Salutogenesis

Salutogenesis er et vanskelig ord som jeg ikke hadde noen anelse om før min samboer snakket om Aaron Antonovsky og hans teorier rundt hvordan vi takler stress.

(A. Antonovsky, bildet er lånt fra in.com)

Boken til A. Antonovsky; "Health, stress and coping" (1979) er gått ut av produksjon fra forlaget, men det finnes brukte eksemplarer på amazon.com selv om prisene kan være litt stive. Hadde først tenkt å bestille, men må se om ønsket avtar litt over tid. Den finnes også i en dansk oversatt versjon som er tilgjengelig, så det er kanskje et bedre alternativ?

Kort fortalt så forsket Antonovsky på hvordan stress påvirker oss, han ble inspirert etter å ha jobbet med kvinner og effektene av å bli eldre. I gruppen kvinner han forsket på var det flere som hadde overlevd konsentrasjonsleirer under 2 verdenskrig, og han fant ut at 29% av disse IKKE var påvirket av stress selv om de har vært igjennom denne opplevelsen. I en kontrollgruppe fant han ut at 51% av kvinner er ikke påvirket av stress i forhold til sin helse.

Det som var unikt med Antonovsky er at han i stedet for å fokusere på hva som gjør oss dårlige (helsemessig), var nemlig å finne ut hva som gjør at vi er friske. Forskere har en tendens til å ha den motsatte problemstillingen og finne ut årsakene til at vi føler oss dårlige. Dermed startet han å se på hva som skilte de 29% av de kvinnene som hadde vært igjennom forferdelige opplevelser i konsentrasjonsleire og som hadde en god helse på tross av dette.

Jeg har ikke lest så mye mer rundt dette, men legger mye av min kunnskap om emnet over på min samboer som har lært om dette emnet når hun tok en pedagogutdanning i Danmark. Det landet har en noe mer praktisk tilnærming til utdanningen av pedagoger enn det jeg mener vi har her i landet, og derfor tviler jeg det er på pensumlisten her til lands.

Aronovsky mener at vi mennesker har hver vår individuelle grense for hvor mange "stressorer" vi kan påvirkes av til enhver tid. Med det mener jeg at vi tåler forskjellige mengder stress også i forskjellige situasjoner.

Det er tre ting som påvirker dette:
Forutsigbarhet - Så lenge vi kan se at en hendelse som er stressende kan oppstå, er vi bedre forberedt på at dette kan skje.
Evne til å takle situasjonen - Hvis du tror at en situasjon er innenfor dine evner til å takle, også ved hjelp av andre ressurser - så kan du takle det bedre.
Mening - Ser du at det som skjer har en mening, er positiv til at negative ting kan skje og at det er en mening med hvorfor det oppstår så øker du din grense for hva du tåler av stress.

Det er den siste faktoren som påvirker din evne til å takle stress mest, nemlig at du er positiv til å stressorene som dukker opp har en mening og at du vet hvorfor de oppstår.

Jeg bruker mye tid på å forutse situasjoner, både i jobb og privat - uten å bruke for mye tid på å løse mulige problemstillinger gjennomgår jeg ofte en rask konsekvensanalyse av noe jeg tror vil skje, dermed er jeg temmelig forberedt hvis det skjer eller noe lignende oppstår. Hvis jeg da ser at jeg har en evne til å takle situasjonen har jeg bedre selvtillit til at det vil gå bra, det er også en trøst å se at jeg kjenner andre som jeg kan lene meg på hvis stressoren blir gjeldende. Hvis situasjonen gir mening og jeg virkelig forstår hvordan den har oppstått og hvorfor får jeg også en større forståelse.

Problemet for meg oppstår som regel når jeg ikke oppfyller en eller flere av disse tre punktene. Vi kan godt si at problemstillingen har oppstått som "lyn fra klar himmel", "jeg så ikke at DEN kom!" og så videre.

Jeg pleier å se på det som en bøtte, der vi kan fylle på med en god del kopper med stressorer - plutselig er det fullt, og da renner det over. Jeg klarer ikke å takle alt sammen og blir stresset. Det overtar feltet mitt i mange situasjoner og jeg klarer ikke å fokusere på noe annet.

Se noen kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Salutogenesis

http://connect.in.com/aaron-antonovsky/profile-3063.html

http://www.aahperd.org/aahe/publications/iejhe/upload/10_C_Becker.pdf