For snart fire måneder siden ble tvillingjentene mine født, og på de månedene har det skjedd både det ene og det andre.
Fritz Perls observerte sine barn og startet å skrive på sin teori om "Ego, Hunger and Aggression" - som var hans bidrag til tradisjonell psykoanalyse som ble latterliggjort av Freud, og som mer eller mindre førte til at han startet gestaltterapi-retningen.
Nå har jeg ingen ambisjoner om å bli noen ny Perls, men jeg har tenkt endel de gangene jeg har vært "omringet" av hylende babyer og vært helt fullstendig rådvill i forhold til hva jeg skal gjøre.
Eckhard Tolle skrev i "The Power of Now" at hvis man som individ er i en situasjon der man ikke vet hva man skal gjøre (som regel noe negativt), så har man tre valg:
1. Godta at det er slik det er og leve med det.
2. Gjøre noe med situasjonen.
3. Fjerne seg selv fra situasjonen.
For de fleste så er alternativ 1 kun en grei løsning i en kort periode, vi klarer å fortrenge det som skjer og sier: "Greit, da er det sånn - og det kommer ikke til å forandre seg".
Men til slutt må vi som regel handle, vi må få løst en del av problemet eller fjerne oss fra det.
Vel. Spedbarn er som regel ganske lett å vedlikeholde, enten så er de sultne, trøtte eller trenger å skifte bleie. Men unntaksvis er det nesten umulig å vite hva det er som er galt.
Min teori er at nyfødte barn omtrent kun bruker sin indre sone, de vet ikke enda at de er et individ - men de kan kjenne sult, smerte, varme, kulde, at de er våte eller tørre på et generelt nivå. Noe av det første vi gjør med barn er å ta en blodprøve, og det gjøres i hælen. Barnepleieren stikker et hull og presser ut blodet. Barna gir enten et lite kny eller hyler ut. Jeg tror at de da kun kjenner at det er vondt "et sted", men ikke at det er nederst i beinet.
Nyfødte ser kun 20 cm i følge teorien, og det er nok til at de kan ha øyekontakt med moren mens de ammer. De vet at søt drikke er bra, for det inneholder energi. Sansene deres er rett og slett ikke utviklet til å starte å tolke noe som helst i mellomsonen.
Etterhvert starter de å utvikle mer bruk av ytre sonen (våre sanser, evnen til å observere, smake, kjenne kontakt og så videre), men det er i den indre sonen de befinner seg mesteparten av tiden.
Tvillingene er fornøyd og har det flott, helt til de plutselig setter i et hyl og hele verden er fæl.
Vi som foreldre går da igjennom listen vår, vi prøver å huske hvor lenge siden de både sov, fikk mat og bleien ble skiftet. Er vi usikker om en av disse tre tingene kan være årsaken til skrikingen - prøver vi å gjøre noe med det. Som regel er det nok til at problemet blir løst, men det skjer jo av og til at jeg har forsøkt å tvangsmate den lille kroppen, byttet bleie og lagt henne til å sove opptil flere ganger.
Det er da min teori om "The Power of Change" kommer inn.
En tre måneder gammel baby som skriker så lungene vrenger seg er en stressfaktor i seg selv - to stykker er nok til å få en voksen mann til å gå i oppløsning. Jeg prøver å gjøre det jeg kan for å tolke hva det er som er feil og alt jeg gjør virker mot sin hensikt. Men som ofteste går jeg tom for ideer og dette kan være grunnet at jeg selv er fortvilet og trøtt av hele situasjonen.
Alternativ 1 - å godta situasjonen som den er, funker rett og slett ikke. Det er også tvillingene enige i. Da må jeg enten gjøre noe med situasjonen slik den er, eller fjerne meg fra den.
Det kan jo være fristende å ta seg en tur ut og la barna skrike fra seg, men dette er vel en god skilsmissegrunn hvis samboeren finner ut av det - i tillegg til at det er helt fullstendig feil i følge mine egne regler. Da må vi gjøre noe med situasjonen!
"The Power of Change" handler vel for meg om "å bare gjøre noe annet enn det jeg pleier å gjøre"...
Hvis det ene barnet ligger og skriker, setter jeg det i vippestolen - er lyset på i rommet, skrur jeg det av. Jeg snur dem på magen, tapper i badekaret eller setter på TVen på full styrke - alt for at situasjonen skal endre seg.
Det merkelige er at det ofte hjelper.
Men jeg hører om foreldre som MÅ gå tur med barna for at de skal sove, at far slenger stellebaggen rundt i åttetall ute på gårdsplassen eller at man spiller gamle Elvis-plater på halv hastighet for at barnet i det hele tatt skal sovne. Hvis det er tilfellet, og du må gjøre dette hver eneste dag - er det på tide å finne på noe nytt.
mandag 24. januar 2011
søndag 23. januar 2011
Valg av terapeut
Jeg har tidligere blogget om endel ulike terapiformer. Hvis du synes at gestaltterapi virker som en form som ville passet til ditt behov har jeg også gjort meg opp noen tanker rundt dette.
I gestaltterapi er en viktig del av hele formen at møtet med klienten skjer Her og Nå.
Polster & Polster* oppsummerer at det er fire ting som er viktig i gestaltteorien:
Psykoanalysen var tidligere basert på at teorien og uttalte sannheter skulle gi terapeuten muligheten til å bruke sin kunnskap om et tema til å bistå klienten, der observasjon av andre tilfeller dikterer hva som er "sannheten". Gestaltterapi går i en annen retning og sier at terapeuten selvfølgelig skal ha det teoretiske i orden, men heller bruke seg selv og sin erfaring til å møte klienten i det øyeblikket som oppstår når de møtes.
Faremomentet med dette er nok flere, men jeg ser en klar risiko i at valget av terapeut kan være kritisk for hvordan du skal kunne få effekt av din terapi. På grunn av punkt nummer to og nummer tre, kan rett og slett det å velge "feil terapeut" gi mindre uttelling enn å velge rett.
Derimot, hvis terapeuten din klarer å være Her og Nå med deg som klient, vil nettopp dette kunne være med å bygge opp erfaringen som terapeuten har og kunne hjelpe både deg og de som måtte komme etter. Derfor kan det at terapeuten er til stede og har en evne til å være der sammen med deg, vil eventuell manglende erfaring innen akkurat det emnet dere snakker om ikke være så viktig som at han har mulighet til å tilpasse seg situasjonen.
*Ikke direkte oversatt, men min tolkning
I gestaltterapi er en viktig del av hele formen at møtet med klienten skjer Her og Nå.
Polster & Polster* oppsummerer at det er fire ting som er viktig i gestaltteorien:
- Det viktige skjer Her og Nå.
- Erfaring teller mest.
- Terapauten er sitt eget instrument.
- Terapi er for bra til at vi kun kan tilby det til de syke.
Psykoanalysen var tidligere basert på at teorien og uttalte sannheter skulle gi terapeuten muligheten til å bruke sin kunnskap om et tema til å bistå klienten, der observasjon av andre tilfeller dikterer hva som er "sannheten". Gestaltterapi går i en annen retning og sier at terapeuten selvfølgelig skal ha det teoretiske i orden, men heller bruke seg selv og sin erfaring til å møte klienten i det øyeblikket som oppstår når de møtes.
Faremomentet med dette er nok flere, men jeg ser en klar risiko i at valget av terapeut kan være kritisk for hvordan du skal kunne få effekt av din terapi. På grunn av punkt nummer to og nummer tre, kan rett og slett det å velge "feil terapeut" gi mindre uttelling enn å velge rett.
Derimot, hvis terapeuten din klarer å være Her og Nå med deg som klient, vil nettopp dette kunne være med å bygge opp erfaringen som terapeuten har og kunne hjelpe både deg og de som måtte komme etter. Derfor kan det at terapeuten er til stede og har en evne til å være der sammen med deg, vil eventuell manglende erfaring innen akkurat det emnet dere snakker om ikke være så viktig som at han har mulighet til å tilpasse seg situasjonen.
*Ikke direkte oversatt, men min tolkning
onsdag 19. januar 2011
MentalHelp.net
For de som er spesielt interessert i å finne ut mer om forskjellige temaer rundt psykoterapi vil jeg anbefale å sjekke ut nettstedet http://www.mentalhelp.net/.
Her kan du finne en rekke artikler skrevet for det meste av amerikanske terapeuter fra ulike retninger og det er mye interessant materiale, det er også muligheter for å abonnere på nyhetsbrev.
Jeg har forsøkt å finne andre kilder til inspirasjon til min egen blogging, hvis du har tips - legg gjerne inn en kommentar, det setter jeg pris på.
Her kan du finne en rekke artikler skrevet for det meste av amerikanske terapeuter fra ulike retninger og det er mye interessant materiale, det er også muligheter for å abonnere på nyhetsbrev.
Jeg har forsøkt å finne andre kilder til inspirasjon til min egen blogging, hvis du har tips - legg gjerne inn en kommentar, det setter jeg pris på.
torsdag 16. desember 2010
SAD - Seasonal Affective Disorder
På nettstedet http://www.mentalhelp.net/ blogger en rekke psykologer og terapeuter om ulike tema rundt psykoterapi.
Jeg kom over en interessant artikkel skrevet av Dr. Allan Schwartz om SAD (Seasonal Affective Disorder).
I høytider, spesielt julen - blir vi gjerne minnet på personer vi har mistet i løpet av året som gikk eller tidligere. Du legger kanskje merke til at det er en person rundt bordet som mangler, eller blir oppmerksom på at du faktisk ikke har noen å feire høytiden med.
Gå inn på siden og les mer om dette spennende temaet her
Jeg kom over en interessant artikkel skrevet av Dr. Allan Schwartz om SAD (Seasonal Affective Disorder).
I høytider, spesielt julen - blir vi gjerne minnet på personer vi har mistet i løpet av året som gikk eller tidligere. Du legger kanskje merke til at det er en person rundt bordet som mangler, eller blir oppmerksom på at du faktisk ikke har noen å feire høytiden med.
Gå inn på siden og les mer om dette spennende temaet her
søndag 5. desember 2010
Ulike terapiformer
I det siste har jeg tenkt mye på hvilke forskjellige terapiformer som finnes på det norske markedet som gestaltterapeuter "konkurrerer med". På jobben ville jeg muligens satt opp en såkalt SWOT analyse der jeg hadde analysert styrker, svakheter, muligheter og trusler fra de ulike konkurrentene - men jeg er redd min analyse ville blitt overfladisk og særdeles feilaktig siden jeg bruker kort tid på å orientere meg. Men det er kanskje nytteverdi i at jeg samler det jeg har skrevet i kort form her på bloggen.
Psykiater
En psykiater er en lege som etter seks års grunnutdanning ved et medisinsk fakultet på et universitet og halvannet års praksistjeneste (turnus), har videreutdannet seg i minst fem år i psykiatri. Alle leger har psykiatri som en del av grunnutdanningen. Videreutdanningen/spesialiseringen foregår ved at man arbeider som lege under veiledning på forskjellige psykiatriske behandlingsavdelinger samtidig som en følger et strukturert undervisningsopplegg. For å bli psykiater må man også ha tre års psykoterapierfaring med veiledning. Videreutdanningen for andre legespesialiteter skjer på tilsvarende måte (indremedisiner, nevrolog, kirurg, øyenlege etc).
For mer info, se: http://no.wikipedia.org/wiki/Psykiatri
Psykolog
En psykolog har, i sin seks-årige grunnutdanning ved et universitet, opplæring i både normalpsykologi og i klinisk psykologi. Psykologer kan deretter spesialisere seg i klinisk psykologi (bli psykologspesialist) ved å i løpet av fem år følge bestemte videreutdanningskurs, skrive en vitenskapelig artikkel, og jobbe som psykolog. Psykologer har ikke legeutdannelse, og kan i Norge eller i de fleste andre land ikke skrive ut medikamenter. Arbeidsoppgavene er som f.eks utredningsarbeid og samtalebehandling/psykoterapi.
For mer info, se: http://no.wikipedia.org/wiki/Psykiatri
Psykiatrisk sykepleier
En psykiatrisk sykepleier er en sykepleier som har spesialisert seg innenfor psykoterapi. Spesialisering skjer etter at sykepleiernen har jobbet i noen år. For de fleste spesialutdanningene er det krav om to års klinisk erfaring som sykepleier før en kan begynne på videreutdanning. Utdanningen skjer i regi av høgskolene og er på oppdrag fra sykehusene. Utdanningen tar fra 1,5 år til 2 år. Som psykiatrisk sykepleier skal du hjelpe folk som opplever psykiske problemer
Sykepleiere samarbeider nært med andre grupper i helsetjenesten, blant andre leger, ambulansearbeidere, fysioterapeuter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og andre helseprofesjoner. Det viktigste samarbeidet er naturligvis mellom sykepleieren og pasienten.
Kilde: http://www.studenttorget.no/index.php?show=5192&expand=4631,5192&yrkesid=259
Gestaltterapi
Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi.
Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill.
Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG - DU forhold.
For å bli gestaltterapeut må man gå et fireårig studie ved den private Høyskolen Norsk Gestaltterapi institutt AS (NGI). Studiet er på deltid.
Gestaltakademiet i Kristiansand utdanner også gestaltterapeuter ved et fireårig studie. Denne skolen er ikke godkjent for studielån og stipend igjennom Lånekassen.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gestaltterapi. Jeg har kortet kraftig ned på forklaringen.
http://www.gestaltakademiet.no/
NLP (Nevrolingvistisk programmering)
NLP er ment bygget opp rundt nevrologi, lingvistikk og programmering. Den nevrologiske delen representerer først og fremst sansene og hvordan vi danner meninger og handler på bakgrunn av disse meningene. Den lingvistiske delen ordner tanker, adferd og kommunikasjon med andre.
Artikkelen på Wikipedia er ikke selvforklarende for meg, men slik jeg forstår NLP kan man igjennom verbalt og ikke-verbalt språk omprogrammere følelser om et vanskelig emne.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/NLP
Man kan utdanne seg til NLP Practitioner ved å gå et kurs over 15 dager der man dekker 5 moduler.
Etter dette kan du ta NLP Master Practitioner som er 5 nye moduler over 15 dager og slik jeg forstår det må du ha gjennomført 20 timer med coaching før du kan ta denne videreutdanningen.
For å bli Certified Coach må du ta 4 moduler a 3 dager, bruke en mentor i 10 timer og ha 125 timer coaching praksis.
Slik jeg forstår det er NLP ingen beskyttet tittel og det er utfordringer med opphavsrett og muligheten til å praktisere som coach med NLP tilnærming uten en formell utdannelse.
Psykodrama
Psykodrama er en terapeutisk kreativ metode for arbeid med mennesker i grupper og enkeltvis. Psykodrama betyr oversatt fra gresk ”sjel i handling” . I psykodrama tar man i bruk kreativiteten og ressursene i hver enkelt person slik at man kan utvikle seg mot en sannere forståelse av seg selv og sitt liv og finne nye måter å forholde seg til seg selv og andre på.
Metoden brukes bl.a innen selvutvikling og terapi, veiledning, coaching, pedagogikk, teaterinstruksjon og rolleutvikling og innen organisasjonsutvikling og teambuilding.
Psykodrama kan brukes ved kommunikasjonsproblemer, konfliktløsing, oppbygging av selvtillit, for selvinnsikt, indre frigjøring, kreativitetsutvikling, avhengighetsproblematikk, parterapi, familieterapi, faglig veiledning, forbedring av arbeidsmiljø osv.
Teknikkene kan hjelpe enkeltpersoner og en gruppe til å åpne opp for nye perspektiver. Metoden viser seg å være godt egnet til konfliktløsning, fordi filosofien bak metoden er ressursorientert og bærer i seg dyp innsikt i gruppeprosesser.
Mange av teknikkene innen psykodrama benyttes også i andre terapiformer, spesielt innen gestalterapi.
Norsk Psykodrama Institutt (NPI) og Norsk Psykodrama Akademi tilbyr dette som et deltidsstudie på tre nivåer:
Grunnutdanning: 2-årig grunnutdanning – psykodrama-assistent.
Lederutdanning: 3-årig videreutdanning – psykodramaleder/profesjonsstudie; kompetanse til å lede psykodramagrupper.
Regissørutdanning: 2-årig påbygging – psykodramaregissør/psykodramaterapeut; kompetanse til å veilede psykodramaledere på oppgaver.
Studiet består av samlinger med ulik innhold og lengde, egen praksis, skriftlige oppgaver og veiledning.
Å bruke personer tilknyttet et trossamfunn som terapeut
En prest, kirketjener, pastor, imam, munk eller hvilken som helst annen person som er tilknyttet ditt trossamfunn har lenge vært et fullgodt alternativ til terapi. Psykoanalyse og psykoterapi har mye til felles med åndelige retninger og er basert på mange av de samme filosofiske teoriene som mange religioner har felles.
Å si at en prest har den samme rollen som en terapeut er vel kanskje å ta i, siden religionen ofte vil være en rød tråd når man går til en slik person for å snakke om sine utfordringer - men en imam har en stor fordel fremfor en terapeut siden det ikke er "så farlig" å gå og snakke med han.
De vil ha mye erfaring med å takle spesielt sorg, noe som ofte bringer klienter inn i terapirommet. Før i tiden var vel presten det nærmeste vi kunne komme en ekteskapsrådgiver i dette landet, og for mange er det fremdeles slik.
Andre terapiformer
Det er ikke rart markedet for terapi kan fremstå som noe vanskelig å orientere seg i, for det finnes jo en terapiform for enhver alternativ sjel. Det blir en for stor oppgave for meg å skrive om alle mulige terapiformer, noe jeg egentlig ikke er interessert i å gjøre heller. Jeg ønsker å skrive om de mest kjente og ikke minst mest brukte terapiformene som finnes og som det er mulig å ta en utdannelse innen.
Med hensikt har jeg ikke tatt med behandlingsformer som etter min mening er for å kurere et sykdomsbilde, der pasienten lider av noe rent fysisk (f.eks Aromaterapi og Homeopati) eller former for terapi som krever medfødte evner (f.eks Healing) og alle avarter som inneholder massasje eller annen berøring som en vesentlig del av behandlingen.
Å være coach er ingen beskyttet tittel, så enhver person med livserfaring innen et spesialfelt kan i praksis sette i gang med å coache andre, men det finnes derimot flere utdanningsinstitusjoner som gir deg tittelen coach, NGI er et av disse alternativene.
Gi meg tips hvis det finnes terapiformer som burde vært med i dette innlegget.
Kilder: (Wikipedia, Studenttorget.no, Alternativ.no)
Psykiater
En psykiater er en lege som etter seks års grunnutdanning ved et medisinsk fakultet på et universitet og halvannet års praksistjeneste (turnus), har videreutdannet seg i minst fem år i psykiatri. Alle leger har psykiatri som en del av grunnutdanningen. Videreutdanningen/spesialiseringen foregår ved at man arbeider som lege under veiledning på forskjellige psykiatriske behandlingsavdelinger samtidig som en følger et strukturert undervisningsopplegg. For å bli psykiater må man også ha tre års psykoterapierfaring med veiledning. Videreutdanningen for andre legespesialiteter skjer på tilsvarende måte (indremedisiner, nevrolog, kirurg, øyenlege etc).
For mer info, se: http://no.wikipedia.org/wiki/Psykiatri
Psykolog
En psykolog har, i sin seks-årige grunnutdanning ved et universitet, opplæring i både normalpsykologi og i klinisk psykologi. Psykologer kan deretter spesialisere seg i klinisk psykologi (bli psykologspesialist) ved å i løpet av fem år følge bestemte videreutdanningskurs, skrive en vitenskapelig artikkel, og jobbe som psykolog. Psykologer har ikke legeutdannelse, og kan i Norge eller i de fleste andre land ikke skrive ut medikamenter. Arbeidsoppgavene er som f.eks utredningsarbeid og samtalebehandling/psykoterapi.
For mer info, se: http://no.wikipedia.org/wiki/Psykiatri
Psykiatrisk sykepleier
En psykiatrisk sykepleier er en sykepleier som har spesialisert seg innenfor psykoterapi. Spesialisering skjer etter at sykepleiernen har jobbet i noen år. For de fleste spesialutdanningene er det krav om to års klinisk erfaring som sykepleier før en kan begynne på videreutdanning. Utdanningen skjer i regi av høgskolene og er på oppdrag fra sykehusene. Utdanningen tar fra 1,5 år til 2 år. Som psykiatrisk sykepleier skal du hjelpe folk som opplever psykiske problemer
Sykepleiere samarbeider nært med andre grupper i helsetjenesten, blant andre leger, ambulansearbeidere, fysioterapeuter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og andre helseprofesjoner. Det viktigste samarbeidet er naturligvis mellom sykepleieren og pasienten.
Kilde: http://www.studenttorget.no/index.php?show=5192&expand=4631,5192&yrkesid=259
Gestaltterapi
Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi.
Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill.
Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG - DU forhold.
For å bli gestaltterapeut må man gå et fireårig studie ved den private Høyskolen Norsk Gestaltterapi institutt AS (NGI). Studiet er på deltid.
Gestaltakademiet i Kristiansand utdanner også gestaltterapeuter ved et fireårig studie. Denne skolen er ikke godkjent for studielån og stipend igjennom Lånekassen.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gestaltterapi. Jeg har kortet kraftig ned på forklaringen.
http://www.gestaltakademiet.no/
NLP (Nevrolingvistisk programmering)
NLP er ment bygget opp rundt nevrologi, lingvistikk og programmering. Den nevrologiske delen representerer først og fremst sansene og hvordan vi danner meninger og handler på bakgrunn av disse meningene. Den lingvistiske delen ordner tanker, adferd og kommunikasjon med andre.
Artikkelen på Wikipedia er ikke selvforklarende for meg, men slik jeg forstår NLP kan man igjennom verbalt og ikke-verbalt språk omprogrammere følelser om et vanskelig emne.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/NLP
Man kan utdanne seg til NLP Practitioner ved å gå et kurs over 15 dager der man dekker 5 moduler.
Etter dette kan du ta NLP Master Practitioner som er 5 nye moduler over 15 dager og slik jeg forstår det må du ha gjennomført 20 timer med coaching før du kan ta denne videreutdanningen.
For å bli Certified Coach må du ta 4 moduler a 3 dager, bruke en mentor i 10 timer og ha 125 timer coaching praksis.
Slik jeg forstår det er NLP ingen beskyttet tittel og det er utfordringer med opphavsrett og muligheten til å praktisere som coach med NLP tilnærming uten en formell utdannelse.
Psykodrama
Psykodrama er en terapeutisk kreativ metode for arbeid med mennesker i grupper og enkeltvis. Psykodrama betyr oversatt fra gresk ”sjel i handling” . I psykodrama tar man i bruk kreativiteten og ressursene i hver enkelt person slik at man kan utvikle seg mot en sannere forståelse av seg selv og sitt liv og finne nye måter å forholde seg til seg selv og andre på.
Metoden brukes bl.a innen selvutvikling og terapi, veiledning, coaching, pedagogikk, teaterinstruksjon og rolleutvikling og innen organisasjonsutvikling og teambuilding.
Psykodrama kan brukes ved kommunikasjonsproblemer, konfliktløsing, oppbygging av selvtillit, for selvinnsikt, indre frigjøring, kreativitetsutvikling, avhengighetsproblematikk, parterapi, familieterapi, faglig veiledning, forbedring av arbeidsmiljø osv.
Teknikkene kan hjelpe enkeltpersoner og en gruppe til å åpne opp for nye perspektiver. Metoden viser seg å være godt egnet til konfliktløsning, fordi filosofien bak metoden er ressursorientert og bærer i seg dyp innsikt i gruppeprosesser.
Mange av teknikkene innen psykodrama benyttes også i andre terapiformer, spesielt innen gestalterapi.
Norsk Psykodrama Institutt (NPI) og Norsk Psykodrama Akademi tilbyr dette som et deltidsstudie på tre nivåer:
Grunnutdanning: 2-årig grunnutdanning – psykodrama-assistent.
Lederutdanning: 3-årig videreutdanning – psykodramaleder/profesjonsstudie; kompetanse til å lede psykodramagrupper.
Regissørutdanning: 2-årig påbygging – psykodramaregissør/psykodramaterapeut; kompetanse til å veilede psykodramaledere på oppgaver.
Studiet består av samlinger med ulik innhold og lengde, egen praksis, skriftlige oppgaver og veiledning.
Å bruke personer tilknyttet et trossamfunn som terapeut
En prest, kirketjener, pastor, imam, munk eller hvilken som helst annen person som er tilknyttet ditt trossamfunn har lenge vært et fullgodt alternativ til terapi. Psykoanalyse og psykoterapi har mye til felles med åndelige retninger og er basert på mange av de samme filosofiske teoriene som mange religioner har felles.
Å si at en prest har den samme rollen som en terapeut er vel kanskje å ta i, siden religionen ofte vil være en rød tråd når man går til en slik person for å snakke om sine utfordringer - men en imam har en stor fordel fremfor en terapeut siden det ikke er "så farlig" å gå og snakke med han.
De vil ha mye erfaring med å takle spesielt sorg, noe som ofte bringer klienter inn i terapirommet. Før i tiden var vel presten det nærmeste vi kunne komme en ekteskapsrådgiver i dette landet, og for mange er det fremdeles slik.
Andre terapiformer
Det er ikke rart markedet for terapi kan fremstå som noe vanskelig å orientere seg i, for det finnes jo en terapiform for enhver alternativ sjel. Det blir en for stor oppgave for meg å skrive om alle mulige terapiformer, noe jeg egentlig ikke er interessert i å gjøre heller. Jeg ønsker å skrive om de mest kjente og ikke minst mest brukte terapiformene som finnes og som det er mulig å ta en utdannelse innen.
Med hensikt har jeg ikke tatt med behandlingsformer som etter min mening er for å kurere et sykdomsbilde, der pasienten lider av noe rent fysisk (f.eks Aromaterapi og Homeopati) eller former for terapi som krever medfødte evner (f.eks Healing) og alle avarter som inneholder massasje eller annen berøring som en vesentlig del av behandlingen.
Å være coach er ingen beskyttet tittel, så enhver person med livserfaring innen et spesialfelt kan i praksis sette i gang med å coache andre, men det finnes derimot flere utdanningsinstitusjoner som gir deg tittelen coach, NGI er et av disse alternativene.
Gi meg tips hvis det finnes terapiformer som burde vært med i dette innlegget.
Kilder: (Wikipedia, Studenttorget.no, Alternativ.no)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)