torsdag 16. desember 2010

SAD - Seasonal Affective Disorder

På nettstedet http://www.mentalhelp.net/ blogger en rekke psykologer og terapeuter om ulike tema rundt psykoterapi.

Jeg kom over en interessant artikkel skrevet av Dr. Allan Schwartz om SAD (Seasonal Affective Disorder).

I høytider, spesielt julen - blir vi gjerne minnet på personer vi har mistet i løpet av året som gikk eller tidligere. Du legger kanskje merke til at det er en person rundt bordet som mangler, eller blir oppmerksom på at du faktisk ikke har noen å feire høytiden med.

Gå inn på siden og les mer om dette spennende temaet her

søndag 5. desember 2010

Ulike terapiformer

I det siste har jeg tenkt mye på hvilke forskjellige terapiformer som finnes på det norske markedet som gestaltterapeuter "konkurrerer med". På jobben ville jeg muligens satt opp en såkalt SWOT analyse der jeg hadde analysert styrker, svakheter, muligheter og trusler fra de ulike konkurrentene - men jeg er redd min analyse ville blitt overfladisk og særdeles feilaktig siden jeg bruker kort tid på å orientere meg. Men det er kanskje nytteverdi i at jeg samler det jeg har skrevet i kort form her på bloggen.

Psykiater
En psykiater er en lege som etter seks års grunnutdanning ved et medisinsk fakultet på et universitet og halvannet års praksistjeneste (turnus), har videreutdannet seg i minst fem år i psykiatri. Alle leger har psykiatri som en del av grunnutdanningen. Videreutdanningen/spesialiseringen foregår ved at man arbeider som lege under veiledning på forskjellige psykiatriske behandlingsavdelinger samtidig som en følger et strukturert undervisningsopplegg. For å bli psykiater må man også ha tre års psykoterapierfaring med veiledning. Videreutdanningen for andre legespesialiteter skjer på tilsvarende måte (indremedisiner, nevrolog, kirurg, øyenlege etc).
For mer info, se: http://no.wikipedia.org/wiki/Psykiatri

Psykolog
En psykolog har, i sin seks-årige grunnutdanning ved et universitet, opplæring i både normalpsykologi og i klinisk psykologi. Psykologer kan deretter spesialisere seg i klinisk psykologi (bli psykologspesialist) ved å i løpet av fem år følge bestemte videreutdanningskurs, skrive en vitenskapelig artikkel, og jobbe som psykolog. Psykologer har ikke legeutdannelse, og kan i Norge eller i de fleste andre land ikke skrive ut medikamenter. Arbeidsoppgavene er som f.eks utredningsarbeid og samtalebehandling/psykoterapi.
For mer info, se: http://no.wikipedia.org/wiki/Psykiatri

Psykiatrisk sykepleier
En psykiatrisk sykepleier er en sykepleier som har spesialisert seg innenfor psykoterapi. Spesialisering skjer etter at sykepleiernen har jobbet i noen år. For de fleste spesialutdanningene er det krav om to års klinisk erfaring som sykepleier før en kan begynne på videreutdanning. Utdanningen skjer i regi av høgskolene og er på oppdrag fra sykehusene. Utdanningen tar fra 1,5 år til 2 år. Som psykiatrisk sykepleier skal du hjelpe folk som opplever psykiske problemer

Sykepleiere samarbeider nært med andre grupper i helsetjenesten, blant andre leger, ambulansearbeidere, fysioterapeuter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og andre helseprofesjoner. Det viktigste samarbeidet er naturligvis mellom sykepleieren og pasienten.
Kilde: http://www.studenttorget.no/index.php?show=5192&expand=4631,5192&yrkesid=259

Gestaltterapi
Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi.
Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill.

Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG - DU forhold.

For å bli gestaltterapeut må man gå et fireårig studie ved den private Høyskolen Norsk Gestaltterapi institutt AS (NGI). Studiet er på deltid.

Gestaltakademiet i Kristiansand utdanner også gestaltterapeuter ved et fireårig studie. Denne skolen er ikke godkjent for studielån og stipend igjennom Lånekassen.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gestaltterapi. Jeg har kortet kraftig ned på forklaringen.
http://www.gestaltakademiet.no/

NLP (Nevrolingvistisk programmering)
NLP er ment bygget opp rundt nevrologi, lingvistikk og programmering. Den nevrologiske delen representerer først og fremst sansene og hvordan vi danner meninger og handler på bakgrunn av disse meningene. Den lingvistiske delen ordner tanker, adferd og kommunikasjon med andre.

Artikkelen på Wikipedia er ikke selvforklarende for meg, men slik jeg forstår NLP kan man igjennom verbalt og ikke-verbalt språk omprogrammere følelser om et vanskelig emne.
Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/NLP

Man kan utdanne seg til NLP Practitioner ved å gå et kurs over 15 dager der man dekker 5 moduler.

Etter dette kan du ta NLP Master Practitioner som er 5 nye moduler over 15 dager og slik jeg forstår det må du ha gjennomført 20 timer med coaching før du kan ta denne videreutdanningen.

For å bli Certified Coach må du ta 4 moduler a 3 dager, bruke en mentor i 10 timer og ha 125 timer coaching praksis.

Slik jeg forstår det er NLP ingen beskyttet tittel og det er utfordringer med opphavsrett og muligheten til å praktisere som coach med NLP tilnærming uten en formell utdannelse.

Psykodrama
Psykodrama er en terapeutisk kreativ metode for arbeid med mennesker i grupper og enkeltvis. Psykodrama betyr oversatt fra gresk ”sjel i handling” . I psykodrama tar man i bruk kreativiteten og ressursene i hver enkelt person slik at man kan utvikle seg mot en sannere forståelse av seg selv og sitt liv og finne nye måter å forholde seg til seg selv og andre på.

Metoden brukes bl.a innen selvutvikling og terapi, veiledning, coaching, pedagogikk, teaterinstruksjon og rolleutvikling og innen organisasjonsutvikling og teambuilding.

Psykodrama kan brukes ved kommunikasjonsproblemer, konfliktløsing, oppbygging av selvtillit, for selvinnsikt, indre frigjøring, kreativitetsutvikling, avhengighetsproblematikk, parterapi, familieterapi, faglig veiledning, forbedring av arbeidsmiljø osv.

Teknikkene kan hjelpe enkeltpersoner og en gruppe til å åpne opp for nye perspektiver. Metoden viser seg å være godt egnet til konfliktløsning, fordi filosofien bak metoden er ressursorientert og bærer i seg dyp innsikt i gruppeprosesser.

Mange av teknikkene innen psykodrama benyttes også i andre terapiformer, spesielt innen gestalterapi.

Norsk Psykodrama Institutt (NPI) og Norsk Psykodrama Akademi tilbyr dette som et deltidsstudie på tre nivåer:

Grunnutdanning: 2-årig grunnutdanning – psykodrama-assistent.

Lederutdanning: 3-årig videreutdanning – psykodramaleder/profesjonsstudie; kompetanse til å lede psykodramagrupper.

Regissørutdanning: 2-årig påbygging – psykodramaregissør/psykodramaterapeut; kompetanse til å veilede psykodramaledere på oppgaver.

Studiet består av samlinger med ulik innhold og lengde, egen praksis, skriftlige oppgaver og veiledning.


Å bruke personer tilknyttet et trossamfunn som terapeut
En prest, kirketjener, pastor, imam, munk eller hvilken som helst annen person som er tilknyttet ditt trossamfunn har lenge vært et fullgodt alternativ til terapi. Psykoanalyse og psykoterapi har mye til felles med åndelige retninger og er basert på mange av de samme filosofiske teoriene som mange religioner har felles.

Å si at en prest har den samme rollen som en terapeut er vel kanskje å ta i, siden religionen ofte vil være en rød tråd når man går til en slik person for å snakke om sine utfordringer - men en imam har en stor fordel fremfor en terapeut siden det ikke er "så farlig" å gå og snakke med han.

De vil ha mye erfaring med å takle spesielt sorg, noe som ofte bringer klienter inn i terapirommet. Før i tiden var vel presten det nærmeste vi kunne komme en ekteskapsrådgiver i dette landet, og for mange er det fremdeles slik.

Andre terapiformer
Det er ikke rart markedet for terapi kan fremstå som noe vanskelig å orientere seg i, for det finnes jo en terapiform for enhver alternativ sjel. Det blir en for stor oppgave for meg å skrive om alle mulige terapiformer, noe jeg egentlig ikke er interessert i å gjøre heller. Jeg ønsker å skrive om de mest kjente og ikke minst mest brukte terapiformene som finnes og som det er mulig å ta en utdannelse innen.

Med hensikt har jeg ikke tatt med behandlingsformer som etter min mening er for å kurere et sykdomsbilde, der pasienten lider av noe rent fysisk (f.eks Aromaterapi og Homeopati) eller former for terapi som krever medfødte evner (f.eks Healing) og alle avarter som inneholder massasje eller annen berøring som en vesentlig del av behandlingen.

Å være coach er ingen beskyttet tittel, så enhver person med livserfaring innen et spesialfelt kan i praksis sette i gang med å coache andre, men det finnes derimot flere utdanningsinstitusjoner som gir deg tittelen coach, NGI er et av disse alternativene.

Gi meg tips hvis det finnes terapiformer som burde vært med i dette innlegget.

Kilder: (Wikipedia, Studenttorget.no, Alternativ.no)