søndag 28. november 2010

Hva får personer til å oppsøke en terapeut?

Når jeg forteller andre at jeg går på studiet for å bli psykoterapeut, får jeg ofte spørsmål om hva det egentlig er - noe jeg mer eller mindre forklarer med at "det er det samme som en psykolog". Senere har jeg planer om å skrive litt om de forskjellige typene terapi man kan velge, men akkurat nå har jeg nok med å forstå hva gestaltterapi er og prinsippene og teoriene rundt dette.

Mange som oppsøker en terapeut har ofte opplevd noen av disse symptomene på forhånd:
- Søvnmangel.
- At man drikker mer enn normalt.
- Depresjon og/eller at man føler seg sliten, lei seg, håpløshet, bekymring og lignende.
- Nervøsitet
- Konflikter med personer i sine nære relasjoner, dette kan være f.eks med sin partner, familiemedlemmer eller på arbeidsplassen. Et foreliggende eller gjennomført samlivsbrudd er helt klart en slik konflikt.
- Tap av noen som står deg nær.

I Norge er det lagt opp til at vi oftest tar kontakt med vår fastlege hvis vi er fysisk syke, dette er også ofte den første personen vi snakker med om disse symptomene som er beskrevet over. En fastlege kan skrive en rekvisisjon til en psykolog eller andre spesialister hvis hun tror det er mulig å sette en diagnose.

http://www.psykol.no/ var det totalt 5789 autoriserte psykologer (tallene er fra Januar 2008) i Norge, og det er gjerne disse en fastlege kan sende deg videre til. Antallet psykologer som er tilgjengelig for å ta i mot nye pasienter vet jeg lite om, men ut fra informasjon fra personer jeg har snakket med kan det være vanskelig å finne en psykolog som har mulighet til å ta deg imot med en gang. Er din diagnose kritisk og en fare for egen helse eller andre finnes det selvfølgelig måter å få behandling, men nå ønsker jeg å fokusere på "normalnevrotikerne" - vi som har et behov for å snakke med en fagperson for å få løst diagnosen uten at "det går på helsa løs".

Noen av oss har forsikringer som gjør at vi kan oppsøke en psykolog eller annen spesialist, endel har dette igjennom arbeidsgiveren - her er selvfølgelig det en hensikt fra deres side at du som arbeidstager helst ikke skal bli sykemeldt - og blir du det ønsker de at du skal komme tilbake i arbeid så snart som mulig. NIMI, Hjelp24 og endel andre selskaper har tilbud til bedrifter om dette også igjennom bedriftshelsetjenesten.

Er du i en situasjon der du trenger hjelp, vil du som andre "syke" muligens oppsøke alternative former for psykoterapi - noen får muligens ikke en rekvisisjon videre av sin fastlege, føler ikke at den terapeuten de har gått til har klart å hjelpe dem - eller sitter rett og slett og funderer på om terapi kan være noe for deg.

Da benytter du kanskje som meg nettet til å oppsøke informasjon?
Ved å google "terapi" eller noe lignende kommer det mange treff opp - og noen av disse kaller seg Gestaltterapeuter. Ordet i seg selv er et vanskelig begrep, gestalt har ingen norsk mening og er brukt fordi retningen hadde sin opprinnelse med en tysker ved navn Fritz Perls. (Flere steder på denne bloggen har jeg forsøkt å forklare hva dette er, når jeg føler jeg har funnet en god definisjon, skal jeg lime inn en link her.)

I følge Norsk Gestaltterapeut Forenings nettsider er det ca 350 praktiserende Gestaltterapeuter i Norge, og det blir årlig utdannet ca 70 nye fra NGI.

Jeg har vært inne på endel av nettsidene til disse, og det er vel ingen som kan beskylde denne gruppen terapeuter for å ha "sort belte i markedsføring". Mulig jeg kaster stein i glasshus her, siden jeg sitter og blogger på en helt enkel plattform, uten fokus på hverken design eller å ha et innhold som har noen god struktur. Men planen min er nok å få laget en nettside den dagen jeg skal starte med egne klienter, og forhåpentligvis vil denne være et hakk bedre enn normalen.

Da blir jo det neste spørsmålet hvordan disse får tak i klienter, siden det kan være litt vanskelig å skjønne hva de driver med ut fra nettsidene?

En utfordring med å utdanne seg til å bli Gestaltterapeut er at inntil 2003 var dette et studie som ikke var godkjent for å motta studielån og stipend fra Statens Lånekasse - men heldigvis har Norsk Gestaltinstitutt blitt godkjent som en privat Høyskole og dermed har studiet blitt lettere tilgjengelig for de som ønsker dette som en utdannelse. Det stilles krav til søkeren om erfaring fra å jobbe med mennesker, og veldig mange som søker skolen kommer fra helsesektoren.

Norsk Gestaltforening (NGF) jobber på vegne av sine medlemmer for å gi dem bedre rammevilkår og øke kjennskapen til terapeutformen i Norge, men sannheten er nok at skal man klare seg som praktiserende gestaltterapeut må man nok bruke de virkemidlene man har til rådighet å skaffe seg klienter. Å sette inn annonser, dele ut flyveblader, bruke nettverket sitt - alle disse tingene må man gjøre. En utfordring for mange er nok at skal man få en god nettside, er det en del ting som må på plass - og "Hvermansen" vet som regel lite om design, innhold på nett, søkemotoroptimalisering og slike ting.

Det flotte med terapiformen er at den oppleves som veldig personlig for klienten, en gestaltterapeut er engasjert i sin pasient på en unik måte, dette kan jeg sikkert beskrive nærmere senere. Siden starten av NGI i 1986 har det vært en rekke enkeltindivider som har jobbet hardt med å skaffe seg klienter og gi terapiformen et godt rykte - dermed er det nok "word of mouth" og anbefalinger fra personer som har erfaring med psykoterapi som gjør at nye potensielle klienter ringer en gestaltterapeut og avtaler en time.

Når du er ute og leter etter noen å snakke med, finnes det selvfølgelig en haug med andre alternativer på markedet - og vi er alle ulike med ulike behov, så tipset mitt er å ta en telefon til den personen som driver med terapiformen som du har tro på at passer til deg - får du ikke en god følelse med hvordan du blir mottatt, ta en telefon til - det er mange å velge mellom. Fortell kort om hvorfor du tror du trenger hjelp og er kjemien med personen til stede, så ta sjansen og prøv. Bruk gjerne denne siden for å finne godkjente terapeuter: http://ngfo.no/index.php?site=default/473

Kostnadene for terapi varierer, men det er som regel verdt det - kanskje livet blir enklere å takle?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar