Dette er på ingen måte noen fasit, og denne lille teorien vil kunne gi noen svar, men kanskje få deg til å stille noen spørsmål som gjør at du kanskje kommer et skritt videre og får din impasse til å løsne. Jeg har ikke hentet teorien noe sted, men det finnes sikkert hundrevis av andre som har skrevet noe tilsvarende.
Nå er jeg ikke ferdig med hele serien med blogginnlegg, og dette skrives uten spesielt mye forberedelser - så det er mulig jeg kommer til å skrive om dette til senere hvis det blir noe bra.
Det er alltid spennende med innspill og spørsmål, så ikke hold igjen på kommentarer.
Jeg kaller serien for forholdsteori - og her er første del:
Ensom
Når jeg var ensom, likte jeg bedre å kalle meg selv single.
Er det en ting jeg er livredd for, er det å være ensom - det kan vel en og annen eks underskrive på, og jeg regner med at mange andre har det slik som jeg hadde det. For meg er følelsen av å være alene ubehagelig, jeg er mye mer komfortabel med et å være i et forhold, selv om det kan være et forhold med mye motsetninger og konflikt. Bare det å krysse av i en boks for sivilstand kunne være litt ubehagelig, og det minnet meg gjerne på at det faktisk ikke var noen i livet mitt for tiden. Jeg ble gjerne trist, men for meg har det flere ganger vært min frykt for å være alene som har gjort at jeg ikke har befunnet meg i denne fasen i lengre perioder.
Andre jeg kjenner har tilbragt uker, måneder og år i denne fasen - de fleste ufrivillig.
Mange liker å være alene, og det er ikke noe som helst feil med det. Men det er nok en grunn til at så mange av oss oppsøker steder og bruker kommunikasjonsformer der hensikten er å finne seg en kort- eller langvarig partner. I gestaltteorien sier vi at vi blir til i relasjon med andre, med dette mener vi at personligheten din har ikke så mye innvirkning før du faktisk kan være i kontakt med et annet menneske. Vi kaller det personlighetsfunksjonen, og den blir til i møte med andre.
Selvsagt kan vi være sammen med mange andre mennesker i løpet av en dag når vi er ensomme, men da kvelden kommer sover de ensomme alene. De spiser endel måltider alene, drømmer alene og kanskje reiser alene. Du er alene.
I tillegg til å faktisk være ensom eller alene, er denne fasen en mental tilstand - det er gjerne en periode i livet der du mangler litt tiltakslyst og kanskje har et ubevisst eller bevist behov for å være alene. Hvis du har vært i et forhold som har tatt slutt kan det være denne fasen du befinner deg i rett etter bruddet, eller muligens en stund etter hvis du har "rast fra deg på byen litt". For å prøve å definere hvor du kan være rent mentalt, kan du være preget av en lettere depresjon, kanskje gå rundt og ønske at du ikke var alene - men ikke være helt klar for å gjøre noe med det. Du kan kanskje være redd for å bli såret igjen, eller for at det ikke finnes noen som liker deg nok.
I denne fasen kan endel av oss være veldig inadvendt, og vi holder oss selv tilbake. Vi kan teoretisk beskrive dette som retrofleksjon. Med dette mener jeg at vi holder tilbake behovet vårt.
 |
| (Bilde: iStockphoto.com) |
Å diskutere med en single som ønsker å være i et forhold kan være en utfordring, for det ligger mye følelser rundt dette temaet - ihvertfall hvis for jeg diskuterer det å prøve å få seg en kjæreste med en av mine venner. Farlig!
I en slik situasjon tyder ofte samtalen på at den single er egotistisk.
Dette er en annen kontaktform, der personen blir veldig fiksert i sin egen selvoppfattelse og har vanskeligheter med å takle endringer som påvirker hans oppfattelse av verdi eller sitt selv. Kontaktformen kan ha mange likheter med retrofleksjon, men forskjellen er gjerne at motsetningen av retrofleksjon er å dele, mens motparten til egotisme er å flyte sammen.
Jeg har ikke skrevet noe innlegg om egotisme enda, men det skal jeg gjøre senere. Mange går inn i den egotistiske kontaktformen av og til, spesielt når vi kritiserer oss selv for å ikke strekke til. En egotistisk samtale kan også være intrapsykisk, en samtale du har med deg selv. Det som da kan være viktig, er å snakke med personen og ha fokus på de tingene han er god på.
Meg: "Du har jo skikkelig draget på damene da!"
Han: "Nja, men ikke egentlig. Jeg har bare draget på de fæle damene!"
Meg: "Fæle damer? Hva mener du med det?"
Han: "Det er ingen av de damene jeg har draget på som er noe bra kjæresteemne, jeg treffer de bare på byen og så sees vi aldri igjen."
Meg: "Nja, er det sant da? Du var jo sammen med hun som jobbet på storsenteret i noen uker. Hun var jo ok?"
Han: "Ja, hun var ok..."
Jeg: "Hva var det som gjorde henne ok da?"
Nå har kompisen min åpnet opp, jeg er inne i det skallet som han hele tiden setter opp - jeg har rett og slett forhandlet meg inn. Er jeg heldig kan jeg rote rundt der en stund, men før eller siden slår egotismen til igjen og jeg befinner meg på utsiden. Jeg må forhandle meg inn igjen, hvis mulig.
Mange velger å være ensomme, noen blir det ufrivillig - det kan skje igjennom at kjæresten din slår opp, et samlivsbrudd, at den du lever med går bort eller andre ting som vi ikke råder over. Da kan vi også gli inn i egotismen og stenge oss selv inne, vi kan bli der inne sammen med våre introjekter - en annen kontaktform igjen.
Flere ganger som jeg har blitt single, sa stemmene i hodet mitt at jeg måtte vente en stund til jeg fikk meg dame igjen - jeg måtte jo være litt single! Ikkesant?
Introjekter er disse tankene vi har som beskriver hva vi "må, skal og bør" gjøre hele tiden. Det er gjerne tanker vi ikke har noe eierskap til, men har sin opprinnelse i barndommen vår, hva vennene våre sier eller alt det tøvet du leser i ukeblader og aviser.
Å ha selvtillit kan være en hindring for å komme seg ut av denne ensomme fasen, vi må ikke forveksle selvtillit med selvfølelsen. Selvtilliten er rett og slett det som gjør om du tør å ta skrittet videre til neste fase. Den er basert på selvfølelsen, og det er hvordan du faktisk ser på deg selv. Har du tanker om at du er noen kilo for tung, har vanskeligheter med å snakke med folk du ikke kjenner og så videre, har du en dårlig selvfølelse og får dermed kanskje dårlig selvtillit. Men du kan også ha en dårlig selvfølelse og prøve å skjule denne bak å utlyse en sterk selvtillit. Det er dessverre ofte selvtilliten som hindrer deg i å ta et skritt videre, det er denne som bremser deg i den videre ferden - den hindrer deg i å ønske eller evne å gjøre noe med situasjonen.
Ikke alle ønsker å være i et forhold, noen ønsker å unngå det til enhver pris av ulike grunner. Det er ingenting som tilsier at vi generelt har det bedre i et forhold - men man kjeder seg ihvertfall sammen med noen, ikke alene - det har vært mitt lille mantra opp igjennom årene.
Når du er ensom kan det være som en spiral som bare fortsetter nedover i de mørke tankene og vi kan bli deprimert - mange oppsøker en terapeut og jobber med å finne ut av alle disse tankene som svirrer rundt i hodet til forskjellige tider, terapeuten kan sette i gang forskjellige øvelser og rollespill som gjør klienten oppmerksom på sine egenskaper og hjelper ham å bygge opp en bedre selvfølelse. Med en styrket selvfølelse kommer kanskje også selvtilliten og styrken til å ønske å endre situasjonen og ta skrittet ut og prøve å oppsøke en potensiell partner.
Vi kan sammenligne å være i den mentalt ensomme tilstanden med en hvilken som helst impasse - du vet det er noe som "murrer", og har kanskje et ønske om å treffe noen - men tør ikke, vil ikke eller holder deg tilbake av en eller annen grunn. Folk rundt deg kommer kanskje med vennligsinnede råd, men du føler ikke at det hjelper. Hvordan kan andre vite hvordan du har det?
Det er neste fase, som jeg kaller kontaktfasen - kommer du plutselig ut av denne impassen, av en eller annen grunn klarer du å mobilisere initiativ til å forsøke å gjøre noe med saken. Du har ikke lengre tenkt å være ensom, men vil aktivt søke etter en partner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar