søndag 9. oktober 2011

Kartlegging gestaltterapi

Tidligere har jeg arbeidet med markedsundersøkelser i to ulike selskaper, begge steder var vi spesialisert på nettbaserte undersøkelser. Nå merker jeg at det er vekket en gryende nyskjerrighet for å undersøke nærmere noen av mine hypoteser innen gestaltterapi.

En spørreundersøkelse starter gjerne med at avsenderen har noe teorier og hypoteser rundt et emne, deretter må et spørreskjema utformes og målgruppen som skal besvares må identifiseres. Det er i prinsippet fire målgrupper jeg har identifisert, her i prioritert rekkefølge:

  1. Ferdigutdannede gestaltterapeuter som er godkjent av Norsk Gestaltforbund, det vil si at de har tillatelse til å praktisere som terapeuter.
  2. Befolkningen.
  3. Klienter.
  4. Studenter som går på Norsk Gestaltinstitutt.
Første målgruppe er relativt enkel å identifisere, for disse er listet opp på NGF's nettsider, og det er en drøy times arbeid å finne e-post adressene til mottakerne av undersøkelsen. Befolkningen er verre å få kontakt med, men jeg drodler litt rundt å kontakte min gamle arbeidsgiver som sitter på et panel over personer som deltar på undersøkelser om alt fra kjøp av vaskepulver til seksuelle vaner. Klienter er også en liten utfordring, og krever et samarbeid med de godkjente terapeutene, her er det spesielt viktig med diskresjon og taushetsplikt. Begge deler er egentlig ikke noen utfordring med riktig undersøkelsesverktøy, da anonymisering er en viktig funksjonalitet i løsningen. Den siste gruppen som er studenter regner jeg med vil være mulig å få tilgang på igjennom NGI, her er det bare snakk om å få aksept for ideen min.

Hypotesene
Min nyskjerrighet rundt disse fire målgruppene er basert på noen hypoteser, og flere vil nok komme på plass mens jeg utformer spørreskjemaene. Jeg skal prøve å liste opp noen av dem etter innfallsmetoden:
  • Befolkningen har liten eller ingen kjennskap til gestaltterapi. 
  • Gestaltterapi er alternativt, ikke et alternativ til psykoanalyse eller psykiatri.
  • Vi vet ikke hva befolkningen assosierer med gestaltterapi.
  • Gestaltterapi er lite synlig i det offentlige rom.
  • Kritikk av f.eks høyt sykefravær, arbeidsmetoder i psykiatrien og annet kan benyttes til å fremme fordeler innen gestaltterapi.
  • Det er få gestaltterapeuter som arbeider med faget som deres eneste yrke.
  • Få gestaltterapeuter er ansatt som terapeut i offentlig helsevesen.
  • Gestaltterapeuter har lik sosial bakgrunn og motivasjon for å arbeide med klienter.
  • NGI sørger for at terapeutene er godt rustet til å arbeide med faget.
  • Løsninger med veilledning sørger for god kvalitet og er et sikkerhetsnett for praktiserende terapeuter.
  • Å få rekvisisjon til gestaltterapeut fra fastlege ville gjort det mulig for flere terapeuter å praktisere.
  • En av de største utfordringene til en terapeut er å skaffe klienter.
  • En annen utfordring er å ha lønnsom drift (overskudd).
  • Forbundet kunne brukt mer tid på å markedsføre faget igjennom opplysningsarbeid, PR og lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter for å fremme våre interesser.
  • Terapeutene har tro på at våre metoder virker for klientene.
  • Klientene får nytteverdi av å gå i terapi, fra deres standpunkt.
  • Betalende klienter har over gjennomsnittlig årslønn, f.eks over 400.000,- per år.
  • Generelt er det veldig ulike grunner for hvorfor klienter oppsøker en terapeut i forhold til hvorfor de slutter eller eventuelt fortsetter i terapi.
  • Studenter ved NGI har tro på at de skal kunne praktisere som terapeuter etter endt utdannelse.
  • Studenter har også mange tanker rundt de samme temaene som praktiserende terapeuter opplever.
Vel, det er bare toppen av isberget - og jeg har sikkert utelatt en rekke viktige elementer som bør besvares av de ulike målgruppene.

Utfordringer
Det er noen helt klare utfordringer og risiko ved et slikt prosjekt.

En klar risiko er at jeg må få aksept for å gjennomføre prosjektet i regi av NGI og NGF for at den nødvendige anerkjennelsen i fagmiljøet skal finne sted. Det er selvfølgelig mulig for meg å gjennomføre dette på egenhånd, men for meg er det naturlig at både høyskolen og forbundet burde gjøre dette allerede. En annen risiko er at slike aktiviteter er gjennomført tidligere - men at erfaringene har vært dårlige og det er motstand mot å gjøre det.

Min erfaring etter 4-5 år med slike undersøkelser er også at det er en frykt for å finne ut og få bekreftet hva som er potensielle forbedringsområder. Ved å identifisere hva som er dårlig eller feil, skapes en forventning til å handle.

Det er også en utfordring for meg å gjøre dette mer eller mindre alene. Jeg har mulighet til å trekke inn noen av mine medstudenter, jeg har allerede diskutert dette med flere andre og fått inntrykk av at det er flere enn meg som ønsker å delta. I prinsippet ønsker jeg også å involvere noen flere som f.eks praktiserer som terapeut, forbundet og høyskolen.

Ikke minst er det en utfordring med det finansielle. Jeg må i det minste få tilgang til et undersøkelsesverktøy som har den funksjonaliteten som behøves. Skal det gjennomføres undersøkelser mot befolkningen har også dette en kostnad. Spørsmål rundt uhjulpen og hjulpen kjennskap til gestaltterapi og andre terapiformer (les: konkurrenter) er et sted å starte. For å kunne jobbe med dette over tid, må utvalget være representativt for den norske befolkningen og det krever minst 1000 respondenter fordelt på geografi, kjønn og alder.

Ønsker du å bidra?
Har du noen innspill til mine tanker rundt dette, føler motstand eller ønsker å være involvert - gi meg gjerne tilbakemelding i kommentarfeltet eller skriv en e-post til meg på jens.m.fossum@gmail.com

3 kommentarer:

  1. Jeg har nå utformet utkast til undersøkelse mot praktiserende terapeuter, hvis du ønsker å se på det jeg har gjort - send meg en e-post.

    SvarSlett
  2. Høres ut som et veldig spennende prosjekt! Jeg tror det er et stort behov for og mange fordeler ved å systematisere en dokumentasjon om temaer rundt gestaltterapi.

    SvarSlett
  3. Har fått noen e-post fra personer med ulik bakgrunn, så det er tydelig at temaet vekker interesse. Sjekker litt rundt det praktiske med løsning for å webundersøkelser og håper jeg får det i orden før jeg henvender meg til NGF og sjekker deres interesse.

    Et felles tema for terapeutene som har henvendt seg er at det er vanskelig å vite hvem man skal rette markedsføringen mot. Da kan det være viktig å se på spesielt motivasjonen til hvorfor klienter har oppsøkt terapeuter, hvordan de fant frem til dem og hva som gjør at de fortsetter/gir seg med terapien. Dette krever selvfølgelig et tett samarbeid med terapeuter.

    Det andre er å måle kjennskap og kunnskap om gestaltterapi i befolkningen. Jeg tror vi alle er tjent med å få mer informasjon om dette, og så vidt jeg vet er det ikke gjort noe lignende før.

    SvarSlett