Rollebytte

Om en uke skal jeg starte min pappaperm og være hjemme med mine to tvillinger på snart 8 mnd mens samboeren min skal jobbe. For å ta hensyn til min arbeidsgiver og kanskje mest av alt min egen inntekt, har jeg allerede vært hjemme tre uker - disse ukene var vel strengt tatt ferie og ikke pappaperm slik jeg definerer det.

Mange jeg kjenner har også fått barn, og alle fordeler permisjonstiden mellom far og mor på ulike måter, vi har valgt å ha noe av permisjonen sammen - men lagt vekt på at vi skal ha mye tid med barna alene.

Jeg gleder meg til å kunne være hjemme med de to nurkene, det har skjedd en enorm utvikling de siste ukene spesielt. Det er en ting jeg tenker endel på i denne sammenheng, og det er hvordan det blir å være alene med dem?

Hittil har jeg hatt rollen som pappaen som jobber og prøver å trå til i hjemmet etter beste evne og vilje. Evnen til å hjelpe til føler jeg det ikke skotter på, men jeg har nok til tider latt Solvor ordne opp i mye småting fordi hun rett og slett har mye bedre kontroll på hva som funker og hva som absolutt ikke funker. Nå skal disse rollene byttes om, og jeg tror at det kommer til å bli en forandring for oss begge.

På grunn av skolen har jeg blitt et par hakk bedre i å leve her og nå, og jeg er absolutt ikke bekymret for hvordan utfallet av denne endringen blir. Den blir slik den blir.

Det blir nok en haug med kreativ tilpassing, både fra barnas side og meg selv - jeg kommer til å oppleve flere impasser - der jeg ikke har peiling på hva som skal til for å komme ut av den og min egen hobbyteori rundt The Power of Change kommer til å bli flittig brukt.

Hvis du ikke har kunnskap om gestaltteori og ikke gidder å lete opp disse uttrykkene, mente jeg egentlig følgende:

• Barna mine og jeg kommer til å bruke vår erfaring til å takle ulike situasjoner, og i endel tilfeller vil vi måtte improvisere - begge disse alternativene kalles kreativ tilpassing.
• En impasse er en situasjon som oppstår der alt føles håpløst, i mitt tilfelle kan det være en kombinasjon av søvnmangel, skrikende unger med søvnmangel, situasjoner jeg ikke har opplevd før, som for eksempel at begge djevlene trener på å gå samtidig og skaller hodet i hverandre og så videre. Impassen varer heldigvis ikke for evig (noen gjør det kanskje), plutselig vil det gå opp for meg at jeg skal gjøre et eller annet, og
• det er vel min egen lille teori: "The Power of Change", hvis noe ikke funker, prøv noe annet.

Nå skal jeg mate barna.