Topdog / Underdog

Perls beskriver topdog/underdog som en indre konflikt, der topdog er den intrapsykiske stemmen som forteller deg alt du må, bør og skal gjøre. Dette kan være den pliktoppfyllende siden ved deg selv som holder kontrollen og sørger for at du spiser de riktige mengder mat, trener når du skal, leverer oppgaven i tide og alt det andre vi driver og minner oss på. Topdogen kan også være den angstfylte stemmen som forteller hvor farlig alt kan være, hvilke forferdelige konsekvenser de valgene du tar kan få og alt du går glipp av eller ikke går glipp av ved å handle. Topdogen kan være verre enn den mest kjatete og masete moren eller kjæresten din, den kan være et skikkelig pain in the ass og plage vettet ut av deg ved å konstant male på om alt mellom himmel og jord.

Alle har denne topdogen som egentlig er en integrert stemme i deg selv, som er påvirket som alt annet av din biografi og utgjør en del av personlighetsfunksjonen din. For de fleste er det bare en naturlig stemme som i grunnen er der for å passe litt på deg selv, og den er ikke i nærheten så plagsom som jeg kanskje beskrev den i avsnittet over. Men som alt annet skifter jo dette litt på, og den vil gå frem og være en sterk figur i noen settinger og gå helt i grunn i andre settinger.

Eckhart Tolle skriver om denne stemmen, og oppfordrer sine lesere til å lytte til sin indre stemme og alt det våset vi maler om til enhver tid.

Underdogen er den andre stemmen, den som kanskje ikke er der mesteparten av tiden - men som blir fremtredende når topdogen maser og tjater, den stemmen som sier: Drit i det! Dette løser seg av seg selv, dette kan du fikse i morgen!

Perls beskrev denne stemmen som den som sier Manana, eller "i morgen". Manana er herlig å ha på late sommerdager da dagene er lyse og det kan grilles i parken i stedet for å komme seg hjem og vaske klær og sortere tørrvarene i skapet. Manana er den litt betryggende stemmen som forteller deg at du ikke trenger å stresse og fokusere på alle de oppgavene som ligger foran deg, det er muligens den eneste vennen din når topdogen din går helt berserk og får pulsen din til å fyke opp og hjerteflimmeret og angsten er noen sekunder unna.

Disse to vennene dine krangler og dytter på hverandre hele tiden, men som regel er denne indre dialogen hensiktsmessig og resultatet er at du klarer å prioritere viktige oppgaver og la de tingene som Manana mener kan vente til i morgen.

Det er verre når du henger deg opp i topdogen eller underdogen på et vis. Hvis du aldri klarer å slappe av, føler deg stresset og styrt av dine introjekter - har du sannsynligvis en dominerende topdog. Klarer du derimot ikke å få gjort en skit, og alt utsettes til etter fristen - da har du en underdog som sitter og chiller et hakk mer enn nødvendig.

Denne konflikten skjer derimot ikke kun intrapsykisk, dette skjer også i relasjon med andre.

Topdogen er gjerne den som maser på den annen part, forteller om sine forventninger, delegerer oppgaver til sine medarbeidere, lager lister over ting som skal gjøres og kjenner på en økende frustrasjon over at ingenting skjer. Topdogen har nok en tendens til å "gjøre det sjæl" hvis ikke andre får ut fingeren, og ender opp med å være veldig veldig sliiiiten.

Underdogen sier gjerne: "Ja, dette skal jeg ordne opp i!", og gjør absolutt ingenting.
For det kan gjerne vente til i morgen, ikkesant?

For min del kunne jeg kjenne igjen dette med topdog/underdog, og jeg trodde at det var den som maser, nemlig topdogen som sitter med kontrollen fordi han delegerer og leder og forteller hva som skal gjøres. Men i virkeligheten er det Frøken Manana som styrer hele showet. Hun sier at oppgavene skal løses, har kanskje sin egen indre strid om hvordan det skal løses, men det skjer ikke så mye. Det skjer kanskje ingenting. Topdogen får hetta, og tar til slutt saken i egne hender. Etterhvert ser Frøken Manana at topdogen faktisk gjør oppgavene for seg, og det forsterker inntrykket av at det ikke er så farlig, så til slutt stopper topdogen å delegere eller mase, men lider seg igjennom helvettet selv, helt til han møter veggen og må innse at alt faktisk må gjøres manana.