mandag 21. februar 2011

Når forandring ikke fryder...

Denne uken er det pappaperm på hytta. Samboeren min har ferie fra mammapermen sin...

I bokhylla fant jeg en bok som heter "Når forandring ikke fryder..." av Per Anders Nordengen.
Den er en enkel bok, med et enkelt budskap:

En ting er helt sikkert, nemlig at det alltid vil komme forandringer - og det som skiller oss mennesker er ofte hvor gode vi er til å takle disse forandringene. Forfatteren har praktisert som prest og jobber i følge beskrivelsen i boken som rådgiver i endringsprosesser i næringslivet.

I næringslivet kan en endring være organisatorisk og kanskje bety at dine arbeidsoppgaver blir forandret eller i værste fall bety at du mister jobben. Det siste har jeg (nesten) opplevd to ganger, første gangen så jeg at forandringen kom - og jeg byttet jobb akkurat da selskapet jeg jobbet i måtte legge ned og ble oppkjøpt av en konkurrent. Siste gangen skjedde det mer drastisk, men jeg opplevde det ikke som noe traumatisk da jeg var så heldig å få meg ny jobb umiddelbart.

Men dessverre kan det være slik at jeg i fremtiden kommer i en situasjon der jeg mister jobben, og som Per Anders beskriver i boken sin - kan jeg forestille meg at dette vil oppleves som en sorgprosess.
Vi mennesker ønsker å føle oss verdsatt, og det ville oppleves som et nederlag for meg å få beskjeden om at min kompetanse ikke lengre er verdifull nok for bedriften - eller at andre med lengre anisiennitet vil fortsette, men at jeg først blir permitert og deretter sagt opp.

I en slik situasjon vil min evne til å gjøre noe ut av denne endringen være utslagsgivende for hvordan sorgen vil oppfattes. Hvis jeg hadde sett mulighetene midt i alt sammen, kunne jeg kanskje funnet meg en ny retning i livet eller endelig fått muligheten til å redefinere mine prioriteringer og se fremover.

Det er selvfølgelig mulig å føle seg både forbigått og lite verdsatt på jobben hvis man får en annen stillingsbeskrivelse eller helt nye arbeidsoppgaver. Disse kan føles tredd ned over hodet på deg, og du kan føle hele situasjonen som urettferdig. En slik endring kan jo også være eller oppleves som en degradering.

Mitt møte med ulike sjefer, både toppledere og mellomledere i ulike situasjoner der en eller flere har måtte bli sagt opp, har vært relativt ulik. En god leder klarer i en slik situasjon å formidle det dårlige budskapet på en god og forståelig måte, tillate at personer reagerer og respektere dette - uten å gi falske forventninger og hjelpe sine ansatte å opprettholde sitt eget selvbilde. Jeg har sett sjefer som har taklet å gi en ansatt sparken på en verdig måte i noen få tilfeller - men dessverre er sjefer også mennesker, og takler ikke alltid en slik ubehagelig situasjon på den beste måten.

I den siste arbeidssituasjonen, der arbeidsgiveren min måtte gi hele salgskorpset valget mellom å starte som selvstendig næringsdrivende som partnere eller få en sluttpakke og finne en ny arbeidsgiver - fikk vi benyttet de kanalene som var tilgjengelige den gangen. Min sjef og jeg hadde gode samtaler etter at beskjeden ble gitt, jeg brukte tillitsvalgt til praktiske spørsmål og selskapets advokat. Vi hadde også en avtale om privat forsikring, som gjorde at jeg kunne bruke inntil 10 timer med en psykolog for å stake ut kursen videre. I tillegg kunne jeg benytte meg av venner og familie til både støtte og praktiske råd.

Slike endringer kommer ofte uventet, selv om vi i etterkant kan si at de ikke var noen overraskelse. Vi kan miste noen kjære, bli syke, separere eller skille oss fra en partner og en rekke andre større ting. Mitt budskap her er ikke at du skal være sterk og jobbe deg igjennom forandringen i stillhet, men bruk deg selv som din beste motivator - ta med deg råd av de du selv velger å rådgi deg med, og oppsøk gjerne en terapeut for å finne ut av alle de vanskelige tingene du ikke ønsker å snakke med andre om.

"Ingen lever på en øde øy. Vi lever ikke alene, adskilt fra andre mennesker. Hvem er jeg og hva jeg gjør, påvirker andre mennesker. Og andre påvirker meg. Derfor et ethvert samvær med andre mennesker en utfordring. Jeg kan bryte ned eller bygge opp. Jeg kan velge å møte mine medmennesker og mine kolleger med likegyldighet, kritikk og et kaldt blikk. Eller jeg kan velge å styrke andres selvbilde ved å gi dem oppmuntring, bekreftelse og varme."
(Fra "Når forandring ikke fryder" av Per Anders Nordengen.)

onsdag 16. februar 2011

Lytte

Jobben min i dag handler mye om å lytte, men også i stor grad av å si de rette tingene på rett sted i et møte eller en presentasjon.

Å bruke ørene til å lytte er vanskeligere enn mange tror.

Ofte hører jeg om personer som er "gode til å lytte", og jeg undrer på hva det er som kjennetegner en god lytter? Sannsynligvis ser de ganske lik ut som meg, ørene deres er muligens både litt større eller mindre enn mine - og mange vil si at de er av det motsatte kjønn.

Evnen til å høre lyd er noe de fleste har, men det er flere som har utfordringer med hørselen enn det man skulle tro. Hørselskader som både er medfødt og forårsaket av forskjellige grunner blir mer og mer vanlig. Vi lever i en verden full av støy og bråk - der lavfrekvente lyder kan skape et enormt press på ørene over tid og skape svekket hørsel.

Selv har jeg en svak hørselsfeil etter militæret, der jeg brukte mye av tiden min med øret ca 10 centimeter fra et bombekasterrør som gikk av med rundt 160 dB. Jeg satt på venstre side av røret, så hørselssvikten min er på høyre øre. Mange dytter hodetelefoner langt inn i øregangen og hører på høy musikk hele dagen, andre går på konsert og hører piping i ørene i flere dager etterpå.

Har vi forutsetningene til stede for å høre hva som blir sagt og ikke er en god lytter - da ligger "hørselsfeilen" på innsiden av kraniet.
Hvis den du skal lytte til er dønn kjedelig, da er det jo veldig vanskelig å få med seg hva som blir sagt. Jeg har det ihvertfall slik, og opplever det spesielt når jeg er på et foredrag og den som prater ikke inspirerer meg i det hele tatt.

Andre ganger jeg er en dårlig lytter er når jeg er forbannet, da er det viktig for meg å få ut mitt budskap i stedet for å høre etter hva den annen part har å si.

Jeg er kanskje dårligst til å lytte når jeg er veldig engasjert, spesielt hvis det er et emne jeg selv mener jeg kan masse om. Da er jeg mer fokusert på å være smart og si flotte ord, leke med setninger og artikulere. Hva andre sier tilbake, kan ofte være det samme.

Heldigvis lykkes jeg i jobben min, så jeg antar at jeg er ganske god til å lytte - og en av de tingene jeg har lært mye av i løpet av det første året på NGI er å bli bedre på å høre etter - og dermed også følge med på hva andre personer sier.

Det er en ting jeg har ekstrem awareness på til tider, og jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre til å lytte i de tilfellene der jeg tidligere har vært spesielt svak. Bare det at jeg har blitt oppmerksom på at jeg må lytte til hva andre sier, gjør at jeg blir en bedre lytter.

Om en drøy time skal jeg til en kunde som er litt misfornøyd, det skjer i de fleste kundeforhold på et tidspunkt - akkurat som i andre relasjoner. Da skal jeg lytte til misnøyen og forsøke å stille spørsmål som går litt mer i dybden, for er det en ting som jeg er helt sikker på - vi kommer til å bli enige igjen.

Siden jeg er i det møtet som rådgiver og kundeansvarlig, har jeg også min egen agenda - og trikset er å få kommunisert den på riktig måte. Klarer jeg det, vil mitt forslag gi en fordel for begge parter. De betaler oss for å utbedre problemet, vi løser et behov for dem.

Ha en god dag!

tirsdag 8. februar 2011

Empati?


Skal du praktisere som gestaltterapeut er det viktig å ha empatiske egenskaper for å i det hele tatt benytte seg av teorien i faget. En viktig del av å være terapeut er å kunne ha kontakt med klienten og empati er viktig for at dette skal kunne skje.

For de som har sett den meget underholdende serien Dag blir den manglende evnen til å ha empati for sine klienter et av de humoristiske virkemidlene som serien benytter. En samlivsterapeut som mener at mennesker burde være alene ville nok i virkeligheten fort gått tom for klienter hvis han hadde vært god på å formidle sin egen agenda. Men Dag har jo et brennende ønske om å slippe å treffe klienter og blir like irritert hver gang en ny dukker opp.

Dag har også en flaske whisky stående bak en stolpe på kontoret, og tar seg en dram for å dempe trykket litt. Som kommende terapeut ville jeg nok rådet Dag å oppsøke en kollega og få luftet ut litt av sin aversjon mot andre mennesker, men (heldigvis) er dette en fiktiv person som ikke praktiserer. En tekstforfatter jeg jobbet sammen med i et reklamebyrå sa en gang: "Hvis noen skriver om en hendelse som virker for utrolig til å være sann, så er det faktisk en mulighet at det man beskriver i større eller mindre grad har skjedd en eller annen gang."

I serien "Koselig med peis" møter vi på en gestaltterapeut som har en litt annerledes tilnærming til fagområdet. Hun tyr til et temmelig godt virkemiddel for å få sin klient på gli, nemlig å sjenke henne på rødvin. For de fleste som har vært på fest kan vel kjenne seg igjen at vi blir gode til å snakke med både kjente og ukjente etter et par glass i hvert bein?

Deretter er det snakk om å fødes på ny, en tanke som sikkert flere ville synes godt om - for det er jo ingenting som å reinkarnere seg selv til å bli et bedre menneske uten all den skitne ballasten og historien man drar med seg i sekken. Etter en kort introduksjon og veilledning blir det virkelig snakk om en opplevelse av de store dimensjoner! Terapeuten nærmest tvinger klienten inn i en tova livmor, setter på musikk som skal simulere lyder som et barn hører fra livmoren og fødselen skal sette i gang. Klienten fødes på ny, og gir jordmoren en rak høyre - for så å få igjen med samme mynt.

Vakkert!