Kartlegging mot praktiserende terapeuter

For en måneds tid siden startet jeg på planleggingen av flere aktiviteter med markedsundersøkelser som fellesnevner, tiden går fortere enn jeg har regnet med. Jeg fikk mange henvendelser fra forskjellige praktiserende terapeuter etter det forrige blogginnlegget, og det har vært nyttig med innspill fra andre.

Nå har vi kommet dit at jeg mest sannsynlig får tilgang til et profesjonelt online verktøy for markedsundersøkelser, akkurat det vi trenger for å kunne gjennomføre dette på en god måte. Jeg har tidligere jobbet med både å selge denne typen verktøy og senere med prosjekter mot både organisasjoner, bedrifter og offentlig sektor.

Hvis alt går etter planen, kan vi i nær fremtid sende ut en anonymisert undersøkelse mot alle godkjente terapeuter som er registrert på www.ngfo.no sine sider. I forkant av undersøkelsen vil jeg sende ut en informasjons e-post der jeg beskriver prosjektet, målsetningen med undersøkelsen og oppfølgingen i etterkant.

Jeg er ikke noen analytiker, men sannsynligvis vil det holde med min erfaring fra å gjennomføre noen hundre undersøkelser - så planen er at jeg skal sette opp en rapport basert på resultatene fra undersøkelsen, og alle som har deltatt vil kunne motta denne per e-post i etterkant. Det jeg ikke kan bidra er litt avanserte ting som regresjonsanalyser og lignende, for de som kjenner til terminologien. Dette betyr i praksis å finne ut hva som påvirker terapeutenes tilfredshet med å praktisere mest. Men vi får delt det inn i geografiske områder og annen demografi som alder og kjønn.

Hvis det er ønskelig, håper jeg det er nok interesse for å samle gestaltister og gå igjennom resultatene fra undersøkelsen - og basert på hvilke funn som kommer frem kan vi ha en liten debatt.

Det er viktig å se på dette som et prosjekt basert på at vi er to studenter som ønsker å kartlegge vilkårene for praktiserende terapeuter og at deltagelsen er helt frivillig. Jeg har ikke tenkt å kartlegge de som har gått coaching utdannelsen. Min personlige motivasjon er å kunne finne ut hva som venter meg når jeg skal starte å praktisere og dele disse erfaringene med de som ønsker. Mulig vi kan gjenta denne undersøkelsen de neste to årene som vi studerer også.

Spørreskjemaet er mer eller mindre ferdig, men jeg ønsker gjerne innspill hvis du har noen. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du ønsker å dele din mening eller send meg en e-post på jens.m.fossum@gmail.com

Hovedmål med terapi

Å forklare hva terapi er kan være en utfordring, fordi det er en rekke forskjellige grunner til at klienter oppsøker terapeut - og derfor er det minst like mange grunner til at de bli hos terapeuten.

Det er tre hovedmål med terapi:
1. Å bli klar over og vedstå (erkjenne) seg personlige opplevelser uansett innhold.
2. Aktivering av klientens evne til å gi seg selv støtte.
3. Mestring. Evnen til å "stå i det".

Derfor har jeg tenkt å drodle rundt disse tre hovedmålene i årene som kommer, slik at jeg kan differensiere min hjemmeside i forhold til alle dere andre gestaltister.

Jeg ble fortalt at en klient som har opplevd noe traumatisk vil ikke kunne gå til en terapeut og få denne opplevelsen til å gå vekk. Det som har skjedd vil alltid være der, men som det står i punkt 1 - så er det i terapien denne personen kan finne ut hva som egentlig har skjedd og erkjenne det.

Perls sa at klienten går fra å være avhengig av støtte i fra sine omgivelser, til støtte i seg selv. Dette oppsummerer punkt 2 og 3 - og jeg finner mye mening i dette. Hvis klienten først klarer å erkjenne at en hendelse har skjedd, samtidig som personen klarer å stå i det alene - først da vil den traumatiserte opplevelsen kunne gå til bakgrunnen og gestalten kan lukkes. Den vil kunne dukke opp igjen, men på grunn av klientens nye awareness og erfaring med arbeid i terapirommet vil hun kunne kjenne igjen hva det gjør med henne og evne å stå i det.

Å drive næring

For noen år siden startet jeg opp et eget selskap, og jeg har ikke tenkt å beskrive i detalj alt dere trenger å tenke på i denne sammenheng - for det er stor fare for at jeg glemmer et par veldig viktige ting.

Navn
Hva skal barnet hete?
I prinsippet trenger ikke praksisen din hete noe som helst, men tenker du å markedsføre deg mot offentlig sektor og bedrifter kan det være en fordel å tenke litt rundt dette.
Nå er de fleste navn som har noe som helst med gestalt opptatt, og mens du er i gang kan det også være en ide å både google de navnene du kommer på, sjekke om det finnes noen andre selskaper som heter det samme (sjekk på www.brreg.no) - og prøv gjerne å være litt kreativ. Klarer du ikke det kan firmaet ditt hete "Navn Navnesen Gestaltterapi og bedriftsrådgivning", "NN Consulting" eller noe i den duren.


Problemet du etterhvert kan finne ut, er hvis du ønsker å ha ditt eget domene - så er det gjerne opptatt av andre. Her kan du sjekke på www.domeneshop.no, tast inn navnet du ønsker at nettadressen din skal ha og sjekk om det er ledig. Hvis det er opptatt men ikke i bruk, kan du finne ut hvem som eier det via menyene på domeneshop. Endel domener krever at du må ha et firma å registrere det på, og da trenger du et organisasjonsnummer.

Hvordan type firma? 
Enkeltmannsforetag er det enkleste å opprette, og det koster veldig lite - dette er helt klare fordeler. En ulempe er at du er personlig ansvarlig for firmaet - for deg som gestaltterapeut er nok ikke det en stor fare, men skulle du gå konkurs, kan dine private midler måtte dekke gjelden du har.

Jeg opprettet et NUF, Norsk Utenlandseid Foretak - en selskapsform som har vært veldig populær. Det finnes en rekke selskaper som hjelper deg med dette, og flere av de kan ta regnskapstjenester for deg også. Prisen pleier å være rundt 5.000,- for å opprette selskapet i utlandet, men det betyr egentlig bare at det er et engelsk selskap som har en postadresse og er mer eller mindre fiktivt. Det er viktig å vite at selskapet i england må levere inn noen papirer årlig, og leverandøren din på NUF tjenesten fikser dette for en fast pris hvert år.

Aksjeselskap koster en god del, du kan kjøpe ferdige aksjeselskap - men jeg er ikke sikker på hvordan det fungerer i praksis. Du må ha egenkapital, og den kan brukes som en del av investeringene, men det finnes egne retningslinjer på dette - og du må sette deg godt inn i det. Fordelen med et AS er at du anses som mer seriøs ovenfor større selskaper og offentlige virksomheter.

Det har også vært snakk om et "mini-AS" som skal være et alternativ til NUF, og det kommer jeg nok til å velge selv. Siden jeg har en temmelig allsidig bakgrunn som selger og rådgiver, vil jeg nok opprette et selskap som har mulighet til å skille mellom meg som privatperson og terapeut. Det spekuleres i at selskapsformen vil koste 30.000 å opprette med egenkapital, og at det ikke skal være revisjonsplikt på selskapene med omsetning under 5 millioner per år. Drar du inn mer enn det som terapeut på årlig basis, er det bare å investere i en Jaguar eller to som firmabil...

Hvor skal jeg praktisere?
Dette er jo en viktig del av det å praktisere, og du bør sjekke noen ulike muligheter.

Jeg har noen ideer om dette, og en av dem er selvsagt å praktisere hjemme hos deg selv. Da bør du ha en bolig som er tilrettelagt for dette, det passer dårlig at familien er hjemme mens en klient sitter og gråter i stua. Ha i det minste et rom der du kan praktisere uten å bli forstyrret.

I prinsippet trenger du kun 2 stoler for å kunne gjøre jobben din, og det lar seg vel ordne.

Det finnes en rekke ledige kontorer rundtomkring, i Oslo står mange hundretusener med lokaler ledig, gå litt rundt i området der du ønsker å praktisere og se om det står noe ledig. Forhandle ned prisen eller få en avtale om å kun betale for den tiden som du bruker lokalet. I Oslo sentrum finnes det et alternativt senter som heter Unity, der du kan leie rom per time. Sjekk også om det finnes noen kontorhotell i området du bor.

Har du tenkt å satse skikkelig, kjøp eventuelt en 1-roms leilighet og praktiser derfra. Finner du et sted med lav husleie som har parkeringsmuligheter i nærheten kan du betjene et lån på 1.000.000,- ved å betale ca 5.000 i måneden. Husleie kommer selvfølgelig på toppen, men det krever enten at du legger i egenkapital i selskapet selv, eller går til banken og låner penger. Dette er kanskje mer en opsjon for de som har praktisert en stund.

Drømmen min er selvfølgelig å kunne ha eget kontor i tilknytning mitt eget hus, eller eventuelt leie meg inn et sted i nærheten av der jeg bor - men jeg tror nok det kommer til å bli en start i litt enklere omgivelser.

Budsjett
Bevis for deg selv at du har en plan, det kan synliggjøres ved å sette opp et budsjett. Der bør selvfølgelig alle utgifter og planlagte inntekter være oppført. Hvis du vet hva utgiftene dine kommer til å være, legger du inn alt sammen her. Det vanskelige er å sette et realistisk budsjett på inntekter.
Hvor mange timer i uka har du til disposisjon? Hvordan du skal få fylt opp disse timene kan du vente med til neste ukes markedsføringsmøte...

Hvis du kan praktisere 5 timer i uka, sett opp dette og gang timesprisen din med 5 - så har du et ukesbudsjett. Så ganger du dette med 5 og får omtrent et månedsbudsjett. Når du da vet hvor mye du potensielt kan få av inntekter, setter du en eller annen prosentsats for de første månedene.

La oss si at det kan se omtrent slik ut:
1-3 måned: 25% av ledig kapasitet
4-6 måned: 50% av ledig kapasitet
6-12 måned: 75% av ledig kapasitet
12 måned +: 100% ledig kapasitet + vurdere å utvide arbeidskapasitet.
Det tar sannsynligvis lengre tid å få faste klienter enn det du håper. Men desto flere klienter du har, desto flere er det som anbefaler deg.

Regnskapsfører/Økonomi
Å drive selskap er ikke bare å ta i mot kontanter og tro at det går greit. Du må holde orden på penger ut, ta vare på alle kvitteringer - alt fra kjøp av te og kaffe til å kjøpe deg en PC eller betale leie av lokaler. Det er ikke slik at du lurer noen som helst ved å kjøpe inn ting som du også benytter privat på firmaet, men det er helt klare grenser for hva som ikke kan utgiftsføres.

Det første du må gjøre er å få deg en regnskapsfører, og det er en god ide at du setter deg inn i hva som kreves i forhold til den selskapsformen du har valgt.

Regnskapsåret består av en rekke tidsfrister, det er mye dokumenter som skal sendes inn, og mange av dem er bare formaliteter. Få regnskapsføreren til å gjøre det du ikke klarer selv, men belag deg på å bruke tid på dette også.

Andre tips?
Jeg har sikkert glemt endel her, kom gjerne med kommentarer hvis du ser noe som mangler eller har noen innspill. 

Markedsføring av meg selv som terapeut

Min vanlige jobb i studietiden innebærer å selge og rådgi mellomstore og store bedrifter i blant annet markedsføring. I løpet av de siste årene har jeg lært endel om dette litt uhåndterlige faget og ønsker å dele noen av mine erfaringer om dette med de som leser bloggen min.

Hvordan få klienter?
Dette er et særdeles vanskelig spørsmål, og det finnes ingen standardsvar, men en ting som er helt sikkert er at den beste form for markedsføring er igjennom anbefalinger. Dette er det vi kaller for "word of mouth", og i prinsippet er det få ting du som terapeut kan gjøre - unntatt å være flink i det du driver med.

Det er ikke tilfeldig at tidligere idrettsutøvere blir brukt til forelesninger og motivasjonsprogrammer i bedrifter, fordi de har en stor fordel som vi som terapeuter trenger å lære av.

De har trent, og de har trent masse!

Den eneste måten å bli god på noe, er å trene eller utøve det du skal bli god til. Det er mange som snakker om at en toppidrettsutøver må trene i minst 10.000 timer for å hevde seg i toppen. Det gjelder også i arbeidslivet.
Hvis du ser på et normalt arbeidsår, så består det av ca 1.800 arbeidstimer - hvis du jobber 100%. Det betyr at jobber du 50% som terapeut vil det i prinsippet ta 11 år før du er "på landslaget" i terapi.

Det vil jo ikke si at du ikke kan praktisere og være en god terapeut, for jeg har blitt fortalt at det visstnok er gjort forskning på om en terapeut med erfaring har bedre awareness enn en fersk terapeut - og forskjellene er minimale. Men det som er viktig å vite er at det tar tid å bygge en erfaringsbase som terapeut og få innsikt i forskjellige problemstillinger som klientene kommer med til deg og ikke minst bygge opp en "best practise" basert på disse erfaringene. Det vil si at skal du bli en "god terapeut" (les: ha mye erfaring og kunne dra nytte av denne) må du trene.

Å trene på å være terapeut skal du ikke gjøre med din partner, barn, familiemedlemmer eller venner - da ender du gjerne opp i en situasjon som er ubehagelig for deg og dine "klienter".

Nei, du må nok praktisere - og da er jo spørsmålet hvor du skal starte.

Nettverk
Hva er et nettverk?

Jo, det er alle de du kjenner - de vi i nettverksbygging kaller 1. ledd. Disse personene kjenner igjen mange du ikke kjenner, og det er endel potensielle klienter blant alle dine kjente og B-kjente. Ikke prøv å bruk Facebook til å rekruttere klienter ved å skrive: "trenger sårt klienter" i statusfeltet ditt og tro at det dukker opp en hel haug med folk som ønsker å betale deg 700 kroner timen.

Spør heller nettverket ditt om de kjenner noen som er i en impasse (formuler det slik du vil) og si at du har ledig tid til en redusert pris, og begrens dette tilbudet tidsmessig. Hvis du går ut med en timepris på 300 per time og fyller opp kalenderen din, vil du kanskje finne ut at den timeprisen ikke er nok til å betale regningene - da kan det være smart å si at timeprisen gjelder de første 5 timene eller "ut året".

Når de første klientene kommer, er det også greit å si at de gjerne kan anbefale deg til venner og kjente - og forklare at du bygger opp en praksis og trenger flere klienter. Er du mer erfaren kan du si at du har ledig tid på mandager fra 12-13 og dermed være litt begrensende men åpen. Ikke vær desperat.

Nettside
Kan du noe som helst om å lage en nettside?
Mest sannsynlig er du som de fleste andre og kan ingenting. Du aner ikke hvor du skal begynne og kommer dermed ikke helt i gang.

Har du penger, kan du alltids ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med dette - men det de kan tilby er som regel en CMS løsning (Content Management Solution), som i prinsippet betyr å ha en løsning der du kan legge ut artikler med bilder og tekst.

Jeg har jobbet i reklame og opplevd at løsninger med fancy design blir administrert av nevøen til administrerende direktør og en apekatt kunne gjort en bedre jobb.

Mitt første tips er å se på bloggløsninger, og vurdere dette som en nettside - ulempen med dette er at internettadressen din ikke blir så personlig og det skinner igjennom at løsningen din er ment til et annet formål. Du kan selvfølgelig kjøpe ditt eget domene, og starte opp med en standardløsning og bygge opp noe som funker bedre etterhvert.

Designmessig er det greit å bruke en mal som er så ren og grei som mulig, se på det som at vi driver med helse og bruk hvit bagrunn og en eller annen farge som symboliserer noe klinisk (blått, grått, muligens grønt osv.)

Gå inn på istockphotos.com, bruk 100 USD på bilder og last ned bilder med hvit bagrunn, generelle temaer og gjerne den temafargen du har bestemt deg for på nettsiden. Ikke finn på å stjele bilder fra andre nettsider eller bruke clipart som følger med som standard i f.eks word.

Det neste du kan gjøre er å surfe litt rundt og stjele gode ideer av andre. Gå inn på lista over terapeuter i praksis på www.ngfo.no og mer eller mindre kopier det du liker. Ikke bruk de samme formuleringene, men skriv alt om til et språk som passer for deg.

En av de mest vanskelige tingene med gestaltterapi er å forklare hva det er, prøv å skrive en formulering som er på under tre setninger - og du har noe som funker. Kall det gjerne noe annet enn gestaltterapi, for den vanlige person i gata aner nok ikke hva det er vi driver med (min påstand).



Skap trafikk til nettsiden
Dette er vanskelig.


Du kan bruke hundrevis av timer på å utforme en flott nettside med bra design, gode bilder og den beste teksten på internett - men det hjelper ikke hvis du ikke får folk til å vite at den er der.


Metatagging. Ordet alle som kan noe om web snakker om, hva er det?
Jo, det er små ord som du bruker på nettsiden din og alle artiklene som blir skrevet.
Disse ordene snappes opp av søkemotorene, og det er en som er kongen over alle søkemotorer: Google.


Google står for omtrent halvparten av alle reklameinntekter på nettet, og det er litt penger.
Når du går inn på google.no og søker "terapeut" vil du se følgende:


Øverst på siden kommer noen reklamebaserte linker, på høyre side står det noen til og treffene som kommer opp baseres på metataggene du har lagt inn på nettsiden din, kombinert med antall treff som siden får.


Har du en venn som kan noe om dette, spander en kasse rødvin og få henne til å sørge for at du kommer høyt opp på treet.


Hva er det folk som trenger en terapeut søker på? Det vet jeg egentlig ikke, men jeg vil tippe at det er f.eks "samlivsbrudd, dødsfall, søvnmangel, sliten, stress" og mye annet. De søker egentlig ikke på "terapeut", for de vet ikke at det er det de trenger.


Derfor kan du betale Google for å annonsere på de søkeordene du ønsker.
Google er genialt, og det funker på denne måten.


Alt du driver med på nett er mer eller mindre overvåket (ikke få paranoia nå) av Google og andre. Er du som meg og skriver en blogg på www.blogger.com, bruker gmail og er helt fanatisk tilhenger av Facebook er det ikke tilfeldig hva som dukker opp som reklame.


Da jeg skrev om forhold i 6 forskjellige blogginnlegg, skjedde det noe "merkelig". Det startet å dukke opp en mye mer annonser for nettdatingssider - noe jeg ikke har opplevd på en stund av naturlige årsaker. Dette er den formen for overvåking jeg snakker om.

Bruk 100 USD på GoogleAds og se hva som skjer. Her betaler du for at dine reklamesnutter skal vises for personer som søker etter "terapeut, livsendringer og meningen med livet", skriver om dette i egne blogger og sender mails via gmail til venner og kjente.


Hvis du er smart, prøver du IKKE å tjene penger på annonser på din egen nettside, for da kan jo konkurrentene få tilgang til klienter som faktisk har rotet seg inn på siden din.


Blogg
Blogg er trendy, og jeg prøver å følge med på endel psykologi, terapeutiske og livsstilsblogger - samtidig som jeg følger med på det som er kun moro, politisk og veldig sært.
Felles nevner med blogging er at skal du promotere deg selv som terapeut, bør ikke dette kombineres med å vise bilder av det du gjorde sist helg. Ha heller to ulike blogger.
Min hensikt med denne bloggen for eksempel - er at den kun skal eksistere mens jeg er student, det er mulig jeg vil prøve å få tak i klienter mens jeg er terapeut under utdanning - så jeg får praktisert det som er nødvendig i forhold til skolens krav.

Juni 2014 er bloggen offisielt "død", men jeg sitter igjen med kanskje 200 bloggartikler jeg kan bruke videre på en nettside.

Ulempen med endel blogger jeg leser (sikkert også min egen) er at de som skriver dem ikke bruker mye tid på å utforme artiklene og kvaliteten er mildt sagt varierende. Mye skrives etter innfallsmetoden, og det er generelt ansett som lurt å publisere jevnlig.

Prøv ikke å konkurrerer med de mest populære bloggerne i landet, for er du ikke blond med svekket sjelsevne eller baker kaker som ser ut som Eifeltårnet kan du bare glemme å få 30.000 lesere. Ikke engang Niels Juel kunne få den type trafikk.

Bloggen din bør ikke være for selgende, for da lyser det igjennom at du er desperat.

Annonsering
Første spørsmål, hvor skal du annonsere?

Prøv med førti oppslag på informasjonstavlen på den lokale dagligvarebutikken, men ikke regne med at klientene stormer kontoret ditt. Men det er virkelig verdt et forsøk.

Lag en liten flyer, hvis du vil bruke litt penger på det kan du fort få produsert noen tusen eksemplarer for noen tusenlapper og del dem ut i postkasser. Gi blanke i etiske spørsmål og del de også ut til de som har reservert seg mot reklame i postkassa (hvis du tør...).

Prøv deg på lokalavisa og prut pris så det gjelder, få de til å gi deg annonseplass hvis de har noe ledig.

Lag deg et visittkort og gi noen eksemplarer til alle klientene dine, si at vennene deres får 10% avslag på timeprisen hvis de oppgir hvem de har fått kortet ditt av. For hver nye klient, gi den som har anbefalt en gratis time.


Husk å snu i tide
Har du jobbet med å få klienter i flere år, og de som kommer til deg ikke blir lenge - og du sitter igjen med følelsen av at de ikke er helt fornøyd, du bruker masse tid og krefter på å få praksisen din til å funke, men du får det ikke helt til - da må du vurdere om dette er noe for deg.

Du kan selv mene at evnene dine og kompetansen din er på topp, men du klarer av en eller annen grunn ikke å formidle dette til markedet ditt, og du klarer ikke å skape en nytteverdi blant klientene dine. Da er det på tide å finne på noe annet.

Jeg er opprinnelig utdannet lydtekniker, og blant musikere er det en ting som heter: "Don't quit your dayjob". Dette er et paradoks, for skal du lykkes med det du driver med, må du satse - og den eneste måten å tvinge deg selv til å bli dedikert til terapeutrollen er å se på det som din hovedgesjeft. Men skal du drive med dette på hobbybasis og ikke legge sjelen din i det, bør du ikke si opp den stillingen du allerede har.

Du blir ingen stjerneterapeut ved å jobbe 10% av tiden med faget, og du vil ikke kunne livnære deg på det, for det er endel praksiske ting som bremser deg opp - derfor må du satse. Men du trenger ikke å hoppe ut i det med en gang.

Snakk med arbeidsgiveren din, få muligheter for fleksitid eller redusert arbeidstid og start med å prøve å fylle en dag med klienter. Sørg også for at du har retrettmuligheter.

I følge statistikk går omtrent 50% av alle gründere konkurs i løpet av de første 4 årene, skjer det med deg må du ha evnen til å se hva du har gjort feil og starte på nytt.

Markedsføring er vanskelig, og det jeg kan si med sikkerhet er: Det du investerer i markedsføring er mest sannsynligvis ikke penger du får avkastning på, for som hovedpersonen i "Hodejegerne" sier; det som teller er ditt renomme.

Lykke til! 
   

   

Kartlegging gestaltterapi

Tidligere har jeg arbeidet med markedsundersøkelser i to ulike selskaper, begge steder var vi spesialisert på nettbaserte undersøkelser. Nå merker jeg at det er vekket en gryende nyskjerrighet for å undersøke nærmere noen av mine hypoteser innen gestaltterapi.

En spørreundersøkelse starter gjerne med at avsenderen har noe teorier og hypoteser rundt et emne, deretter må et spørreskjema utformes og målgruppen som skal besvares må identifiseres. Det er i prinsippet fire målgrupper jeg har identifisert, her i prioritert rekkefølge:

1. Ferdigutdannede gestaltterapeuter som er godkjent av Norsk Gestaltforbund, det vil si at de har tillatelse til å praktisere som terapeuter.
2. Befolkningen.
3. Klienter.
4. Studenter som går på Norsk Gestaltinstitutt.

Første målgruppe er relativt enkel å identifisere, for disse er listet opp på NGF's nettsider, og det er en drøy times arbeid å finne e-post adressene til mottakerne av undersøkelsen. Befolkningen er verre å få kontakt med, men jeg drodler litt rundt å kontakte min gamle arbeidsgiver som sitter på et panel over personer som deltar på undersøkelser om alt fra kjøp av vaskepulver til seksuelle vaner. Klienter er også en liten utfordring, og krever et samarbeid med de godkjente terapeutene, her er det spesielt viktig med diskresjon og taushetsplikt. Begge deler er egentlig ikke noen utfordring med riktig undersøkelsesverktøy, da anonymisering er en viktig funksjonalitet i løsningen. Den siste gruppen som er studenter regner jeg med vil være mulig å få tilgang på igjennom NGI, her er det bare snakk om å få aksept for ideen min.

Hypotesene

Min nyskjerrighet rundt disse fire målgruppene er basert på noen hypoteser, og flere vil nok komme på plass mens jeg utformer spørreskjemaene. Jeg skal prøve å liste opp noen av dem etter innfallsmetoden:

• Befolkningen har liten eller ingen kjennskap til gestaltterapi. 
• Gestaltterapi er alternativt, ikke et alternativ til psykoanalyse eller psykiatri.
• Vi vet ikke hva befolkningen assosierer med gestaltterapi.
• Gestaltterapi er lite synlig i det offentlige rom.
• Kritikk av f.eks høyt sykefravær, arbeidsmetoder i psykiatrien og annet kan benyttes til å fremme fordeler innen gestaltterapi.
• Det er få gestaltterapeuter som arbeider med faget som deres eneste yrke.
• Få gestaltterapeuter er ansatt som terapeut i offentlig helsevesen.
• Gestaltterapeuter har lik sosial bakgrunn og motivasjon for å arbeide med klienter.
• NGI sørger for at terapeutene er godt rustet til å arbeide med faget.
• Løsninger med veilledning sørger for god kvalitet og er et sikkerhetsnett for praktiserende terapeuter.
• Å få rekvisisjon til gestaltterapeut fra fastlege ville gjort det mulig for flere terapeuter å praktisere.
• En av de største utfordringene til en terapeut er å skaffe klienter.
• En annen utfordring er å ha lønnsom drift (overskudd).
• Forbundet kunne brukt mer tid på å markedsføre faget igjennom opplysningsarbeid, PR og lobbyvirksomhet mot sentrale myndigheter for å fremme våre interesser.
• Terapeutene har tro på at våre metoder virker for klientene.
• Klientene får nytteverdi av å gå i terapi, fra deres standpunkt.
• Betalende klienter har over gjennomsnittlig årslønn, f.eks over 400.000,- per år.
• Generelt er det veldig ulike grunner for hvorfor klienter oppsøker en terapeut i forhold til hvorfor de slutter eller eventuelt fortsetter i terapi.
• Studenter ved NGI har tro på at de skal kunne praktisere som terapeuter etter endt utdannelse.
• Studenter har også mange tanker rundt de samme temaene som praktiserende terapeuter opplever.

Vel, det er bare toppen av isberget - og jeg har sikkert utelatt en rekke viktige elementer som bør besvares av de ulike målgruppene.

Utfordringer

Det er noen helt klare utfordringer og risiko ved et slikt prosjekt.

En klar risiko er at jeg må få aksept for å gjennomføre prosjektet i regi av NGI og NGF for at den nødvendige anerkjennelsen i fagmiljøet skal finne sted. Det er selvfølgelig mulig for meg å gjennomføre dette på egenhånd, men for meg er det naturlig at både høyskolen og forbundet burde gjøre dette allerede. En annen risiko er at slike aktiviteter er gjennomført tidligere - men at erfaringene har vært dårlige og det er motstand mot å gjøre det.

Min erfaring etter 4-5 år med slike undersøkelser er også at det er en frykt for å finne ut og få bekreftet hva som er potensielle forbedringsområder. Ved å identifisere hva som er dårlig eller feil, skapes en forventning til å handle.

Det er også en utfordring for meg å gjøre dette mer eller mindre alene. Jeg har mulighet til å trekke inn noen av mine medstudenter, jeg har allerede diskutert dette med flere andre og fått inntrykk av at det er flere enn meg som ønsker å delta. I prinsippet ønsker jeg også å involvere noen flere som f.eks praktiserer som terapeut, forbundet og høyskolen.

Ikke minst er det en utfordring med det finansielle. Jeg må i det minste få tilgang til et undersøkelsesverktøy som har den funksjonaliteten som behøves. Skal det gjennomføres undersøkelser mot befolkningen har også dette en kostnad. Spørsmål rundt uhjulpen og hjulpen kjennskap til gestaltterapi og andre terapiformer (les: konkurrenter) er et sted å starte. For å kunne jobbe med dette over tid, må utvalget være representativt for den norske befolkningen og det krever minst 1000 respondenter fordelt på geografi, kjønn og alder.

Ønsker du å bidra?

Har du noen innspill til mine tanker rundt dette, føler motstand eller ønsker å være involvert - gi meg gjerne tilbakemelding i kommentarfeltet eller skriv en e-post til meg på jens.m.fossum@gmail.com

Konflikthåndtering

Psykolog Jan Atle Andersen har skrevet 14 regler for konstruktiv kommunikasjon, disse er i utgangspunktet utarbeidet som et sett med retningslinjer når han og likesinnede arbeider med konflikthåndtering på arbeidsplasser.

Vi mennesker har en tendens til å være uenige, og når denne motstanden til å være konfluent påvirker oss, ender vi av og til opp i konflikter. Jeg har vært igjennom en og annen konflikt, og ønsker derfor å presentere noen av disse reglene i en forenklet utgave.

Når du er i konflikt er det ok å vise dine følelser. Undertrykket sinne, irritasjon, hjelpesløshet og oppgitthet er helt vanlige følelser når du krangler med en annen. Fordelen ved at du viser dine følelser er at det blir rom til å bearbeide dem, understykker du dem går du på akkord med deg selv og løsningen du og din motstander kommer frem til blir som oftest et kompromiss - og konflikten tar seg opp igjen etter en tids stillhet.

En viktig del av å gå i terapi er å kunne være her og nå. Fokuserer du på alt som har skjedd tidligere, vil du ikke finne løsningen på det som plager deg her og nå. Da blir det ofte en større diskusjon rundt de ulike partenes virkeligoppfattelse, noe som også blir påvirket over tid. Vi innbiller oss at ting som nødvendigvis ikke ble sagt har skjedd, og legger mening i det som opprinnelig ikke var.

Det er få argumenter som kan fremstilles på en saklig måte hvis du fremlegger at du er frustrert, sint og sur - beskriver følelsene dine uten å henge deg for mye opp i eldre historie. Det er bare du som vet hva du føler!

En annen felle er å snakke for deg selv, bruk JEG - ikke de, man, en, du og alle de andre ordene vi skjuler oss bak. Er du forbannet, så si det - ikke prøv å projisere det over på noen andre. "Vi i familien" - fungerer ikke like bra som "Jeg mener". Se den du snakker med i øynene og tør å stå for det du mener. Det kan være særdeles ubehagelig - men du har ingen å skjule deg bak, det er dine egne meninger du skal formidle.

Velger du å tie, er det ingen som vil vite hva du mener - konflikten blir først og fremst med deg selv.

Ofte så eskalerer krangler fordi motparten forventer å få svar på sine spørsmål. Det er tillatt å spørre, men du kan ikke kreve å få svar fra motparten. Du må respektere motpartens valg til å kunne si nei.

Hvis du skal fortelle hva du mener, si det uten at du prøver å overbevise motparten - dere er i utgangspunktet uenige, og det skal som regel kraftig lut til å tvinge noen til å skifte mening. Fremlegg dine argumenter på en saklig måte, da er det større mulighet for at motparten respekterer dine meninger og lar seg påvirke hvis det du sier gir mening.

Ikke still spørsmål hvis du har en mening, en vanskelig oppgave - men når vi stiller spørsmål og har meninger om temaet, har vi en tendens til å skjule våre egne meninger bak spørsmålets innhold og hvordan det blir stilt.
Fortell hva du trenger i stedet for å bebreide andre, i stedet for å si "Du ser meg ikke", mener du sannsynligvis "Jeg trenger å bli sett av deg".

Ikke minst, det er lov å feile - prøv å ignorere at du eller din motstander opptrer keitete, uttrykker seg på feil måte og feiler, det er ikke menneskelig å være perfekt.

Vel, nå har vi fasiten - da er det bare å trene på disse enkle tipsene og slutte å krangle?!