 |
| Bilde: Jotun |
Les mer om begrepet her.
Dette syntes jeg var meget interessant, for jeg tror dette med priming veldig ofte skjer i feltet mellom terapeut og klient.
For eksempel kan en klient fortelle om et problem, la oss si stress, og terapeuten spør hvordan pasienten føler dette stresset i kroppen. I følge vår teori får vi da klienten til å kjenne etter hvordan stress føles i kroppen (indre sone). Her kan vi si at det er stor mulighet for at klienten kjenner en uro i magen, trykk i brystkassen eller andre typer ubehag. Mange av disse symptomene på stress er noe de fleste mennesker kan kjenne seg igjen i, og derfor kan det være at jeg som klient i dette tilfellet blir primet av min klient. Jeg hører på klientens ord, betrakter de ulike bevegelsene som hun gjør og kjenner at jeg blir urolig i magen, kjenner et trykk i brystet og at pusten min forandrer seg.
Wollants (2008. s. 85) beskriver hvordan hans klient forteller hvordan forholdet er til sønnen sin, og gjennom sine observasjoner tolker språket og handlingene som foregår i terapirommet til at det er en overveldende følelse å føle seg utslitt, men avklarer dette med klienten ved å fortelle om sine observasjoner og responsen han får på dette. Wollants beskriver hvordan sorgfølelsen veller opp i ham når dette skjer.
Denne formen for kontakt, er jo i prinsippet basert på priming - og terapeuten kan også benytte seg av det ovenfor klienten.
Dette blogginnlegget kan også være veldig interessant å lese: http://www.psykologibloggen.no/?author=6
SvarSlettDen praktiske eksempel nedenfor er for meg et tilfelle som har mye å gjøre med hvordan speilnevroner gjenspeiler en overempatisk reaksjon på klientens beretning og atferdsmessig reaksjon. Det er også en tilfelle av overføring. Det er en del om de i Steamlers artikkel On Macaque Monkeys , Players, And Clairvoyants
SvarSlettFor eksempel kan en klient fortelle om et problem, la oss si stress, og terapeuten spør hvordan pasienten føler dette stresset i kroppen. I følge vår teori får vi da klienten til å kjenne etter hvordan stress føles i kroppen (indre sone). Her kan vi si at det er stor mulighet for at klienten kjenner en uro i magen, trykk i brystkassen eller andre typer ubehag. Mange av disse symptomene på stress er noe de fleste mennesker kan kjenne seg igjen i, og derfor kan det være at jeg som klient i dette tilfellet blir primet av min klient. Jeg hører på klientens ord, betrakter de ulike bevegelsene som hun gjør og kjenner at jeg blir urolig i magen, kjenner et trykk i brystet og at pusten min forandrer seg.
Jeg ble litt skeptisk for å tråle igjennom Staemmler's artikkel om dette temaet, for jeg synes han har skrevet noen svært gode artikler tidligere, men med meget komplisert språk.
SvarSlettHeldigvis vil jeg si at denne artikkelen var skrevet med et forståelig språk. Jeg vil anbefale alle som går på skolen å lese den, den er en del av kompendiumet som skolen gir til elevene i 3 klasse. For de som ikke går studiet er det kanskje vanskeligere å finne artikkelen, men den står i Studies in Gestalt Therapy 1(2), 43-46.
Uansett, så beskriver Staemmler en studie der to italienske neurologer (Gallese og Rizzolanti) fant ut at Macaque aper har såkalte mirror neurons, eller speilneuroner på norsk. Det vil i kort form bety at det er en link mellom det området i hjernen der apene observerer hverandre med det motoriske senteret. Det vil si at når apene ser en annen ape sine bevegelser, blir svake motoriske signaler sendt fra det motoriske senteret i hjernen og ut i musklene som brukes til bevegelsene.
Blakemore og Decety (2001, p. 566) skriver i følge Staemmler at en tilsvarende funksjon finnes i den mennesklige hjerne.
Takk for tilbakemeldingen og at du får meg til å finne ut mer.
Sideantallet i Staemmlers artikkel er ikke 43-46, men 43-63.
SvarSlett