Forskning innen gestaltteori

Som mange andre følger jeg med på programmet Folkeopplysningen på Nrk som tar for seg alternative behandlingsformer. Gestaltterapi er også en alternativ behandlingsform, siden det ikke er godkjent på samme måte som behandlingsformer som pasienter kan få rekvisisjon fra sin lege og subsidiert behandling.

Daan van Baalen, som er en av gründerne til Norsk Gestaltinstitutt har sagt at han ønsker at gestalt skal være et alternativ - ikke alternativt. Dette er en ønsketenkning for oss som gestaltister, men det er dessverre en lang vei å gå før vi kommer dit, hvis det noen gang skjer. I Italia er gestaltterapi offentlig godkjent og pasienter kan visstnok få rekvisisjon fra legen. Jeg regner med at det er en god del retningslinjer rundt dette, men jeg har ikke sjekket det ut videre.

Gary Yontef er utdannet psykolog og praktiserer som gestaltterapeut. Han gikk i trening til å bli gestaltterapeut i 1965, og er derfor en gammel ringrev med oversikt over hva som har skjedd av utvikling innen faget de siste 50 årene.

Historisk kan jeg nok med god grunn påstå at gestaltterapi oppsto med Fritz Perls i spissen som et alternativ til tradisjonell psykologi, eller analytisk psykologi - etter hans avvisning fra sin tidligere læremester Sigmund Freud. Flere med kunnskap til psykoanalyse, og motstandere av denne terapiformen hang seg vel på, og det ble "trendy" med opprør på 60-tallet og tilhengerne fikk med seg flere som var i opposisjon til det tradisjonelle og bevegelsen rundt Perls var nesten litt kult-aktig på slutten av 60-tallet og frem til hans død. Det var få bøker på denne tiden, og som Yontef beskriver det i "Awareness, Dialogue & Process" så hadde det som ble skrevet en tendens til å være preget av forfatterens egen mening om hva som er riktig og galt, det er mangler på filosofisk analyse. Det var også mangler på reelle data, fenomenologiske forklaringer eller intelektuelle debatter (1988, s. 4).

I den tidlige tiden ble endel grunnleggende teorier født, som har blitt rafinert og videreutviklet siden. Noe av suksessen kan skyldes begrepene å jobbe her og nå med klienten, ulike metoder for å bruke eksperimenter mot klienten og en mer positiv holdning til at klienten kan "kureres" ved å øke awareness og kunne støtte seg selv i den problemstillingen hun er (les: livet).

Denne perioden ble mye av teorien også hentet fra andre terapiformer, ulike filosofiske retninger og mye mer.

På 70-tallet kom en endring, og det var blant annet Perls sin kone, Laura Perls - som gikk ut og opplyste at mannens metode for å praktisere, som dere blant annet kan se på ulike filmer på YouTube, var den eneste måten å utøve faget på. Det ble skrevet endel bøker som fremdeles har mye innflytelse på det vi lærer på instituttet nå, men også endel som ikke hadde så god kvalitet. Fagmiljøene i både USA og Europa produserte en rekke artikler i sine tidsskrifter, der flere av disse blir referert til, samt fagbøker som kan ha motstridende teorier og kun deler av tekstene blir ansett som "korrekte".

Det er i dag en hel del bøker på markedet, for meg som student på NGI kan jeg heldigvis forholde meg til en pensumliste som er temmelig omfattende, men ikke i nærheten så stor som en rekke andre studier.

Jeg har sporadisk lett etter forskning som har utgangspunkt i gestaltteorien, men har ikke funnet så mye enda, det vil ikke si at det ikke finnes der ute - det er nok heller mangel på motivasjon til å grave i det som finnes av informasjon på nettet og personlige mangler ved å finne kildene.

Det mangler ikke på metoder for å drive forskning, det er i utgangspunktet akkurat de samme metodene som benyttes i forskning innen psykologi, psykiatri, tradisjonell medisin og en rekke andre behandlingsformer som kan benyttes. Det er et par antagelser jeg kan få ut av dette.

I dag er det flere tusen godkjente psykologer i Norge, og disse praktiserer innen en rekke ulike retninger innen faget, samt at psykologer, akkurat som leger og andre fagpersoner, praktiserer på ulike måter. Det de har som vi gestaltterapeuter mangler, er en større forståelse for hva som anses å være korrekt. Hypoteser, teorier og lover - samt forskning rundt om disse stemmer driver den faglige utviklingen videre. Gestaltterapi påvirker også dette fagmiljøet, akkurat som det som psykologene og andre retninger innen filosofi og terapi påvirker oss. Derfor kan mye av forskningen som brukes i psykologi også tolkes av oss gestaltterapeuter, selv om metodene kan være ulike er det basert på mye av den samme teorien - selv om det selvfølgelig finnes noen store forskjeller som ikke kan ignoreres.

Vi kommer til å få mer innsikt i hva som er gjort av forskning innen gestaltterapi i løpet av dette året (3. klasse), og jeg kjenner på en yrende interesse for dette.

I forhold til Folkeopplysningen vil jeg si at det benyttes flere tvilsomme metoder for å forsterke de skeptiske sidene ved de behandlingsformene som blir gjennomgått, selv om programmet i seg selv muligens er mer populistisk enn vitenskapelig i sin oppbygging. I de to første programmene som omhandlet healere (1) og kvantemedisin og bioresonans (2), refereres det til kvakksalvere (mine ord) som driver med uetiske behandlinger uten at det refereres til hvem disse er. Mulig dette er for å unngå injuriespørsmål, eller at kildene ikke egentlig er kjent for produsentene av programmet - noe som gjør at jeg tenker at dette programmet er ment først og fremst til å underholde befolkningen, samt å irritere utøverne av alternative behandlingsformer. Jeg skulle gjerne likt å sett programmet med en annen vinkling, der tidsrammen ble utvidet til 1 time eller kanskje mer innen hvert felt, og at budsjettet ble satt litt høyere. Da kunne det kanskje blitt enda mer underholdende for meg.

Nå skal det sies at jeg tilhører en mild form for skeptiker i forhold til det meste, også mitt eget fagområde, der jeg ønsker å stille spørsmålstegn ved alt som ikke er integrert. Dette er også det som eventuelt fører til at jeg eller andre setter igang våre egne forskningsprosjekter for å dokumentere gestaltens virkning eller mangel på det.

Hvis du som leser av denne bloggen kjenner til studier innen gestaltteori som er publisert på nett, legg gjerne inn en kommentar eller send meg en e-post. Det er nemlig deilig å slippe å lete etter informasjonen selv.