Mening med livet?

Jeg forsøkte meg på en googling av "What is the meaning of life" og fikk endel variable treff. Hvor mange har vel ikke lett etter meningen med livet og hevder de har funnet svaret. Det kan variere fra at meningen med livet er å blidgjøre en gud, få barn, ikke få barn, seile jorden rundt, drikke mye vann og leve sunt, veie under 60 kg, ha sex med en kjendis og mye mer.

En venn av meg fortalte for noen uker siden at han ønsket å gjøre en forskjell.
Det ble jeg grepet av. Han skulle skrive en profil av seg selv og kom til et spørsmål som kunne være noe slikt: Hva er ditt høyeste ønske? Nå skal det nevnes at dette var i en jobbsammenheng, og denne personen jobber med salg akkurat som meg.
Det som var denne kompisens store øyeblikk, var at han ikke hadde svart dette for fem år siden. Han mente at for fem år siden ville han svart at hans største ønske ville være å lykkes, tjene mye penger eller noe annet i den duren. Jeg kjente meg igjen.

Jeg ønsker også å gjøre en forskjell.

Min venns utsagn har jeg adoptert, og jeg har tenkt endel på det de siste ukene.
For meg betyr ikke det å gjøre en forskjell at jeg nødvendigvis skal lage en teori innen gestaltterapi, få en egen artikkel på Wikipedia, skrive en bok som inspirerer eller noe slikt - men jeg ønsker at det jeg gjør er noe jeg kan stå for og som kan påvirke og hjelpe andre. På jobben jeg har nå ønsker jeg å skape et positivt miljø, bidra til at kundene mine gjør det bedre enn sine konkurrenter, finne gode løsninger som kan gjøre kunder mer fornøyd og så videre. Klarer jeg dette har jeg gjort en forskjell der.

Jobben er forsåvidt enkel å forholde seg til, for det er veldig målbart med det jeg driver med - det finnes også uante muligheter til å påvirke de myke verdiene på arbeidsplassen som samarbeid mellom kollegaer, min egen trivsel og slikt. På andre arenaer er det litt mer utfordrende å gjøre en forskjell, ihvertfall for meg.

En morgen jeg våkner opp av barnegråt i stereo. Natten har vært slitsom med avbrutt søvn mer enn en gang - magen min gir tydelige signaler om at jeg burde få i meg mat, og jeg kjenner at hodepinen banker. Det er lavtrykk og jeg får ofte vondt i hodet da. Trenger egentlig ikke se ut av vinduet for å vite at det regner. Humøret mitt er radioaktivt og jeg hører de samme lydene som har preget nattens dårlige søvnmønster. Hvis jeg skal gjøre en forskjell i den situasjonen, må jeg rett og slett skjerpe meg - komme meg inn til barna og gi dem det de trenger. Jeg må ikke la meg irritere unødvendig, sette til side min egen sult og sørge for at krypene får mat først. Da gjør jeg faktisk en forskjell.

Det deilige er at det er så mange rundt meg som også gjør en forskjell. Tilbakemeldinger på ulike innlegg på både Facebook, Twitter og denne bloggen. En fremmed som hjelper meg å løfte vogna inn på bussen, et smil fra en gammel dame jeg går forbi med tvillingvognen. Alle disse tilbakemeldingene i forskjellige former gir meg mening. De gir meg mening i hverdagen.

Jeg er tilhenger av å forsøke å finne mening her og nå.

Å prøve å finne en mening med livet er for meg en umulig oppgave, dessuten er det temmelig vanskelig å forholde seg til resten av livet hvis meningen med livet f.eks skulle være å få barn - og du er en av de tenåringsmødrene som har tre barn før du er tjue. Hva skal du gjøre da? Du har jo oppnådd meningen med livet.

Nei, nå skal jeg snart på ferie - og meningen med ferie for meg er å være sammen med familien, spise god mat og drikke, bli solbrent, bade, snakke med samboeren min om både praktiske og filosofiske emner og være et helt annet sted enn jeg pleier å være.

Jeg får de om det blir noe blogging midt i all avslapningen, hvis ikke får dere alle sammen ha en god sommer!