lørdag 18. februar 2012

Kausal tenkning

"Kausalitet refererer til forholdet mellom årsak og virkning. Felles for alle kausale relasjoner (årsak/virkning-forhold) er at:
  • Hendelse A (årsaken) forårsaker hendelse B (virkningen).
  • Hendelse A kommer forut for hendelse B i tid (kronologisk asymmetri).
  • Hendelse A alltid etterfølges av hendelse B (konsekvens).
Eksempel på en kausal relasjon:
  • Varme (A) får vannet til å koke (B) (årsak > virkning).
  • Oppvarmingen (A) skjer før kokingen (B) (kronologisk asymmetri).
  • Tilstrekkelig oppvarmet vann (A) vil alltid få vann til å koke (B) (konsekvens)."
Kilde: Wikipedia

Kausal tenkning i gestalt
I veldig mange situasjoner i våre liv er kausal tenkning en helt naturlig måte å finne mening. En gestaltterapeut legger ikke egg i en kjele og satser på at de er kokt om fem minutter, nei - vi skrur nok på plata som alle andre.

I terapirommet derimot, blir vi lært opp til at de samme symptomene ikke alltid har de samme årsakene og motsatt.

Vi kan si at dette er forskjellen:
Kausal tenkning: A = B
Kausalteoretisk tenkning i gestalt: A = ? 

Hva er egentlig forskjellen mellom disse to måtene å behandle en pasient?

Freud var en ekstrem utøver av kausal tenkning, han satte opp et helt system av A = B og C = D, som han i tillegg reviderte en rekke ganger. Jeg har tidligere vært litt anti-Freud, men begynner nå å forstå at det er slik det er å være en pioner i en relativt ny vitenskapelig metode. Nå er det ytterst få som praktiserer psykoanalyse, og når jeg googlet det kom det få referanser til psykoanalytikere opp på de første sidene.

Den metoden som vi kan kalle den moderne psykologien er mer psykodynamisk. Den er basert på den kognetive adferdsterapien og positivistisk tenkning, som igjen fører oss til kausal tenkning. Mulig dette ble en haug med faguttrykk som ikke sier deg så mye nå, men du kan gå inn på linkene og sjekke det ut litt nærmere. Mulig jeg skriver mer om det i egne innlegg senere.

I en klientsituasjon med en gestaltterapeut er vi absolutt opptatt av kausal tenkning. Har du to ulike pasienter som har de samme symptomene skal du som terapeut ikke behandle dem likt nødvendigvis. Men siden du har erfaring med en pasient som ligner på situasjonen til en annen, er det naturlig å sjekke ut om årsaken til deres situasjoner er den samme. Som gestaltterapeut skal ikke dette være en sannhet, men en mulighet.

Det vil jo ikke si at en gestaltterapeut ikke tenker kausalt, for vi er mennesklige og tar med oss våre egne erfaringer, de vi har lest om og lært om - samt at vi eksperimenterer for å komme oss lengre inn i kjernen av utfordringen til pasienten.

En konklusjon av dette er at vi som gestaltterapeuter skal trene oss opp til å møte hver enkelt pasient som et unikt menneske, ta med oss den erfaringen som vi har - men samtidig forsøke å se utfordringene som er like i nytt lys hver gang.

2 kommentarer:

  1. Vi som jobber med store og små mennesker-alle mennesker, skal alltid ha som mål å møte alle som et unikt individ. Det er ekstremt utfordrende å mestre det, jeg går i fella hver dag. Lar meg farge av tidligere møter med andre og tror jeg er åpen og behandler med likeverd. Vi skulle alle hatt en leksjon terapi i arbeidstiden i uka, så hadde relasjonene og møtene i jobb og privatsammenheng hatt et annet preg-tror jeg :)

    SvarSlett
  2. Merker jeg blir nyskjerrig på det du skriver - og er helt enig i at det er vanskelig å møte mennesker "på nytt" hele tiden. Det er vanskelig (eller kanskje umulig) å ikke la seg farge av det en har opplevd tidligere, og jeg tror ikke det trenger å være en målsetning.

    Jeg tror de fleste hadde hatt godt av litt terapi/coaching i blant.

    SvarSlett