Voksen alder

Har startet å lese i boken "Innføring i psykologi" av Kjell Magne Håkonsen - en bok jeg absolutt anbefaler også personer som ikke har tenkt å praktisere som psykolog, terapeut eller noe annet. Jeg har ikke lest hele enda, men den passer for alle som ønsker å få litt perspektiv på hvordan vi mennesker fungerer i relasjon til hverandre og omverden.

Tidligere har jeg skrevet litt om Daniel Sterns utviklingskurve, en vesentlig del av gestaltteoriens modeller - som også denne boken omtaler. Det er mulig vi ikke har kommet til det på skolen, eller at pensum rett og slett ikke omhandler temaet - men jeg ble veldig fascinert av de andre utviklingskurvene som omhandler våre voksne liv. Sterns modell kan benyttes i mange settinger, spesielt innen regresjon - men modellene til både Erikson og Levinson fenget meg.

Erikson mente at vi som personer går igjennom en rekke livskriser, og den voksne alderen preges først av at vi i 20-35 års alderen knytter nære relasjoner til andre mennesker, både seksuelt og som venner og kollegaer. Vi tester ut vår private sfære og i følge psykologien vil egoet (ikke det samme som gestalteoriens definisjon) utfordres. Hvis denne trusselen blir for sterk, vil individet senere ha vanskeligheter for å knytte relasjoner til andre personer.

Senere (35-65 års alder) blir familieliv mer tydelig fokus, og vi får gjerne en livskrise som går ut på at vi ikke lykkes i våre forsøk på å skape et hjem og oppdra våre barn. Vi vil ofte oppleve en stagnasjon i vår personlige utvikling.

Selvfølgelig opplever ikke alle disse livskrisene som noe farlig, og de fleste vil gjennom tidlig voksen alder danne grunnlaget for å danne varige forhold, og senere omsorg for famile, samfunn og neste generasjon.

Levinson har tydeligvis delt inn disse to periodene i mer detaljerte faser. Fra vi er ca 22-28 år mener han at vi prøver å unngå varige forhold, holder ulike muligheter åpne og ser på ulike alternativer til seksualpartnere, yrkesvalg, bosted og mye annet. Når vi nærmer oss 30, vil mange for første gang føle at livet ikke er evig - men at det snart er for sent å endre på de store tingene i livet. Vi bygger videre på de valgene vi har gjort, arbeidet, familieliv og kulturelle betingelser blir en større del av vår identitet. Mange føler at familielivet innskrenker muligheten for andre sosiale aktiviteter - og økonomi og gjeld preger i stor grad livet vårt.

(Bilde: iStockphotos.com)

Når vi nærmer oss 40, mener Levinson at vi ofte gjør opp status i forhold til hva vi har opplevd og prioritert i livet, det er derfor en grunn til at så mange skilsmisser skjer i denne livsfasen. Vi er ikke fornøyd med de valgene vi har tatt og ønsker å gjøre en endring.

Vi kan godt snakke mye om hva som er meningen i livet, men Levinson mener ihvertfall at den siste fasen i livet vårt (fra 65 år og til vi dør) består av en periode i livet der vi innser at livet en dag tar slutt og vi evaluerer de valgene vi har tatt og om vi har gitt livet vårt det innholdet som vi ønsket. Mange eldre går inn i depresjoner og trenger også bistand til å leve med de valgene de har tatt, samt å bearbeide det vi i gestalt kaller for åpne gestalter. Holmes og Rahe mener også i følge boken at det å miste en ektefelle/livspartner er den største stressfaktoren vi mennesker kan oppleve.

Moralen er vel at vi får prøve å gjøre det beste ut av det, gi livet ditt den meningen du fortjener - oppsøk en terapeut hvis krisene blir oppslukende og fyller ditt liv. Det er hjelp å få hvis du velger å benytte deg av det.

Å studere ved NGI

Nå har jeg kommet i gang med et nytt semester, jeg går nå i 2. klasse og tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan min opplevelse av studiet er på dette tidspunkt.

Det er mulig endel personer befinner seg i samme situasjon som jeg selv var for to år siden, der dere kanskje vurderer å starte på et av studiene ved NGI.

For min del har studiet så langt vært en betydningsfull opplevelse for meg selv om min egen utvikling. En av de endringene jeg merker har skjedd med meg, er at jeg har fått innsikt i hvordan mennesker kommuniserer, hva vi opplever og ikke minst har jeg fått en større awareness.

Dette med awareness var noe jeg ikke hadde eierskap til før skolen. En enkel forklaring er at det rett og slett er å være oppmerksom på hva som skjer med deg selv og andre du har en relasjon med i ulike situasjoner. Hvis det høres rart ut, er det sannsynligvis fordi du akkurat som meg ikke vet helt hva jeg skriver om. For meg virket det abstrakt og uforståelig til å begynne med, og til tider kan jeg fremdeles bli forvirret over begrepet og min egen awareness.

Den personlige og faglige utviklingen for min del, har vært en sjelssettende opplevelse. Jeg har inntrykk at læringskurven har vært meget bratt - spesielt når jeg nå ser tilbake på min egen blogg og at det i løpet av 1,5 år har blitt publisert nesten 70 innlegg med svært varierende tema.

Jeg har gått igjennom en rekke ulike faser, vært nyskjerrig på ulike emner, vært kritisk til teorien eller studiet generelt og utforsket de tingene som har vært mitt fokus til ulike tidspunkter. Dette er vel typisk oppførsel for en student - selv om likhetstrekkene for min del til studentliv er temmelig atypisk i forhold til de 80.000 andre som studerer i Oslo.

Bilde: iStockphotos.com

Studiet har blitt kombinert med full jobb ved siden av, jeg har fått tillatelse fra min arbeidsgiver til å delta på samlingene - og ellers vil jeg si at studiet og den nye kunnskapen jeg har fått hjelper meg både i hverdagen og profesjonelt. Jeg leser ikke så mye, men grubler endel over ulik teori, skriver litt på bloggen når jeg undrer meg over noe og setter veldig pris på de tilbakemeldingene jeg får både direkte på bloggen og i møter med andre. Dette er ikke et typisk studie med studentuker, jevnlige besøk på studentkro og sosiale happenings.

Men jeg merker at studiet kommer til å kreve mer tid fra meg fremover, delvis fordi jeg har vært fokusert på å gjennomføre så mye terapi som mulig dette året - ikke for at jeg skal "bli ferdig med det", men fordi jeg trenger å bearbeide de tingene som eventuelt vil være en belastning for meg selv og mine omgivelser når jeg skal starte å praktisere til neste år.

Samlingene er hver måned, og det er ni av dem i løpet av året. Mellom hver samling møtes en fast gruppe til kollokviegrupper og nå skal jeg også starte med veilledning som skjer enten på dagtid eller kveldstid i grupper sammen med godkjente gestaltveilledere. Jeg har ingen anelse hvordan denne veilledningen skal gjennomføres, og det blir en spennende opplevelse.

I slutten av året skal jeg skrive en oppgave, ha en skriftlig og muntlig eksamen og forhåpentligvis blir jeg godkjent og kan starte i 3. klasse fra høsten.

3. klasse blir det enda mer fokus på terapeutrollen, og jeg skal starte å ha klienter. Det vil si at jeg for det første må skaffe en eller flere klienter, sette av tid til å gjennomføre terapien med disse, skaffe et sted å være og mye annet praktisk. Hvis du er interessert i å gå i terapi hos meg, eller kjenner noen som kan ha nytte av dette - er det bare å sende meg en e-post. Mulig det er litt tidlig, men det å starte i terapi kan ofte ha en prosess i forkant - der klienten vurderer om det er nødvendig eller ikke.

Hvordan fremtiden blir i forhold til å praktisere vet jeg ikke, og jeg grubler endel over det - men prøver å ikke la det fylle hverdagen min. Det er lite sannsynlig at jeg kutter ut min nåværende jobb, men jeg håper det går an å kombinere salgsjobben min og terapeutrollen på samme måte som jeg har tid og mulighet til å studere nå.

Skolen har fått nye lokaler, de er betydelig bedre etter min mening - interiøret er mer moderne og jeg gleder meg til de gjenstående årene som ligger foran meg. Noen studenter kommer til, enten ved å ha permisjon fra studier av ulike årsaker eller fordi de har gått coachstudiet og ønsker å bli terapeuter. Andre faller fra, så gruppen opplever noen endringer igjenom disse fire årene - men vi blir en veldig sammensveiset gjeng som kjenner hverandre på en helt annen måte enn vi ofte gjør i relasjoner "der ute".

Jeg vil takke alle som involverer seg i mitt studie på ulike måter, spesielt til Solvor som gir meg muligheten til å jakte på drømmen om å bli terapeut og skaper rom i en travel hverdag.