Å studere ved NGI

Nå har jeg kommet i gang med et nytt semester, jeg går nå i 2. klasse og tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan min opplevelse av studiet er på dette tidspunkt.

Det er mulig endel personer befinner seg i samme situasjon som jeg selv var for to år siden, der dere kanskje vurderer å starte på et av studiene ved NGI.

For min del har studiet så langt vært en betydningsfull opplevelse for meg selv om min egen utvikling. En av de endringene jeg merker har skjedd med meg, er at jeg har fått innsikt i hvordan mennesker kommuniserer, hva vi opplever og ikke minst har jeg fått en større awareness.

Dette med awareness var noe jeg ikke hadde eierskap til før skolen. En enkel forklaring er at det rett og slett er å være oppmerksom på hva som skjer med deg selv og andre du har en relasjon med i ulike situasjoner. Hvis det høres rart ut, er det sannsynligvis fordi du akkurat som meg ikke vet helt hva jeg skriver om. For meg virket det abstrakt og uforståelig til å begynne med, og til tider kan jeg fremdeles bli forvirret over begrepet og min egen awareness.

Den personlige og faglige utviklingen for min del, har vært en sjelssettende opplevelse. Jeg har inntrykk at læringskurven har vært meget bratt - spesielt når jeg nå ser tilbake på min egen blogg og at det i løpet av 1,5 år har blitt publisert nesten 70 innlegg med svært varierende tema.

Jeg har gått igjennom en rekke ulike faser, vært nyskjerrig på ulike emner, vært kritisk til teorien eller studiet generelt og utforsket de tingene som har vært mitt fokus til ulike tidspunkter. Dette er vel typisk oppførsel for en student - selv om likhetstrekkene for min del til studentliv er temmelig atypisk i forhold til de 80.000 andre som studerer i Oslo.

Bilde: iStockphotos.com

Studiet har blitt kombinert med full jobb ved siden av, jeg har fått tillatelse fra min arbeidsgiver til å delta på samlingene - og ellers vil jeg si at studiet og den nye kunnskapen jeg har fått hjelper meg både i hverdagen og profesjonelt. Jeg leser ikke så mye, men grubler endel over ulik teori, skriver litt på bloggen når jeg undrer meg over noe og setter veldig pris på de tilbakemeldingene jeg får både direkte på bloggen og i møter med andre. Dette er ikke et typisk studie med studentuker, jevnlige besøk på studentkro og sosiale happenings.

Men jeg merker at studiet kommer til å kreve mer tid fra meg fremover, delvis fordi jeg har vært fokusert på å gjennomføre så mye terapi som mulig dette året - ikke for at jeg skal "bli ferdig med det", men fordi jeg trenger å bearbeide de tingene som eventuelt vil være en belastning for meg selv og mine omgivelser når jeg skal starte å praktisere til neste år.

Samlingene er hver måned, og det er ni av dem i løpet av året. Mellom hver samling møtes en fast gruppe til kollokviegrupper og nå skal jeg også starte med veilledning som skjer enten på dagtid eller kveldstid i grupper sammen med godkjente gestaltveilledere. Jeg har ingen anelse hvordan denne veilledningen skal gjennomføres, og det blir en spennende opplevelse.

I slutten av året skal jeg skrive en oppgave, ha en skriftlig og muntlig eksamen og forhåpentligvis blir jeg godkjent og kan starte i 3. klasse fra høsten.

3. klasse blir det enda mer fokus på terapeutrollen, og jeg skal starte å ha klienter. Det vil si at jeg for det første må skaffe en eller flere klienter, sette av tid til å gjennomføre terapien med disse, skaffe et sted å være og mye annet praktisk. Hvis du er interessert i å gå i terapi hos meg, eller kjenner noen som kan ha nytte av dette - er det bare å sende meg en e-post. Mulig det er litt tidlig, men det å starte i terapi kan ofte ha en prosess i forkant - der klienten vurderer om det er nødvendig eller ikke.

Hvordan fremtiden blir i forhold til å praktisere vet jeg ikke, og jeg grubler endel over det - men prøver å ikke la det fylle hverdagen min. Det er lite sannsynlig at jeg kutter ut min nåværende jobb, men jeg håper det går an å kombinere salgsjobben min og terapeutrollen på samme måte som jeg har tid og mulighet til å studere nå.

Skolen har fått nye lokaler, de er betydelig bedre etter min mening - interiøret er mer moderne og jeg gleder meg til de gjenstående årene som ligger foran meg. Noen studenter kommer til, enten ved å ha permisjon fra studier av ulike årsaker eller fordi de har gått coachstudiet og ønsker å bli terapeuter. Andre faller fra, så gruppen opplever noen endringer igjenom disse fire årene - men vi blir en veldig sammensveiset gjeng som kjenner hverandre på en helt annen måte enn vi ofte gjør i relasjoner "der ute".

Jeg vil takke alle som involverer seg i mitt studie på ulike måter, spesielt til Solvor som gir meg muligheten til å jakte på drømmen om å bli terapeut og skaper rom i en travel hverdag.

Nå går jeg i andre klasse!

Ett år har gått og jeg har nå blitt andreklassing!

Bildet er hentet fra Google

Som jeg skrev før sommeren har det første året blitt beskrevet som at studentene befinner seg i sandkassa. Jeg synes det er en god beskrivelse på min egen prosess, for det har vært som om hele klassen har rotet rundt i sanda, funnet frem noen leker og puslet litt med dem. Lærerne har både stått og ropt på oss, forsøkt å lære oss forskjellig teori og til tider vært og bygget sandslott sammen med oss. Vi har delt oss inn i mindre grupper og lekt litt på egen hånd og ikke minst vært hos vår egen terapeut og blitt bedre kjent med våre egne demoner.

Nå som vi har startet i andre klasse er det mer fokus på de mellommennesklige forholdene, vi skal lære oss å sette oss inn i terapeut rollen og gruppen.

Den europeiske organisasjonen for gestaltterapi, som godkjenner studiet og er en interesseorganisasjon for utdannede terapeuter har kommet med nye retningslinjer for studiene som vil påvirke studenter som starter opp i år etter det jeg har hørt, og det vil sannsynligvis påvirke våre tre gjenstående år.

Det som er vesentlig forskjell er mengden terapi studentene skal yte ovenfor klienter i løpet av de fire årene. For oss skal vi utøve rollen som terapeuter uten at det er satt noe antall timer, i den nye planen for studenter som starter nå i 2012 skal det vistnok være slik at de skal utøve 400 timer med terapi som terapeut under utdanning. Det er jo en vesentlig forskjell.

For meg virker det veldig fornuftig, og det er også slik at mengden veilledning som studentene vil få er økt også. I de fleste utdanningsretninger er det fokus på praktisk erfaring, og dette er et skritt i riktig retning.

Jeg har en hypotese om at endel studenter ved høyskolen tar utdanningen som en del av sin egen selvutvikling. Det er mulig at en økt mengde trening som terapeut vil gi studenter en større trygghet i forhold til å utøve yrket samtidig som de kan bygge opp en potensiell klientbase allerede i studietiden.

Det er nok ikke enkelt å starte opp som terapeut, og den beste måten å markedsføre seg på er å få gode referanser som anbefaler deg videre. Ved å behandle klienter over tid, samtidig som de får god veilledning underveis vil jeg tro gir bedre ballast til yrkeslivet.

Uansett så er det deilig å komme i gang, jeg gleder meg til å fordype meg i teori og teste mine evner som terapeut i et lukket miljø før jeg starter å utforske klienter i løpet av tredje året.