søndag 20. januar 2013

Projisering

Det er mye terping i studiet rundt de ulike kontaktformene som finnes. En kontaktform er måter vi kommuniserer og agerer i en relasjon, og vi bruker mange av de regelmessig.

De forskjellige kontaktformene har vi subjektive forhold til, noen av de kjenner jeg meg godt igjen i - andre har jeg litt vanskeligere å identifisere meg med.

Hver kontaktform har en motpart, en polaritet - og når jeg har fått dette integrert og forstår forskjellene på de og hvordan de fungerer sammen, kan jeg bruke de i terapirommet med en klient. Selvfølgelig kan jeg bruke denne forståelsen i andre settinger også, men det er i rollen som terapeut de eksperimentene jeg driver med kan utfordre klienten til å få en bedre awareness.

Å projisere, eller projeksjon - er å overføre dine egne tanker eller tolkninger over på andre.

Ja, hva betyr det?

Perls mente at alt vi gjør er projeksjoner, og min oppfattelse av dette er at jeg ser verden igjennom mine øyne, jeg bringer med meg alt jeg har opplevd, mine følelser, mine tanker, mine fantasier og den kulturelle og geografiske bakgrunnen jeg har, mine roller - alt.

Vi er alle forskjellige, og derfor ser vi verden med våre egne øyne - og det er projeksjonen.

Motparten til projeksjon er å ta til bake eller eie selv, og hva i all verden er det da?

Projeksjonene våre oppstår som regel i et mønster, det vil si at vi tolker en situasjon fordi vi har opplevd noe lignende før.

Nå skal jeg prøve å komme med noen eksempler, og det kan være mine projeksjoner basert på andre personers utseende. Hvis jeg møter en innvandrerkvinne som går med hijab kan jeg tenke at hun sikkert har hatt en streng oppvekst og føler seg tvunget til å gå med dette plagget. Dette er min projeksjon på en person som jeg aldri har møtt før, og for alt jeg vet kan hun ha tatt det valget helt selv og føler at det er en naturlig del av henne og at hun er bevisst på hva det gjør med henne og med andre rundt seg. Møter jeg en person som fremstår som overvektig, kan jeg tenke en tanke om at han spiser usunt, trener ikke og lar kroppen sin forfalle. Dette kan være en person som trener tre ganger i uka, spiser akkurat det samme som meg, men som har en annen forbrenning eller en utfordring med stoffskiftet.

Fortell meg en ting om deg selv, og jeg vil projisere mine tanker om deg. Hvor bor du, hva jobber du med, hvilket standpunkt har du til homofili, innvandrere, å betale skatt, hvor var du på ferie i fjor, hvordan klokke har du, hvilken bil kjører du?

Etter hvert som jeg opplever nye ting og får økt awareness, skjønner jeg mer at disse tankene jeg har om personer jeg er sammen med kommer fra meg. Da kan jeg ta tilbake mine projeksjoner og ta eierskap til dem. Jeg kan reflektere over at jeg tenker visse ting når jeg sanser noe.

Selv om en mann har tatoveringer over hele kroppen, betyr ikke det at han bor i Konebankerlia og jobber på lager - det er bare mine stereotyper som spiller meg et puss.

Jeg skal rett og slett ikke tolke verden ut fra mine erfaringer, og dette er spesielt viktig i rollen som terapeut. Som privatperson kan jeg sikkert tillate meg selv en større grad av projeksjoner, og det er ikke nødvendig at jeg spør enhver som går med hijab om hun gjør det av egen fri vilje eller fordi religionen hennes sier at hun skal det.

Som terapeut skal jeg skru på awarenessen min, sette mine egne behov til side og utforske hva som skjer med klienten min her og nå. Ved å ta tilbake mine projeksjoner og kanskje utforske disse sammen med klienten, vil vi sammen få en større awareness rundt hvem vi er i terapirommet, og forhåpentligvis kan dette videreføres til "verden der ute".

torsdag 17. januar 2013

Filming av foredrag med Frank-M. Staemmler

Jeg ble spurt om å hjelpe til med å anskaffe videoutstyr til NGI. De har planer om å filme sine foredrag og legge de ut på nettet for at de som ikke hadde mulighet til å delta også kan få et faglig utbytte av dette tilbudet.

Nå er jeg temmelig fotointeressert og har en utdannelse som lydtekniker, men det betyr ikke at jeg har noe spesielt peiling på videoutstyr for det, så jeg henvendte meg til FotoVideo, som er den fagbutikken jeg handler det meste av utstyr. Av dem fikk jeg et par gode tips om utstyr og vi valgte et Canon kamera med en Sennheiser trådløs myggmikrofon. Utstyret kom i hus og så ble jeg bedt om å hjelpe til med filmingen siden læreren som egentlig skulle gjøre det ikke kunne.

En ting er å kjøpe litt utstyr, det er noe helt annet å bli kjent med hvordan det skal brukes korrekt. Det meste av filming jeg gjør er på iPhonen min, og her var det behov for å trene litt. Så jeg tok med utstyret på hytta og lekte skjult kamera med familien, mikket opp samboeren min og fikk litt lavere puls.

Staemmler er en av mine favoritter, og det var moro å få snakket litt med ham, selv om det for det meste var fokus på å sjekke utstyret før foredraget satte i gang. Filmingen gikk forsåvidt greit, jeg slet litt med lys og hadde ikke helt kontroll på å zoome inn og ut. Etterhvert ble jeg litt vågal og startet å panorere litt (les: zoome mens jeg flytter kameraet så Staemmler kommer midt i bildet).

Alt virket bra, og jeg var fornøyd med å komme igjennom foredraget med film på minnekortet.

Planen min var så å bare legge dette ut på nett, det er sikkert kjempeenkelt - og jeg fant fort ut at jeg manglet både utstyret og programvaren for å få redigert råfilmen. Etter en kort brainstorming spurte jeg en medelev om jeg ikke kunne bruke hans iMac, og det fikk jeg.

På Mac'en hadde han noe fantastisk programvare og vi klippet bort litt, la til titler og følte oss ferdige. Da vi så skulle legge dette ut på nett, fant jeg ut at YouTube med sin standard løsning kun tillater videoer på maks 15 minutter. Ugh!

Jeg visste at jeg hadde en Vimeo konto, men der fant jeg ut at jeg kun hadde 500 Mb plass per uke, så løsningen ble å oppgradere denne kontoen og dele videoen i to. Vi kunne kun legge ut 1 halvdel per uke, så jeg var spent på det ferdige resultatet.

Rent teknisk sett er bildet litt for komprimert, vi måtte gjøre det på den måten for å komme under 5Gb per halvdel, og lyden peaker fordi jeg hadde satt input nivået for høyt fra mikrofonen.

Men nå vet jeg hvordan det skal gjøres, og jeg regner med at jeg tilbyr min hjelp til det neste prosjektet også.

Del 1: https://vimeo.com/57163292
Del 2: https://vimeo.com/57457750