tirsdag 30. august 2011

Forholdsteori - del III: Dating

Dette blogginnlegget inngår i en serie der jeg skriver om ulike faser vi befinner oss i med hensyn til forhold. Jeg forsøker i størst mulig grad å vinkle det i forhold til gestaltteori, og setter pris på tilbakemeldinger på det du måtte synes mangler eller er uklart. Tidligere har jeg skrevet om:
  • Ensom
  • Kontaktfasen
Denne fasen kaller jeg:

Dating
Valget av navn på fasen var relativt enkelt, for det er sjelden jeg hører at folk skal på stevnemøte - men det er jo et ord vi kanskje kunne brukt mer?

"Et stevnemøte (engelsk date; fransk rendez-vous) er et avtalt møte, særlig mellom kjærester. Et stevnemøte kan for eksempel innebære et måltid, gjerne middag eller lunsj på en restaurant, en tur på kino, en tur i skogen eller simpelthen et møte i hjemmet." - Kilde: Wikipedia

Ja, så definisjonen på en date er at det er en avtalt møte - og det er nettopp dette jeg anser som den store forskjellen mellom dating fasen og kontaktfasen. Nå har du fått kontakt med en eller flere personer og starter å treffe de til mer eller mindre avtalte tidspunkter.

Selv er jeg en ihugga "kalender-fanatiker", der hver minste lille ting blir skrevet ned. Om jeg gjør det for å holde orden eller for å slippe å glemme noe vet jeg ikke - men de gangene jeg var på kontaktsøk ig ønsket stevnemøter, brukte jeg mye tid på å avtale og administrere disse datene.

I USA har de et litt annet begrep om hva dating er enn de fleste her til lands. Jeg tror den kulturelle og sosiale bakgrunnen vår påvirker mye av det vi mener er riktig eller galt i denne fasen. Her styres vi av en rekke forskjellige introjekter ("må, bør og skal") som konstant summer i hodet.
Noen eksempler:
"Jeg må ikke være for pågående nå når vi skal møtes første/tredje/fjortende gang..."
"Nå skal jeg snakke lite og høre etter hva hun sier om seg selv, det leste jeg i Mann her om dagen..."
"Hvis han prøver å kysse meg, bør det ikke være et tungekyss - bare et vennskaplig kyss på munnen passer mye bedre..."

Som det meste annet som er ukjent, gjelder pregnansloven når vi er i en dating fase.
Loven om pregnans går ut på at vi fyller inn informasjon om det som er ukjent.
Dette er ofte litt uheldig, spesielt hvis den vi skal på date med er en person vi egentlig ikke kjenner så godt, eller ikke kjenner i det hele tatt for den saks skyld. Dette gjelder spesielt ved nettdating, eller hvis en vi kjenner har satt opp en date der vi aldri har møtt personen før - og denne personen har gitt oss litt begrenset med informasjon.

La oss ta utgangspunkt i nettdating, siden det både er populært og effektivt.
Jeg har blitt "kjent" med en person via en profil på datingssiden på nett. Profilen er skrevet med en ting for øyet: Å få personen til å virke så interessant som mulig for potensielle partnere.

De fleste som bruker nettsider på denne måten bruker først endel tid på å fylle ut standard alternativene, deretter skriver de prosa om seg selv og bruker mye tid på å velge ut de bildene som skal sette seg i så godt lys som mulig. Dermed skaper brukeren en overordnet skjematisk beskrivelse av seg selv, og andre brukere har forskjellige mønstre for å velge ut om en person er interessant nok til å ta kontakt med eller ikke.

Jeg har selv gått i fella med å legge til mine ønsker og fantasier i forhold til profilene til kvinnene jeg ønsket å ta kontakt med. Problemet mitt var at jeg leste overfladisk på profilen, så bildet til denne flotte single jenta og startet å se for meg hvordan hun er i "virkeligheten", min virkelighet.
"Hun er sikkert interessert i det samme som meg, liker sikkert å stå på ski, elsker TV-serier, haha - vi har sikkert samme humor og hun er nok den beste kvinnen jeg noensinne kommer til å ha sex med og hun kommer nok til å synes det samme om meg! Gud bedre, tenk det hvilket flott par vi blir, andre menn kommer til å være misunnelige på meg som har en så flott dame!"

Overraskende nok, endte ingen av disse datene mine med hverken hytteturer, samboerskap, barn, felles sparekonto eller noe av det andre jeg ønsket meg.

Men det som skjedde var veldig rart, for noen ganger traff jeg disse jentene som jeg hadde fått et temmelig komplekst inntrykk av på forhånd - og de var rett og slett kjedelige. Jeg var kjedelig også, holdt samtalen i gang for å være høflig og et par ganger hadde jeg mest lyst til å reise meg opp, avrunde daten kort og brutalt og bare dra hjem.
Andre ganger følte jeg at det klaffet helt og fullstendig! Det var akkurat som om vi kjente hverandre litt, men at kjemien mellom oss var helt perfekt. Vi hadde fullkontakt i feltet! Hun var figur for meg, alt annet var bakgrunn - jeg var så sinnsykt interresert i å høre mer om henne, bli bedre kjent og avtale når vi kunne treffes neste gang.

Datingfasen for meg har vært preget av at det har vært mange forventninger, der noen har feilet helt i å bli oppfyllt - mens andre har gått over all forventning. Andre jeg kjenner har hatt andre opplevelser, og jeg tror det er veldig ulikt å være mann eller kvinne.

En venninne jeg jobbet med tidligere er utrolig vakker, har god inntekt, er smart og sosialt anlagt. Hun prøvde seg med nettdating og fikk enorm respons, noe som gjorde at hun kunne være relativt selektiv med hvem hun ønsket å ta nærmere kontakt med. Hun valgte å gå på endel dates til å begynne med der hun var litt usikker på mannen hun skulle treffe, men at hun ga ham en sjanse. Problemet hennes ble at hun traff endel menn som hadde fantasert om hvordan det ville være å ha denne flotte kvinnen til kjæreste, og da kontakten dem imellom ikke var som hun forventet - følte hun det som om hun måtte "slå opp" med en kjæreste som hadde vrangforestillinger om "forholdet" før det hadde startet.

Vel, for å legge hvordan man får kontakt med hverandre til side - dating kan være en fase der vi alle har ulike opplevelser. Noen mennesker synes dating er slitsomt og ønsker egentlig å enten kvitte seg med partneren så fort som mulig eller eventuelt gå videre inn i et forhold så snart som mulig. Andre kunne godt tenke seg å date resten av livet og ikke ha noe mer fast forhold enn som så.

Fasen er fyllt av hendelser der du blir mer kjent med daten din, kanskje preget av filosofiske samtaler rundt mange temaer, kartlegging av interesser - i grunnen kan en date være ganske likt et jobbintervju.
Du er rett og slett i et møte med en person du er tiltrukket av, og du prøver å finne ut om dine egenskaper passer til hennes.

I disse samtalene leter vi gjerne etter likheter eller motsetninger. I gestaltteorien kaller vi dette polarisering. Er du en person som ikke er så interessert i mote eller interiør, kan det kanskje være spennende å treffe en person som er det - holder en kvinne med et fotballag og du selv ikke er interessert, kan det være et spennende nytt innslag å bli med henne på en kamp og oppleve stemningen når de taper 7-1 mot bortelaget...
Vi tiltrekkes gjerne av likheter og ulikheter med den annen, og jeg husker ikke hvem det var som sa til meg følgende:
"Jens, er du klar over at når vi treffer en ny person og forelsker oss i henne blir vi tiltrukket av de nye og spennende egenskapene hun har, gjerne de som utfyller oss... Men når forelskelsen gir seg og hverdagen starter, er det nettopp de egenskapene vi ble tiltrukket mest av som ofte irriterer oss mest..."

Jeg vet ikke hvor mye sannhet det er i det med at vi irriterer oss over det som var tiltrekkende, men jeg har hørt det fra flere kilder - og det er sikkert noe jeg vil få mer erfaring med når jeg starter som terapeut.

Det finnes noen viktige milepæler i datingfasen; det første kysset, første gang man har sex og/eller overnatter, å møte foreldre eller venner, dra på fest sammen og så videre. Det finnes også et kobbel av introjekter i alle disse situasjonene, og de motstrider gjerne hva som skjer i teori og praksis.

Teorien er jo hva jeg tenker at "skal, bør og må" skje, og det som virkelig skjer er noe helt annet. I et par tilfeller har jeg f.eks forsøkt å ta det helt med ro og ikke være så pågående, vente med å forsøke å kysse henne og forsøkt å ikke mase om å treffe venninnene hennes. Det som gjerne skjer i de ulike situasjonene er at jeg får en rekke impulser, og det er utrolig vanskelig å holde dem igjen noen ganger. Står en vakker kvinne foran deg og blunker med øynene, stillheten råder og hun holder deg lett i hånden - er det ikke alltid like lett å la vær å lene seg frem og prøve på et kyss. Vi kommuniserer med hverandre hele tiden, selv når vi ikke snakker - både kroppsspråk og bevegelser sendes ut og blir tolket av motparten. Noen ganger blir disse signalene sendt ut bevisst, andre ganger ubevisst.

Men vi får også motstridende signaler, personen sier gjerne at hun vil treffe meg igjen - men kroppspråket virker lukket, da blir jeg gjerne usikker. Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg kanskje vært bedre til å få bekreftet mine tolkninger, ved rett og slett å spørre: "Ok, du sier at du ønsker å treffe meg igjen, men det virker ikke slik på kroppsholdningen din..."
For vi tolker veldig ofte disse signalene som sendes ut helt feil, og det gjelder ikke bare personer vi nettopp har møtt - men også partnere vi har hatt lenge og som vi tror vi kjenner bedre enn noen andre.

Å få avklaringer underveis er et godt tips uansett, for det kan spare deg for endel problemer. Hvis du selv ønsker eksklusivitet på en date, mens hun ønsker å date flere samtidig - kan det skape problemer med sjalusi. Synes du det er urimelig at en av dere alltid skal ta regningen når dere er ute og spiser, ta dette opp. Du kommer som regel lengre med å være åpen og ærlig, enn å gå rundt å holde på de tingene som plager deg. Hvis din date tar spørsmålet ille opp, må du tenke litt på om det kanskje var unødvendig å ta det opp, eller eventuelt at når hun tar det ille opp så er hun kanskje ikke den ideelle partneren for deg? Det er lov å tråkke i salaten i datingfasen, men det er viktig å be om unnskylding hvis du sårer den annen part, og forklar gjerne hvorfor det er viktig for deg å ta det opp.

Mine erfaringer med denne fasen er for det meste positive, og det beste ved alt er når du forelsker deg i en person du dater, maten smaker bedre, hun er verdens herligste person og du ønsker bare å være sammen med henne - kanskje er du heldig og får starte et forhold med denne flotte personen? Det skriver jeg om i neste fase, følg med!

2 kommentarer:

  1. Dette var et spennende innlegg. Jeg tror både motsetninger og likheter tiltrekker i en datingfase. Jeg tror du har rett i at det som kan virke sjarmerende i starten, blir irriterende når den søte forelskelsen går over. Da er det ikke så fett at han er sååå sporty og trener hver dag selvom han/hun har en fantastisk kropp. Og kanskje den hunden som gjorde han til en myk omsorgsfull mann stinker litt mer etterhvert. I en datingprosess er det viktig å tørre å dele, noe som kan gjøre prosessen mer krevende enn spennende til tider. Men drømmedama/mannen kommer sjelden og banker på. Liker uttrykket: "man må spille for å vinne"

    SvarSlett
  2. Jeg forsøkte å google litt rundt dette med at like barn leker best. Tysk forskning sier visstnok at har partnere i et par samme kjerne, vil ekteskapet ha større sannsynlighet for å vare.

    Men jeg er ikke så fokusert på å ha rett i forhold til den påstanden.

    Enig med deg, man må spille for å vinne - hvis du ikke er på leting etter en partner, skal det mer til å treffe en.

    SvarSlett