Kontaktfasen
Forskjellen på fasen eller tilstanden som jeg kalte ensomhet og kontaktfasen, er at når vi er ensomme er vi ikke klare for å ta et skritt videre og treffe noen, derfor er vi ikke heller klare for å lete. Det er vel nødvendigvis ikke slik at du plutselig en dag står opp av sengen og sier til deg selv at: "Nå er jeg klar for å finne meg en partner!"
Nei, min erfaring er at jeg gjerne gled litt frem og tilbake mellom disse to fasene da jeg var single. Det kunne gjerne være slik at jeg ene dagen følte at verden var veldig urettferdig og at det ikke var mulighet i det hele tatt til å finne noen som passer. Neste dag kunne jeg være klar som et egg og full av energi og tiltakslyst. Slik er det gjerne med mange ting i livene våre, det går litt opp og ned.
Uansett, nå har du blitt mentalt klar for å oppsøke en potensiell partner - enten helt av deg selv, med hjelp av venner og familie eller kanskje en terapeut. Du er klar!
Alle de introjektene vi har rundt dette kan være overveldende, for omtrent alle du kjenner har jo kommet med gode tips. Moren din ringer kanskje og hinter frempå at det er på tide å få en kjæreste - hun har kanskje lyst på barnebarn og har sin egen agenda, venner av deg sier at det er bra å dra på turer med seniorklubben eller Den Norske Turistforeningen, ukebladene sier at hvis du barberer leggene dine vil du nok ha skikkelig draget og mannebladene sier at du bare må være god til å høre hva kvinner sier og late som om du bryr deg om alt pratet de kommer med - så vil du nok få et par hakk til i beltet før sommeren er over. Overalt rundt oss har vi andre som forteller oss hva vi bør, må og skal gjøre for å finne en potensiell partner!
Dessuten har vi jo den lille djevelen og engelen som forteller oss det ene etter det andre, ikkesant?
Når jeg var klar for å treffe noen, plaget jeg meg selv med den intrapsykiske samtalen - den stoppet nesten ikke. Måten jeg kompenserte på var å jobbe noe sinnsykt mye de ukene jeg ikke hadde datteren min eller involvere meg i alt annet som definitivt ikke kunne føre til dating eller en liten flørt. Jeg hadde et sterkt ønske om å få kontakt, men var også redd for å bli såret igjen. Vi kan si at jeg gled mellom frykten og ønsket for å oppleve kjærlighet igjen. Heldigvis hadde jeg terapeuten min som hjalp meg med frykten, så ønsket mitt tok større plass. Da skjer det endel spennende!
Vi kan godt si at du har antennene dine ute, og er mottagelig for andres signaler på en helt ny måte. Rent teoretisk slutter vi å være så fokusert på oss selv og de behovene vi har, vi starter å ha fokus utover og ser etter tegn på at andre personer er interessert i oss. Feltet forandrer seg, og det å lete etter en attraktiv person som også viser at hun synes du er spesiell blir figur.
Det kan jo være et problem hvis du allerede er i et forhold og hele tiden er på leting etter en ny partner, men det er jo noe du for eksempel kan diskutere med terapeuten din eller en venn du stoler helt på. Litt dumt å ta opp dette med partneren din hvis du ikke er forberedt på at hun kan ta det litt hardt og ønsker et brudd. Men jeg opplever endel venner, bekjente, kollegaer og andre som temmelig søkende selv om de er i godt etablerte forhold.
Til å begynne med holder det kanskje med at vi treffer "noen", men de fleste av oss har endel ønsker som dikterer hvem vi retter oppmerksomheten mot. Er du heteroseksuell er det ikke sikkert du ser signalene fra en person av samme kjønn, du stenger de rett og slett ute.
Nå er det lett å gli inn i et slags mønster. Vi søker gjerne etter det som er kjent for oss fra før, og da mener jeg ikke nødvendigvis det som er trygt og godt - men det vi kjenner. Har vi vært i et forhold av platonisk art, der det har vært lite følelser og mangel på fysisk kontakt med unntak av de tilfellene du hadde sex - skal du ikke bli overrasket over at du plutselig befinner deg i en tilsvarende situasjon med en person som har mange av de samme egenskapene som din eks. Dette kan vi relatere til teorien om kreativ tilpassing.
Vi mennesker er født kreative og vi har en god evne til å tilpasse oss. Det som er mønsteret i vår måte å tilpasse oss ulike situasjoner er at vi gjør det samme som skjedde sist i en situasjon - siden det funket da. Du kan kanskje stille spørsmål rundt hvorfor det er slik - men det har noe med at alle situasjoner vi opplever skjer her og nå. Vi blir påvirket av alt som har skjedd før, det som har skapt våre erfaringer - samt de drømmene vi har om fremtiden og gjerne hvordan vi ønsker at ting skal være.
Teorien om kreativ tilpassing er litt vanskelig å forstå - for vi er vant til at det å være kreativ er å finne på noe nytt hele tiden. Men du skal lete lenge etter en kreativ person som hele tiden fornyer seg, forfattere skriver ofte om de samme miljøene de gjerne kan noe om, malere har funnet sin stil - det skal litt til at Odd Nerdrum slutter å male i sin figurative kitch stil og plutselig starter med kubisme. De er kreative, men holder seg gjerne til det de føler de mestrer.
Da jeg jobbet med markedsanalyse, ønsket avisene å vite hvordan vi treffer kjærester, elskere eller tilfeldige sexpartnere. Avisene elsker slikt, fordi vi mennesker elsker å sammenligne oss med andre og bli fortalt hvordan vi skal være. Ukeblader, aviser, selskaper som driver med markedsføring og samfunnspåvirkning (les: PR byråer) liker å kunne henge sine budskap på dårlig formulerte spørsmål stilt mot et tverrsnitt av befolkningen. Neste gang du går forbi en kiosk, se på for eksempel VG og Dagbladet og noter deg hvor mange ganger i uken de har sexrelaterte tema på forsiden. Sex selger, for det er enten noe vi liker å ha eller ønsker å ha.
Sannheten er at de fleste av oss møter kjærligheten på jobben, blant vennene våre eller mer eller mindre tilfeldig ute på byen. Alle disse måtene å treffe noen har selvfølgelig sine fordeler og ulemper.
Å treffe en på jobben kan være ekstra spennede, kanskje man sniker seg inn på et bøttekott og kliner litt mens de andre drikker kaffe - eller lager problemer for de andre ansatte fordi de vet at du og han er sammen, og det ødelegger det profesjonelle miljøet på jobben. Hvis den ene eller begge i tillegg er i et forhold - kan det jo være en ekstra belastning på alle parter involvert? Problemet med å være sammen med noen på jobben blir ofte enda større når det blir slutt. Du kommer rett og slett ikke unna eksen din, for hun jobber jo sammen med deg. Hvem skal slutte, hun eller jeg?
Treffer du personen igjennom venner, er det noe av de samme problemstillingene - veldig søtt og flott at han og hun traff hverandre, veldig slitsomt når det ble slutt og alle på en eller annen måte må velge side. Man kan vel ikke være venn med begge to, eller?
Å treffe noen tilfeldig kan heldigvis skje, og det kan skje når som helst - tro meg!
Min samboer traff jeg på bensinstasjonen på Espa, midt mellom rimelige boller og kaffe. Hun og jeg hadde vært sammen en ukes tid når hun var 16 og jeg var 17, men hun slo opp. Den gangen jeg traff henne igjen, var jeg i et forhold, men det fungerte svært dårlig og jeg kan i ettertid spekulere i om jeg faktisk så etter en annen potensiell partner.
Andre jeg kjenner har gode historier som inkluderer å ikke vite navnet på hverandre før flere dager etter man møttes, skrekken av at en person sover i sengen ved siden av og uvissheten om de har hatt sex eller ikke farer igjennom hodet umidelbart etter at man har våknet.
Kjærligheten kan dukke opp hvor som helst, men for de fleste av oss så gjør den ikke det. Derfor har vi nettdating.
Nettdating er en database med mye informasjon om folk - gjerne så generalisert som mulig, slik at leverandøren av tjenesten kan sette deg i bås. Deretter brukes en algoritme som kalkulerer ut hvem du passer godt til eller ikke. Her vektlegges ulike ting, og det er viktig at personene ikke er for like heller. Det er noe i at vi tiltrekkes av ulikheter.
Men, hvis du har vært en ihugga nettdater som jeg har vært - finner du fort ut at det er et par ting som teller mer en den idiotiske kalkylen, nemlig alder, bosted og utseendet.
Det samme skjer med oss både på nett og i det virkelige livet, vi bruser litt med fjærene for å vise omgivelsene at vi er tilgjengelige og på utkikk. Er du på letern etter en partner, skjønner de som er i samme situasjon det på en måte. Vi kan sammenligne med at er du gravid eller ønsker å være det, ser du plutselig alle andre rundt deg som er gravide. Har du kjøpt deg ny bil, legger du merke til andre biler av samme merke og modell.
En venn av meg fortalte for en stund siden at han hadde hatt en sterk opplevelse på t-banen på vei til jobb. Han hadde stått på t-banen og plutselig fått øyekontakt med en vakker kvinne på sin egen alder. Hun så ham rett i øynene og det vekket noen enorme følelser i ham. Han ble først forlegen og så ned i gulvet, men inne i ham var det akkurat som et bål av følelser for denne kvinnen flammet opp - han klarte ikke å stenge henne ute og så opp en gang til - der sto hun og smilte mot ham og fortsatte øyekontakten. Han ble helt satt ut av dette, men merket en enorm energi og et ønske om å komme nærmere kvinnen og finne ut hvem hun er. Men de er på t-banen, han er faktisk gift og har to barn - og det var ikke slik at han følte han hadde antennene sine ute etter å treffe noen andre. Denne følelsen var såpass sterk at han delte det med meg, men han fortalte også at følelsen avtok etter noen timer, og etter et par dager tenkte han ikke på det i det hele tatt.
Jeg har tro på at slike opplevelser kan skje med oss alle, men at de også kan være styrt av andre følelser. Kanskje hadde kompisen min kranglet med kona noen dager før, syntes at livet er litt kjipt og ensformig og prøver å finne mening i noe som ikke var der? Kanskje denne kvinnen på t-banen sto og tenkte på sin egen kjæreste og dagdrømte om ham, kanskje kjæresten hennes lignet på kompisen min - og at det var grunnen til at hun smilte?
Vi prøver å finne mening i det som ikke er, og vi velger selv å fokusere på hva som er figur i forhold til våre egne behov. Derfor er det lett å mistolke signaler som vi selv gir ut, eller eventuelt de som andre sender ut. Dette er det vi i gestaltteorien kaller pregnansloven, det blir som å fylle ut en tegning mellom prikkene - før du har startet ser du at det er Mikke Mus - derfor fyller hjernen din inn detaljene som ikke er der. Det er jo ikke Mikke Mus før du har tegnet opp strekene, ikkesant?
Hvor mange har ikke sittet og snakket med en person av det annet kjønn, som plutselig forteller at hun er i et forhold. Det har skjedd meg noen ganger, og jeg har blitt skikkelig overrasket i et par av disse tilfellene. Jeg har ikke forsøkt å flørte med personen i det hele tatt, men hun tolker min vennlighet og de signalene jeg sender ut til at jeg er på sjekkern. Det jeg opplever da er at den gode samtalen blir helt torpedert, og jeg sier at jeg plutselig må på toalettet, hente litt mer å drikke, snakke med en kollega eller noe annet for å fjerne meg fra situasjonen.
I en kontakt fase har vi mange behov.
Vi ønsker kanskje en partner med eller uten barn, på samme alder, yngre enn oss, som er fra samme sosiale og kulturelle bakgrunn, med blå øyne, slank, morsom og så videre. Men dette er jo egentlig ikke behov er det vel? Det største behovet vi har er å treffe en potensiell partner.
Det vi da trenger, er en impuls som får meg til å handle - noe som gjør at jeg tar kontakt med denne personen. Jeg har da ulike interesser, og dette styrer hva som blir figur for meg. Jeg venter da kanskje på en invitasjon til å ta kontakt, eller et tegn som jeg kan tolke som en invitasjon.
Nettdating kan være både frustrerende og forenklende i forhold til dette. Du går inn på en nettside, fyller ut en profil og vips! får du beskjed om hvem som mest sannsynlig passer for deg.
Da er det på tide å bruke de virkemidlene som er tilgjengelig, man kan merke av på profilen til den man liker for å gi et lite hint eller eventuelt skrive en liten beskjed. Til å begynne med satt jeg og sirklet meg ut noen flotte jenter, gjerne tre-fire år yngre enn meg og uten barn. Jeg satte meg ned og skrev en liten avhandling om hvordan jeg ville tro at vi kunne fungere sammen. Det ble rett og slett ingen respons.
Etterhvert sluttet jeg å skyte med rifle, og gikk over til hagla. Jeg pekte meg ut alle på sukker.no som kunne være det minste interessante, hadde en temmelig standard tekst og sende meldinger til alle sammen.
Da fikk jeg noen svar gitt!
Første fase er da gjerne et svar eller to, så oppgav vi chatte IDen vår og startet med det, gikk over til litt sms'er, ringte litt og avtalte å treffes. I andre tilfeller avtalte vi bare å treffes og ta en kaffe.
Det som var interessant er at vi prøver febrilsk å fremstå som en god partner, og går gjerne litt på akkord med oss selv. Selv om jeg ikke er det snev tålmodig, prøvde jeg å fremstå som det. Jeg prøvde å være kul og ikke for pågående, selv om stilen min er å hoppe ut i situasjoner og se hvordan det går.
Denne første meldingen på nettdatingen er vår interaktive form for å søke kontakt.
Det samme skjer jo på jobben, restauranten, utestedet, på turen med singleklubben eller andre steder du oppsøker kontakt med andre. Vi får et tegn, enten kommer personen opp til oss og starter å snakke med oss - eller vi blir stående å flørte litt med blikket, bruker kroppspråk for å vise at vi er interessert og så videre.
Sjekkelinjer funker sikkert for mange, men ikke for meg. Jeg har aldri vært noe særlig på å ha en fast ting jeg sier til en person, for meg har det gått etter innfallsmetoden. Hva som funker for deg er en annen sak.
Noen ganger er det en godt virkemiddel å gjøre en feil.
Jeg skal forklare dette litt nærmere. Dette eksempelet er hentet fra salg, som har sinnsykt mange likheter med å oppnå kontakt med en potensiell partner. Mine salg starter nesten alltid på telefonen, og en salgsleder jeg hadde for mange år siden fortalte meg at det kan være lurt å skrive ned hva man har tenkt å si (sjekkelinja di), men at det også er et triks å legge inn litt stamming eller at du sier noe feil, for det får deg til å virke mindre innøvd hos mottakeren. Jeg har prøvd ut dette, og det funker veldig bra.
Se på Hugh Grant, han oppsøker kvinner i flere av sine roller ved å være usikker og stotrende, noe som virkelig går rett hjem hos mange. Vi bruker mye tid på å prøve å være så perfekte hele tiden, når det er umulig å opprettholde. Vis at du ikke er perfekt, så blir kanskje forventningene litt mer realistiske fra den annen part også.
Personlighetsfunksjonen endrer seg i forskjellige felt. Med dette menes det at du som person er ulik i forskjellige situasjoner, også med den samme personen. Den ene gangen du hilser på en du liker kan du være i storform og virkelig ha taket på situasjonen, neste gang dere møtes er du kanskje sliten og klarer ikke å være like positiv og imøtekommende. Tenk på det, at vi påvirkes av alt som skjer med oss og med alt rundt oss - det vil også si at den du er interessert i, ikke nødvendigvis er like engasjert hver gang dere møtes.
Men det er en unik mulighet til å bruke et annet triks som kan spare deg for mye trøbbel i denne fasen, nemlig avklaring.
Vi observerer og tolker alt og alle. Fantasien vår løper løpsk og vi danner et helhetsbilde ut fra det vi vet og fyller selv ut resten. Min erfaring er at jeg mesteparten av tiden tar fullstendig feil.
Jeg kjenner samboeren min relativt godt, men feiltolker henne hele tiden.
Nå har jeg startet å spørre om hun er trøtt hvis jeg tror hun er det, ofte er hun det - men andre ganger er hun kanskje bare litt tankefull på grunn av noe som hun tenker på.
Hvis vi spør den vi har et godt øye til om han er irritert på deg, kan du faktisk få et annet svar enn det du tror. Han har kanskje kranglet med en venn og tenker mye på det, og dere kan snakke litt rundt dette hvis han ønsker det. Dere får da kontakt.
Vel, kontaktfasen kan vel kanskje ikke pågå i all evighet, selv om mange som er single liker å befinne seg i denne fasen og kanskje hopper lett og ledig fra den ene potensielle partneren til den andre. Det blir liksom med flørtingen.
Da kan en form for avklaring være å rett og slett spørre om personen er interessert i deg - eller for de med litt mindre behov for klare avvisninger spørre om han vil ta en kaffe med deg og bli bedre kjent. Det siste er litt ufarlig, men uansett så må du på en eller annen måte få bekreftet at kontakten er oppnådd.
For mange andre oppnår vi kontakt med en annen person, og vi glir inn i en ny spennende fase: Dating!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar