Empati vs. Sympati

Forskjellen på empati og sympati blir definert forskjellig i ulike fagmiljøer - og sikkert også innenfor samme fagmiljø fordi begrepene er såpass like og det kan være vanskelig å skille på den. I det norske språket bruker vi ordene om hverandre, og for meg har det fremstått tidligere som synonymer.

På skolen fikk vi forklart en lignelse som ga meg bedre forståelse for disse to begrepene som jeg nå skal forsøke å beskrive for deg.

Siden begrepene brukes om hverandre, tok vi en beslutning om hva vi som gruppe mener om dette - og det var som følger:

I et klient/terapeut forhold er det viktig med både sympati og empati - som du kan lese i slutten av denne artikkelen har jeg hentet noen definisjoner fra Wikipedia, og går du inn på disse sidene kan du også se at det strides om begrepene der også.

Evnen til å vise empati med din klient er å forstå hans sinnstilstand eller følelser. Terapeuten kan sette sine egne følelser til side og betrakte klientens situasjon ut fra hans virkelighetsoppfattelse. Vi snakker ofte om at terapeuten må "bracket off" eller "bracketeering" - som direkte oversatt fra engelsk betyr å sette sine egne følelser og impulser i parentes. Det er ikke alltid enkelt å gjøre dette, for terapeuten er et menneske akkurat som klienten og kan føle mye som er basert på sitt eget liv og opplevelser. Hvis man som terapeut ikke evner å sette seg selv til side i en terapeutisk situasjon, kan det virke negativt inn på behandlingen. Men heldigvis er det fullt lov for en gestaltterapeut å ytre sin mening, ihvertfall hvis klienten ber om den.

Mange andre yrkesgrupper må bracket-off i ulike sammenhenger, og noen eksempler på dette er for eksempel en overlege fra Ullevaal Universitetssykehus som uttaler seg om tilstanden til sårede pasienter etter Utøya episoden. Denne personen har opplevd å se på skuddskader, vurdert pasientens situasjon og bistått andre leger med å sette diagnoser, prioritere hvilke som skal opereres først og en rekke andre ting som sannsynligvis gjør et stort inntrykk. Ved å observere denne legens korrekte språk, ansiktsuttrykket som jeg tolker som at han synes det er både vanskelig å snakke om temaet men også et ønske om å forholde seg profesjonell og informativ. Det går an å holde seg slik lenge for mange personer, og vi takler det på forskjellige måter. Både politifolk fra innsatsstyrkene, lederen for AUF, nyhetsopplesere, politikere og mange andre må sette sine egne følelser til side og uttale seg om ubegagelige emner.

At en slik person settes sine egne behov til side, viser en styrke og besluttsomhet - men kan også i noen tilfeller (og da snakker jeg ikke om spesifikke episoder eller om hendelsene i Oslo og på Utøya) tolkes som mangel på empati. Jeg har ingen gode eksempler nå, men det kan da være vanskelig for en person som observerer en annen som setter sine følelser helt til siden å tro på sammenhengen mellom ordene som kommer ut og kroppspråket.

Vi har forventninger til at sterke personer viser at de klarer å takle vanskelige situasjoner - men noen ganger blir det rett og slett for mye.

Når vi føler for mye om et vanskelig tema, selv om det ikke er noe vi har opplevd selv - er vi sympatiske. Det blir så sterkt å høre om Utøya for meg til tider at jeg ikke klarer å sette mine egne følelser til side, og jeg sympatiserer med både de som har vært der, hjelpemannskapene, ofrene i regjeringskvartalet og så videre. Som regel gjør ikke det noe at jeg sitter og gråter en skvett når jeg ser på nyhetene, men klarer jeg ikke å følge med på barnet mitt som prøver å gå - og plutselig skaller hodet i gulvet (vi har tvillinger på 10 mnd) får jeg dårlig samvittighet og sier til meg selv at jeg må skru av TVen og følge med på det som skjer her og nå i stedet. Dette er kanskje et flåsete eksempel, men det er ihvertfall reelt for meg.

Vi kan sammenligne empati og sympati med å gå på en grusvei - der klienten går nede i grøften og har sine problemer. Terapeuten som viser empati vil kunne veksle mellom å gå oppe på veien og ned i grøften sammen med klienten sin, mens den som styres av sympati vil kun befinne seg nede i grøften sammen med klienten.

Det er viktig å kunne både vise empati og sympati, men for en terapeut kan det være bedre for klienten og seg selv å kunne bracket-off og kunne veksle mellom å sette seg inn i klientens følelser og situasjon, men også kunne få et overblikk og betrakte situasjonen på avstand.

Fritz Perls sa at både klient og terapeut skal få noe ut av en terapitime og ha en gjensidig læring. Han fikk da spørsmål om man da kan skille mellom terapeut og klient i noen tilfeller, da sa Fritz: "The one that gets paid is the therapist!"




"Empati (fra Gresk, empatheia, bokstavelig: "inn-følelse." Må ikke forveksles med sympati) er evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser. Empati er således ikke bare evnen til å se om noen er glad eller trist, men innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. Et viktig moment i empati, som skiller det fra egosentrisme, er at man opplever de andres motiver, for eksempel, som deres, og ikke bare sine egne; i empati kan andres motiver avvike fra ens egne.
Det motsatte vil være egosentrisme, som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen." - Kilde: Wikipedia

"Sympati (fra latinsk sympatha, fra Gresk: συμπάθεια oversatt som sympatheia) er egenskapen å vise følelser som følge av en annen persons følelser, eller som en følge av en annen persons lidelse. F.eks hvis en person er lei seg så kan en vise sympati ved å selv bli lei seg eller vise medfølelse.
Sympati er nært koblet til empati, men er ikke det samme. Empati er evnen til å kunne sette seg inn i en annen persons situasjon, å forstå en annen persons tanker, handling osv på grunnlag av personens bakgrunn og gitte situasjon. Empati sier ingenting om hvordan denne forståelsen tolkes. Sympati sier derimot mer at en føler det samme som personen og faktisk føler med ham/henne og ser likt på saken som personen. Dermed antyder sympati bekymring, eller omsorg og et ønske om å lette negative følelser som andre erfarer." - Kilde: Wikipedia