Empati

Kilde: www.frank-staemmler.de

Frank-M. Staemmler er en tysk gestaltterapeut som også er utdannet psykolog. Han har skrevet en bok som heter "Empathy in Psychotherapy". Han har også skrevet noen meget bra artikler som vi bruker mye i studiene på NGI. Språket hans kan være litt kronglete, men jeg liker veldig godt måten som han skriver på og hvordan hans kunnskap om emnene blir synliggjort med gode referanser til kildene.

I følge Staemmler er den tradisjonelle definisjonen på empati følgende: "Empathy is a mode of attending to the client whereby the therapist strives to capture the client's experimential world as accurate as possible without loosing her awareness of the boundary between self and other." (s.23)

Han mener at denne definisjonen ikke er nok, og at det er tre hovedgrunner til at empati begrepet må utvides. Den første grunnen er det han kaller "ensidighet/one-sided" og med dette mener han at begrepet med empati kun gjelder for terapeuten. Jeg tolker dette som et etterslep av holdningene til endel psykologer som ser på seg selv som hevet over sin klient, at det å være utdannet psykoterapeut betød at terapeuten hadde et helt annet utgangpunkt enn klienten.

Den andre grunnen er det han kaller "disembodiment", som jeg har litt vanskelig med å oversette - men det betyr vel at empatien ikke tar hensyn til kroppen i den tradisjonelle beskrivelsen fordi empati først og fremst ble ansett å være en mental egenskap og at kroppen ikke hadde noen innvirkning på dette. For oss gestaltterapeuter er det viktig å se sammenhengen mellom det vi observerer/opplever/sanser, tenker og kjenner i kroppen.

For det tredje påpeker han individualismen, som bygger opp under at alle mennesker står for seg selv og at det ikke er noen link mellom ulike individer. Dette har sin opprinnelse tilbake i historien, og spesielt hendelser som den franske revolusjon og dette med at vi alle skal ta ansvar for oss selv har ført til at empatien ikke har plass. Rent kulturelt peker også Staemmler på at vi blir mer distansert i forhold til andre, dette skylder krig, mengden informasjon om forferdelige hendelser, voldelige videospill og filmer, samt mye annet.

Han mener ikke at hans begrep på empati skal erstatte den tradisjonelle definisjonen av empati, men derimot bygger videre på denne.

Det er et meget langt kapittel som beskriver hans forslag til det utvidede begrepet for empati, og kort oppsummert introduserer han tre poeng der det første er den intersubjektive prosessen mellom mennesker (klient/terapeut). Slik jeg forstår dette er at både klienten og terapeuten mobiliserer for å skape empati som går i begge retninger på et mentalt plan. Terapeuten forsøker å se klienten fra hans ståsted, men denne prosessen går også den andre veien, nemlig fra klienten til terapeuten.

Den andre er en kroppslig forståelse, mitt beste eksempel på dette er for eksempel måten vi speiler andre mennesker på, at vi kan kjenne "fantomsmerter" når vi snakket om en sykdom andre har, "kjenner det på kroppen" når vi ser noen tryne på sykkel og lignende kroppslige reaksjoner. Som terapeuter kan vi også bruke kroppen vår til å vise at vi følger med og møter klienten for å vise at vi har empati.

Det siste punktet er det han kaller den samlende situasjonen / Joint Situation. Her får jeg ikke helt taket på hva han mener, men jeg tror det har noe med at når to personer møtes og skaper en situasjon med felles empati som går begge veier, blir møtet mellom disse to personen noe mer enn to individer som har en forståelse for hverandre. Dette kan kanskje sammenlignes med det vi gestaltterapeuter kaller kontakt i kontaktsyklusen, nemlig at i møtet med hverandre blir feltet til mellom dem, de er over forkontakten og har mobilisert sammen til en kontakt. Denne kontakten varer ikke evig, for alt har jo en ende og vi kommer over i etterkontakten.

Staemmler's nye definisjon på empati er da som følger: "In addition to what is described by the traditional concept of empathy I understand empathy to be a form of social referencing that is based on intersubjectivity, takes place on a bodily level and is mutual: It takes place between two (or several) persons - a referencing of both the expermential world of the other person(s) and also of the joint situation and its emergent characteristics."

Muligens litt omfattende til å oppsummere i en så kort artikkel, så jeg anbefaler dere virkelig å kjøpe boken og lese den. Selv kommer jeg nok til å bla i denne ofte, han beskriver sine begrep meget bra og kommer med gode eksempler. Jeg tror Staemmler kommer til å bli en hovedreferanse for empatibegrepet fremover og håper også andre fagmiljøer enn gestaltterapeuter ser på hans teorier.

Han refererer også til O'Hara (1997) som en annen terapeut med en lignende modell. Hennes bok har jeg ikke.