Gestaltterapi til alle

Det finnes over 5.000 psykologer i Norge, og ca 400 gestaltterapeuter som jobber aktivt med sine fag. Både psykologi og gestaltterapi har en hensikt å enten få en pasient frisk fra en diagnose (psykologi) eller kunne lære å leve med den livssituasjonen den har (gestaltterapi). Uten å være for petimeter, betyr jo disse to tingene det samme, ikkesant?

Vi har problemer med høyt sykefravær i både offentlige og private virksomheter, og en rekke av diagnosene som fastlegene setter på sine pasienter er mer eller mindre uklare. En rekke symptomer blir samlet i diagnoser som ikke fantes for tredve år siden.

Jeg er helt overbevist om at det norske folk har behov for mer terapi, uansett hvilken form den kommer i. For den holistiske tankegangen kan enkelt beskrives som at hjernen og kroppen vår påvirker hverandre. Dette kan kanskje virke innlysende på de fleste, og jeg skal prøve å gi et eksempel. Når vi er redd for noe, så befinner redselen seg i hodet, i tankene våre. Samtidig som du er redd for noe i tankene, kan du kjenne en spenning i kroppen, kribling i magen, prikking i fingertuppene og så videre.

På den annen side blir vi også påvirket i hodet når det er noe galt med kroppen. Prøv å ignorere en blindtarmbetennelse i emmingen og ikke si at det går ut over tankevirksomheten din.

Derfor mener jeg at ved å sende en god del flere til psykologer og terapeuter, kan endel "vondter" og plager vi ikke kan forklare opprinnelsen på - muligens bearbeides ved å se på årsakene til at pasienten ikke kan arbeide av ulike årsaker.

"Men det kan man da i dag?", tenker du kanskje?
Joda, du kan gå til fastlegen din og få en henvisning til psykolog. Men de fleste psykologene i de større byene har fulle timeplaner og ikke plass til flere pasienter. (Dette har jeg kun informasjon fra venner og bekjente, pluss litt enkel googling.)

Politikere er veldig interessert i å ha lav arbeidsledighet og sykefravær, dette har sin naturlige forklaring med at det er vanskelig for en statsminister å forsvare at disse tallene går opp - når de i årevis har jobbet med tiltak for å få de ned. Noen av disse tiltakene har vært å flytte litt på folk innen de ulike kategoriene - andre har vært suksessfulle og flesteparten har vært meningsløse og ikke nyttet.
Å ha flest mulig i arbeid gjør at vi ikke trenger å "ta oss av dem", nemlig å gi dem goder igjennom NAV - og det er en annen oppside, nemlig at alle som arbeider - betaler mer skatt enn de som ikke gjør det.

Hvis vi som samfunn skulle sett litt bort fra at statsbudsjettet er på x antall milliarder, og heller sagt at vi ønsker at så mange som mulig skal ha mening i livet? Hva gir da mening i livet?

Er det å jobbe?

Strengt tatt trenger vi ikke å jobbe for å ha en mening i livet. I Norge må du ikke jobbe - for du får litt penger uansett. Men for meg gir det mening å ha noe å gjøre fra mandag til fredag, samt det føles veldig godt å kunne kjøpe fine ting av og til og reise til både inn- og utland.

En stor del av de som plutselig blir sykemeldt av forskjellige årsaker, ønsker å komme tilbake i arbeid. Det er mulig de ikke kan gjøre det samme arbeidet som før, men da må vi bli bedre til å finne ut hva de kan bruke sine evner til og hvordan de skal kunne klare å komme seg tilbake til et liv med mer mening.
De som ikke ønsker å jobbe, de trenger vi kanskje ikke sende til en gestaltterapeut - men det er jo mulig en og annen sjel hadde kommet frem til at det faktisk ville vært litt nyttig å gjøre en forskjell.

Problemet i dag er at gestaltterapi er ikke godkjent til offentlige ordninger, du kan ikke få en henvisning videre til en gestaltterapeut. I Italia har det visstnok blitt slik at gestaltterapeuter får de samme tilskuddene som psykologer - og at leger kan henvise videre - men det er noe jeg eventuelt kan sjekke ut litt nærmere.

En del gestaltterapeuter jobber sammen med leger, og får henvisninger videre fra de - men for mange pasienter så hjelper det å få dekket deler av disse utgiftene. Å gå til en terapeut er en luksus for de som har råd til det, mange som har støtteordninger og er arbeidsledige kan ikke bruke 600 kroner eller mer per time for å finne ut hva som gjør at de ikke kan arbeide.

Det er mye kritikk til NAV, både til løsningene de bruker (IT), saksbehandlingene, lovverket og ikke minst personene som jobber der. Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe en stund i NAV for å finne ut hva som skulle til for å løse opp i den enorme floken - men jeg tror det måtte være som innleid konsulent, ikke som en vanlig saksbehandler - for jeg har en fantasi at som saksbehandler i NAV blir det etterhvert som å prøve å flytte havet. Reglene er slik, og sånn er det - du får ikke gjort noe med det.

NGI har vært en høyskole i noen år nå, og det er på tide at vi får til at gestaltterapeuter som har fått en utdannelse finansiert med studielån og som gir studiepoeng også blir anerkjent som den yrkesgruppen vi er.
Bruker vi 20.000 kroner på å få en person som tjener 300.000 i året tilbake i arbeid, vil denne "investeringen" betale seg tilbake i form av økte skatteinntekter og ikke minst en litt bedre statistikk på sykefravær eller uføretrygd.