to har menstruasjonen samtidig, som vi pleier å spøke med.

For menn i forhold er det vanskeligere - jeg kjenner ingen i denne situasjonen, men klarer å forestille meg frustrasjonen ved at det både er vanskelig å adoptere og eventuelt finne noen som kan bære frem et barn. Dessverre er det blitt en industri i visse land å bære frem andres barn, der det er pengene som styrer og kvinnene som gjør dette blir til fabrikker.

Jeg fikk vite om en flott brosjyre for å informere familie, venner og kollegaer om ufrivillig barnløshet (last den ned her: http://www.fub.no/Hjem/?article_id=423

Det er litt av en prosess å enten stå i det at man ikke ønsker å få barn eller ønsker det mer enn noe annet i hele verden, men det går bare ikke. Å gå i terapi løser ikke problemet, men det kan hjelpe mot den angsten, forventningene og forvirringen rundt situasjonen. Vi er alle forskjellige, men det hjelper som regel å informere de du stoler på om dine tanker og fantasier - slik at vi som står rundt slipper å fylle inn informasjonen som mangler basert på antagelser.

I fremtiden ser jeg for meg å kunne jobbe med mange par som sliter med ulike utfordringer, noe jeg kommer til å lære utrolig mye av. Tilfredstillelsen av å kunne hjelpe andre med å leve med en vanskelig situasjon gjør det verdt å ha det vondt sammen med klientene i prosessen. Å gå til en gestaltterapeut gjør vondt, men det er også godt - du kan snakke med en person om akkurat det du føler, uten at det er feil. Er det vanskelig å gjøre dette alene, kan dere gå i grupper med personer som har mange av de samme utfordringene.