Alt har en ende

Etter fire år med studier er jeg ferdig utdannet gestaltterapeut. Det har vært litt av en reise, og jeg må si at dette studiet hadde aldri i verden latt seg gjennomføre på en såpass smidig måte uten den innsatsen som min samboer Solvor har gjort hjemme.

"Noe" skjer i feltet mellom klient og terapeut

Da jeg søkte på studiet hadde jeg en helt annen oppfatning av hvordan gestalt metodikken og praksis kunne være. Jeg har lært så mye om både meg selv, andre mennesker jeg har blitt kjent med i både min egen og i de andre klassene, samt om mennesker generelt. Det har vært en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, både slitsom, kjedelig, morsom, utfordrende og rar. Jeg har til tiden ikke forstått noe som helst, og andre ganger følt at jeg har knekt en liten del av koden rundt det å være et menneske. Å gå dette studiet blir som en reise i eget liv, der sider av meg selv har kommet frem - noen har jeg anerkjent og likt, andre har jeg kjempet i mot og fornektet som en del av den jeg er. Men jeg er alt sammen, og jeg er forskjellig i ulike situasjoner.

Jeg har lært at jeg kan ha flere følelser samtidig, motstridende behov og skjulte behov.

Ved å lære om meg selv har jeg bedre kunne forstå andre, og jeg klarer i større grad å skille på hva som er meg, og hva som er ikke er meg. Jeg har skrevet side opp og side ned med rapporter, blogginnlegg, drodlet i kollokviegrupper, bablet i vei om det som jeg har vært opptatt av med Solvor og mine venner. Etterhvert startet jeg å trene på rollen som terapeut, det var både spennende og vanskelig - noen klienter jobbet jeg lenge med, andre kom bare en gang. Etterhvert har jeg skjønt at det er en stor del av jobben som terapeut å innse at det ikke er alle som liker å gå i terapi, ikke er klare, ikke liker meg som terapeut - akkurat som vi velger bort andre ting i livet. Men jeg har også blitt en bedre terapeut, jeg har trent og lært, jeg har vært i veiledning og fått sett på det som skjer i terapirommet med nye øyne. Ikke minst har jeg skrevet eksamensoppgave og lært utrolig mye i den prosessen.

Livet kommer ikke til å bli det samme, jeg hadde jo forandret på ting i livet de siste 4 årene selv om jeg hadde valgt å ikke ta studiet - men "noe" har skjedd, er ikke helt sikker på hva det er, men et eller annet er det.

Jeg vil takke min tidligere sjef AC som ga meg tillatelse til å starte studiet ved siden av full jobb, uten det hadde det nok ikke blitt noe av dette her. Det samme til Gro Skottun som oppfordret meg til å ta studiet selv om jeg skulle bli tvillingpappa (jeg ble det etter første samling i første klasse) og som veiledet meg igjennom oppgaveskrivingen som var litt trøblete. Jeg vil takke de gestaltterapeutene jeg har gått til, som har hjulpet meg igjennom vanskelige perioder og som fikk meg til å skjønne at det er bedre å oppsøke hjelp enn å stå i det alene. Jeg vil takke klientene mine, mine medstudenter og lærere, samt de som har vært mine veiledere - og aller mest av alt vil jeg klappe meg selv på skulderen og si: "Bra jobbet Jens, du klarte det!"

Nå legger jeg denne bloggen brakk, de som ønsker å kommentere på blogginnlegg kan gjerne gjøre det - jeg kommer til å svare på disse fremover. Nye blogginnlegg opprettes på min nye side www.terapeut1.no

Til alle som vurderer å gå i terapi, eller som ønsker å bli terapeut - ta skrittet og ta kontakt med en terapeut eller NGI, det blir kanskje tøfft, men det blir også bedre og vil forandre livet ditt.

Eksamen!

Nå begynner dette studiet å gå mot slutten, eksamensoppgaven min er levert og sensuren på denne faller i morgen - jeg er mer spent en nervøs på tilbakemeldingen, og tror nok oppgaven er god nok til en akseptabel karakter. I neste uke skal jeg opp til praktisk eksamen, deretter skal jeg ha presentasjon av oppgaven, og forhåpentligvis har jeg da gjennomført og bestått utdanningen til gestaltterapeut.

Det er ganske utrolig å tenke på at fire år har gått, og jeg prøver å forestille meg hvordan jeg var før utdanningen startet, og om mye er forandret. Den enkle konklusjonen er at jeg har tilegnet meg awareness, et begrep jeg ikke assosierte med det som gestaltteorien beskriver før jeg startet å studere.

Flere av mine klassekamerater har gjennomført den praktiske eksamenen, og jeg håper det har gått bra for dem alle og enhver. Samtidig håper jeg at min eksamen blir en positiv opplevelse, det er begrenset hva jeg kan forberede meg til - det viktigste er vel bare å være meg selv og se hva som skjer. Uansett hva jeg drodler om i fantasien, vil nok ingen av scenarioene jeg ser for meg skje når situasjonen endelig er der.

En av de tingene jeg har fått mer kontroll på, er mine egne tanker. Jeg har nettopp lest boken til Erik Bertrand Larssen om å bli en bedre utgave av seg selv, og han skriver at det eneste vi kan påvirke er våre egne tanker. Det er jeg svært enig i, og som han skriver vil negative tanker om den kommende eksamenen kun følge til det vi ofte beskriver som en selvutløst profeti - tenker jeg at det ikke kommer til å gå bra, vil det sannsynligvis heller ikke gjøre det.

Så jeg visualiserer at den praktiske eksamenen skal skje, jeg aner ikke hvilket rom den skal holdes i, men jeg vet at det kommer til å være noen sensorer der i tillegg til klasselæreren min - og forhåpentligvis en klient. Uten klient blir det nok en stusselig affære.

Følelsen jeg som terapeut IKKE skal ha

Klienten og jeg skal jobbe sammen en halvtimes tid, en noe kort terapitime - men lenge nok til at mange ting vil skje. Oppgaven min blir å bruke sansene mine, være oppmerksom på klienten, forsøke å skape en god terapeutisk allianse fra starten, planlegge og gjennomføre noen intervensjoner, prøve å observere hva som skjer og høste erfaringene med dette sammen med klienten. Jeg skal prøve å ha så god kontroll over hva jeg tenker, føler og observerer og lagre denne informasjonen så jeg i etterkant kan oppsummere arbeidet sammen med klasselæreren min.

Oppsummeringen har jeg tenkt å planlegge litt mer i dagene som kommer, jeg skal bla litt i notatbøkene mine, kanskje skrive og tegne noen modeller og ta utgangspunkt i diagnoseskjemaet som jeg egentlig kjenner til ganske godt. Planen min er å prøve så systematisk som mulig å gå igjennom timen, beskrive hva som skjedde, hvorfor jeg gjorde de tingene jeg gjorde og legge teorier på dette etter beste evne. Blir jeg nervøs, skal jeg ta en kort pause, orientere meg litt i rommet og visualisere meg huskelisten som ligger i bagen min utenfor - jeg skal minne meg på at dette ikke er noe vanskeligere enn å ta imot klienter for første gang, og at jeg har trent på dette i forkant. Hjelper ikke dette, får jeg stotre meg igjennom nervøsiteten, i verste fall får jeg jernteppe og da vil jeg nok få noen vennligsinnede dytt i riktig retning av læreren min. Uansett så går ikke verden under.

Jeg ser også for meg at jeg skal være ferdig med eksamen, det har gått skikkelig bra og jeg er svært fornøyd med min egen innsats. Det er mulig at det terapeutiske arbeidet ikke førte til hverken "aha"-opplevelser eller utvidelse for min klient, kanskje vi ikke engang kom i full kontakt - men det gjør absolutt ingenting, for jeg klarte ihvertfall å forklare at vi kun var i forkontakt og kontakte, samt kanskje et par andre teorier. Eksamen er ferdig, jeg er glad og stolt av min egen innsats, og flyr avgårde i en workshop med en kunde i min vanlige jobb. Livet går videre.

Til alle andre som skal opp i eksamen - lykke til!

Resultater etter gjennomført undersøkelse mot praktiserende terapeuter

I desember 2013 gjennomførte vi en undersøkelse mot praktiserende terapeuter.

Presentasjonen som viser resultatene ligger her

Jeg synes presentasjonen ble litt uskarp på flere av slidene, så ønsker du å få presentasjonen tilsendt på e-post er det bare å sende meg en mail på jens.m.fossum@gmail.com

Alle som fikk invitasjonen til undersøkelsen vil få den tilsendt per e-post, uavhengig om de har deltatt eller ikke.

Akkurat nå har jeg ikke tid til å skrive mer om undersøkelsen, det kan eventuelt være aktuelt å lage et innlegg om dette senere.

Terapeut1

Tiden som student nærmer seg slutten, og det er fullt fokus på oppgaveskriving for min del. Har kommet ganske langt på eksamensoppgaven, og er spent på min første skriveveiledning om en drøy ukes tid.

Jeg har lenge tenkt på å etablere et enkeltmannsforetak, og hadde litt ledig tid til det i forrige uke. Prosessen med å finne et navn som passer har tatt litt tid, først tenkte jeg at det er smart å velge et navn som gjør at jeg kan praktisere med både terapi og litt annet. Men jeg fikk en tanke om at det ikke er så lurt for min del, spesielt siden jeg har en krevende jobb ved siden av praksis som terapeut, og det ikke er spesielt stor mulighet for at jeg gir opp den karrieren til fordel som heltids terapeut.

På den annen side er det viktig for meg å praktisere, og jeg kunne tenke meg å fortsette med omtrent samme mengde tid som jeg bruker på det i dag. Derfor falt valget på et navn jeg har hatt i tankene en stund, og det er så mye enklere å praktisere kun mot privatpersoner - da er det momsfritak.

Vel, jeg har nå etablert "Terapeut1 Jens Fossum" som enkeltmannsforetag i dag, og nå har prosessen med å lage hjemmesider, logo og annet spennende satt i gang.

Først og fremst er jeg som nyklekket gründer svært sparsommelig med markedsmidlene mine, og har som plan å tyne så mye som mulig ut av hver eneste krone. Jeg har spurt noen designere om de kunne tenke seg å hjelpe meg, men har endret litt taktikk (som vi gründere gjør, ikkesant?) til at jeg ser om jeg får til noe som er helt ok - før jeg spør om hjelp til å forandre og forbedre. Det er jo ikke sikkert dette er den beste taktikken, men nå får jeg en mulighet til å lære mer om det jeg er så glad i, nemlig webdesign og kommunikasjonsløsninger.

Det store spørsmålet er jo - hva starter jeg med? Jo, jeg startet med å sjekke om domenet www.terapeut1.no var tilgjengelig - og det var det, så nå har jeg kjøpt dette. Men det hjelper ikke å ha et domene hvis du ikke kan lage hjemmesider vel? Joda, hvis du finner et selskap som hjelper deg å installere WordPress - så kommer du langt. Det fant jeg lett på nett, og om en dag eller to er domenet mitt etablert og en flott webpubliseringsløsning er tilgjengelig slik at jeg kan gjøre nesten hva jeg vil.

Men jeg kan jo ingenting om å lage design på sidene, så jeg har Googlet litt - og fant et par tre alternativer på maler (søk på WordPress template) som koster nesten ingenting.

Litt dårlig oppløsning, for jeg er ikke ferdig med å redigere

Å lage logo er noe du kan bruke millioner på (f.eks DNB som brukte 16 millioner på sin mosegrønne logo) - jeg rotet meg frem til en gjør-det-selv side, og har kommet opp med noen ulike alternativer. Har laget et utkast som dere ser, og dette viderefører designet jeg har på mine nåværende visittkort fra Vistaprint som kostet nesten ingenting. Å lage logoen koster noen hundrelapper, så jeg eksperimenterer med litt ulike ting. Min tanke er at det er "greiere" å finne et fargetema på bilder og video enn å lage en logo og lete etter bilder.

Jeg får fortsette å blogge om dette senere, gi meg gjerne en tilbakemelding på hva du tenker om logoen min.

Undersøkelse mot praktiserende terapeuter

For to år siden gjennomførte jeg og en medstudent en undersøkelse mot godkjente terapeuter i Norge. Vi fikk en relativt høy svarandel og gode tilbakemeldinger på undersøkelsen og konkrete forslag til forbedringer.

Jeg sendte ut en forvarsel til alle som er registrert på NGF sine sider for en drøy måned siden og fikk noen tilbakemeldinger som vi har tatt til vurdering før spørreskjemaet ble revidert.

Å gå igjennom en allerede utført undersøkelse noen år etter er alltid interessant, jeg har tidligere jobbet med markedsundersøkelser og dette er en øvelse jeg var vant til å gjøre flere ganger i uken. Nå ser jeg på innholdet i den første undersøkelsen i nytt lys, jeg har fått mer erfaring med gestaltterapi og hvordan det er å praktisere, og det har gjort at vi har droppet endel spørsmål, skrevet om på noen svaralternativer og lagt til nye, samt noen få nye spørsmål.

Jeg tror tiden det tar å gjennomføre undersøkelsen er redusert endel, og håper de som svarer føler at undersøkelsen er mer relevant. Planen min var å gjennomføre undersøkelsen sammen med NGF, vi har vært i dialog uten å kommet skikkelig i gang. Det er bare noen måneder til jeg skal levere eksamensoppgaven min, og det blir fort litt trangt med tid - så jeg bestemte å sende ut undersøkelsen nå og heller engasjere meg i NGF sitt arbeid fra neste høst når jeg er ferdigutdannet.

Det er veldig spennende å sende ut denne undersøkelsen, og jeg ser at det er endel som allerede har svart på den. Planen min er å la den være åpen i noen uker og starte på analysen av tilbakemeldingene i romjula. Det er ikke alltid ting går som planlagt her i gården, men jeg ønsker å kunne presentere funnene for klassen min når vi har selvstyrt samling i Januar.

PS. Dette er innlegg nummer 100 som er publisert i løpet av de tre og et halvt årene jeg har blogget.

Rapporten fra forrige undersøkelse ligger her: http://www.slideshare.net/jensmfossum/underskelse-mot-praktiserende-gestaltterapeuter-nov-2011