"The Power of Change" - en uferdig teori

For snart fire måneder siden ble tvillingjentene mine født, og på de månedene har det skjedd både det ene og det andre.

Fritz Perls observerte sine barn og startet å skrive på sin teori om "Ego, Hunger and Aggression" - som var hans bidrag til tradisjonell psykoanalyse som ble latterliggjort av Freud, og som mer eller mindre førte til at han startet gestaltterapi-retningen.

Nå har jeg ingen ambisjoner om å bli noen ny Perls, men jeg har tenkt endel de gangene jeg har vært "omringet" av hylende babyer og vært helt fullstendig rådvill i forhold til hva jeg skal gjøre.

Eckhard Tolle skrev i "The Power of Now" at hvis man som individ er i en situasjon der man ikke vet hva man skal gjøre (som regel noe negativt), så har man tre valg:
1. Godta at det er slik det er og leve med det.
2. Gjøre noe med situasjonen.
3. Fjerne seg selv fra situasjonen.

For de fleste så er alternativ 1 kun en grei løsning i en kort periode, vi klarer å fortrenge det som skjer og sier: "Greit, da er det sånn - og det kommer ikke til å forandre seg".
Men til slutt må vi som regel handle, vi må få løst en del av problemet eller fjerne oss fra det.

Vel. Spedbarn er som regel ganske lett å vedlikeholde, enten så er de sultne, trøtte eller trenger å skifte bleie. Men unntaksvis er det nesten umulig å vite hva det er som er galt.

Min teori er at nyfødte barn omtrent kun bruker sin indre sone, de vet ikke enda at de er et individ - men de kan kjenne sult, smerte, varme, kulde, at de er våte eller tørre på et generelt nivå. Noe av det første vi gjør med barn er å ta en blodprøve, og det gjøres i hælen. Barnepleieren stikker et hull og presser ut blodet. Barna gir enten et lite kny eller hyler ut. Jeg tror at de da kun kjenner at det er vondt "et sted", men ikke at det er nederst i beinet.

Nyfødte ser kun 20 cm i følge teorien, og det er nok til at de kan ha øyekontakt med moren mens de ammer. De vet at søt drikke er bra, for det inneholder energi. Sansene deres er rett og slett ikke utviklet til å starte å tolke noe som helst i mellomsonen.

Etterhvert starter de å utvikle mer bruk av ytre sonen (våre sanser, evnen til å observere, smake, kjenne kontakt og så videre), men det er i den indre sonen de befinner seg mesteparten av tiden.
Tvillingene er fornøyd og har det flott, helt til de plutselig setter i et hyl og hele verden er fæl.

Vi som foreldre går da igjennom listen vår, vi prøver å huske hvor lenge siden de både sov, fikk mat og bleien ble skiftet. Er vi usikker om en av disse tre tingene kan være årsaken til skrikingen - prøver vi å gjøre noe med det. Som regel er det nok til at problemet blir løst, men det skjer jo av og til at jeg har forsøkt å tvangsmate den lille kroppen, byttet bleie og lagt henne til å sove opptil flere ganger.

Det er da min teori om "The Power of Change" kommer inn.

En tre måneder gammel baby som skriker så lungene vrenger seg er en stressfaktor i seg selv - to stykker er nok til å få en voksen mann til å gå i oppløsning. Jeg prøver å gjøre det jeg kan for å tolke hva det er som er feil og alt jeg gjør virker mot sin hensikt. Men som ofteste går jeg tom for ideer og dette kan være grunnet at jeg selv er fortvilet og trøtt av hele situasjonen.
Alternativ 1 - å godta situasjonen som den er, funker rett og slett ikke. Det er også tvillingene enige i. Da må jeg enten gjøre noe med situasjonen slik den er, eller fjerne meg fra den.

Det kan jo være fristende å ta seg en tur ut og la barna skrike fra seg, men dette er vel en god skilsmissegrunn hvis samboeren finner ut av det - i tillegg til at det er helt fullstendig feil i følge mine egne regler. Da må vi gjøre noe med situasjonen!

"The Power of Change" handler vel for meg om "å bare gjøre noe annet enn det jeg pleier å gjøre"...
Hvis det ene barnet ligger og skriker, setter jeg det i vippestolen - er lyset på i rommet, skrur jeg det av. Jeg snur dem på magen, tapper i badekaret eller setter på TVen på full styrke - alt for at situasjonen skal endre seg.

Det merkelige er at det ofte hjelper.

Men jeg hører om foreldre som MÅ gå tur med barna for at de skal sove, at far slenger stellebaggen rundt i åttetall ute på gårdsplassen eller at man spiller gamle Elvis-plater på halv hastighet for at barnet i det hele tatt skal sovne. Hvis det er tilfellet, og du må gjøre dette hver eneste dag - er det på tide å finne på noe nytt.